Samordna opptak

Informasjonsteknologi: Informasjonsteknologi og informatikk

Land- og havbruk: Landbruk, husdyrfag, fiskeri, akvakultur, jordbruk, skogbruk

Idrettsfag: Idrettsfag, kroppsøving, friluftsliv

Historiefag: Historie, religion, idéfag, filosofi, arkeologi

Språkfag: Språk, litteratur

Estetiske fag: Estetiske fag, kunst, design og musikk

Helsefag: Medisin, odontologi, sykepleie, sosionom, barnevern, vernepleier, farmasi, bioingeniør, ortopediingeniør, radiografi, tannpleie

Pedagogiske fag: Pedagogikk, spesialpedagogikk

Reiselivsfag: Reiselivsfag og hotellfag

Lærerutdanninger: Barnehagelærer, grunnskolelærer, faglærer, yrkesfaglærer, lektor, trafikklærer

Samfunnsfag: Samfunnsfag, psykologi

Realfag: Matematikk, kjemi, biologi, fysikk

Mediefag: Journalist, bokbransjefag, bibliotekar, film og TV

Teknologiske fag: Ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, maritime fag/nautikk

Økonomi- og administrasjon: Økonomi, administrasjon, og ledelse

Juridiske fag: Juridiske fag, rettsvitenskap, politiutdanning, toll

Søkere til Samordna opptak har mulighet til å sette opp opptil 10 studieprogrammer, i rangert rekkefølge, i søknaden sin. En enkelt søker kan ha søkt på flere studieprogrammer innefor samme utdanningsrområde. Derfor viser vi utviklingen i søkertall nasjonalt men i førstevalgssøkere - søkere som har et studium 1. prioritet - når vi bryter ned tallene på utdanningsområder og -typer. Ved å kun se på førstevalgssøkere, sørger vi for at hver enkelt søker bare telles en gang i hvert utdanningsområde.

Overordnet sett ser vi at antallet planlagte studieplasser øker sakte men sikkert over tid - med omtrent 500 flere studieplasser i år sammenlignet med fjoråret. Vi ser imidlertid ikke en tilsvarende økning i antallet søkere til samordna opptak på nasjonalt nivå. Antallet søkere har holdt seg stabilt rundt 130-140 000 søkere siden slutten på koronapandemien.

På de enkelte utdanningsområdene ser vi imidlertid varierte utviklingstrekk. Blant annet har det vært en vedvarende nedgang i førstevalgssøkere til lærerutdanningene siden 2019. Nedgangen ser ut til å fortsette i år, men er ikke like stor etter 2023 - der antallet førstevalgssøkere falt med nesten 40 prosent mellom 2019 og 2023, er tilsvarende nedgang for perioden 2023-2025 kun rundt 6 prosent. Merk at det i juni 2024 ble vedtatt i Stortinget at lærestedene kan søke om dispensasjon fra karakterkravene for lærerutdanninger. Dette gjelder også i årets opptak. Totalt 35 lærerstudier på 12 læresteder fått dispensasjon fra kravene, enten for alle nivåkravene eller kravene i matematikk (se forskrift om opptak til høyere utdanning for detaljer).

Vi ser samtidig en nedgang på 22 prosent i førstevalgssøkere til informasjonsteknologi-fag siden 2024, etter en periode med sterk vekst (2016-2020) og vedvarende høyt antall førstevalgssøkere i perioden 2020-2024. Videre ser vi vedvarende økning i førstevalgssøkere til studier innen økonomi og administrasjon siden 2019. Denne økningen fortsetter i 2025 (1 prosent opp), selv om økningen i førstevalgssøkere ikke er like stor som for perioden 2022-2024 (ca. 32 prosent opp).Økonomi og administrasjon er også området med flest planlagte studieplasser i nye studier i 2025 (410 studieplasser), og nesten 2500 av førstevalgssøkere til utdanningsområdet går til disse nye studiene (nesten halvparten av disse igjen går til nye studier ved NTNU).

For pedagogiske fag så vi en nedgang i førstevalgssøkere på 24 prosent fra 2021 til 2022. Siden 2022 har imidlertid søkertallene vært stabile, og vi ser ikke store endringer heller i 2025.

Utdanningsområdet med flest førstevalgssøkere i 2025 er helsefag, som står for rundt en fjerdedel av alle søkerne, tett etterfulgt av økonomi og administrasjon, som står for rundt 18 prosent. Deretter kommer samfunnsfag, teknologiske utdanninger, og jusutdanninger, som står for henholdsvis 12, 10 og 7 prosent av søkerne i 2025.

Ser vi imidlertid på hvilke utdanningsområder det er størst konkurranse om plassene er bildet et litt annet. “Konkurranse om plassene” definerer vi her som førstevalgssøkere per planlagte studieplass. Det er klart størst konkurranse på jusutdanningene, med et snitt på 4,7 førstevalgssøkere per plass. Pågangen er deretter noe lavere men fortsatt rimelig høy på helsefag (2,8), samfunnsfag (2,6), økonomi og administrasjon (2,5) og mediefag (2,5).

I mange av tilfellene er det enkeltstudier med høy konkurranse som drar opp gjennomsnittet. For jusutdanningene ser vi blant annet at studiet Toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) har henholdsvis 15,9 og 10,1 førstevalgssøkere per plass. For helsefagene skiller blant annet medisinstudiet ved UiO (19,4), deltidsstudiet for sykepleie med studiested Orkland for Nord Universitet (17,2) og Paramedisin ved UiS (11,3) seg særlig ut. For samfunnsfag er det profesjonstudiet i psykologi (16,2) og årsstudium (15,9) og bachelor i krimonologi (15,1), alle ved UiO, som skiller seg ut med særlig høy konkurranse.

Se her for en fullstendig oversikt over alle studier i 2025, inkludert institusjons- og utdanningsområdetilhørighet og førstevalgssøkere per studieplass.

I år ser vi en sterk økning i førstevalgssøkere til sykepleie- her har antallet førstevalgssøkere gått opp ca. 40 prosent siden i fjor, fra 9943 til 13885 søkere. Dette er det høyeste tallet førstevalgssøkere de siste fem årene, og er en skarp reversering av nedgangen vi så i perioden etter pandemien. Samtidig ser vi bare en minimal økning i antallet planlagte studieplasser, fra 5419 i 2024 til 5467 i 2025. I sum indikerer dette at interessen for sykepleiestudier, og også konkurransen om studieplassene, har økt. Merk at fra og med årets opptak ble karakterkravene for sykepleierstudiene om minst 3 i norsk og matte fjernet.

I årets opptak er det totalt 47 sykepleierstudier. 7 av disse studiene er nyopprettede for i år, og 6 av 7 av disse er deltidsstudier. Totalt er 13 studier og 530 av de planlagte studieplassene deltidsstudier, omtrent 10 prosent av studieplassene på sykepleie. Dette er en oppgang fra omtrent 6 prosent i 2024. Siden det totale antallet planlagte studieplasser bare har økt marginalt, er det dermed en forskyvning mot flere deltidsutdanninger for sykepleie i år. Omtrent 1500 av førstevalgssøkerne til sykepleie søker til studier som er nye i 2025.

Økningen i førstevalgssøkere til sykepleie er ikke lik på tvers av studieprogrammer eller regioner. Blant de 40 studiene som det var mulig å søke på både i 2024 og 2025, har over halvparten en markant økning førstevalgssøkere på mellom 20-50 prosent sammenlignet med fjoråret. Mange av disse er imidlertid små studier, men på den klart største sykepleierutdanningen, ved OsloMet, er økningen i førstevalgssøkere på hele 37 prosent. For 10 av sykepleierstudiene er antallet førstevalgssøkere enten stabilt eller moderat økende (under 20 prosent), og for 5 studier ser vi en nedgang i søkertallene.

Fra et regionalt perspektiv ser vi oppgang i førstevalgssøkere til sykepleie ved studiesteder i alle fylker bortsett fra Finnmark (-10 prosent). Fylket med størst oppgang er Nordland (+80 prosent), etterfulgt av Akershus (+67 prosent). Vi ser også en sterk økning i førstevalgssøkere til Rogaland (+51 prosent), Trøndelag (+51 prosent) og Innlandet (+50 prosent).

For utdanningstypene innenfor helse ser vi blant annet at det ikke overraskende er vedvarende høy konkurranse om studieplassene på medisinutdanningene, og 2025 er ikke et unntak. Tallet førstevalgssøkere til disse utdanningene er også stabile over tid med en moderat økning på rundt 23 prosent siden 2015.

Andre utviklingsmønstre det er verdt å merke seg er fortsatt nedgang i førstevalgssøkere til barnevern (ned 39 prosent siden 2020) og vernepleie (en tilbakegang til 2015-nivå i 2025, etter en periode med vekst frem til 2021).

I juni 2024 ble det vedtatt i Stortinget at lærestedene kan søke om dispensasjon fra karakterkravene for lærerutdanninger. Dette gjelder også i årets opptak. Totalt 35 lærerstudier på 12 læresteder fått dispensasjon fra kravene, enten for alle nivåkravene eller kravene i matematikk (se forskrift om opptak til høyere utdanning for detaljer).

For lærerutdanningene ser vi tegn til at den nedadgående trenden i førstevalgssøkerne de siste årene har blitt bremset og, for grunnskolelærerutdanningene, reversert i årets opptak. For grunnskolelærer 1-7 (GLU 1-7) ser vi en moderat økning i førstevalgssøkere på ca. 14 prosent siden fjoråret, etter en nedgang på 31 prosent siden 2022, i kjølvannet av pandemien, og en total nedgang på 37 prosent mellom 2015-2024. For grunnskolelærer 5-10 (GLU 5-10) ser vi også en moderat økning på ca. 15 prosent. Her er imidlertid antallet førstevalgssøkere fortsatt svært lavt, og bemerkelsesverdig i at antallet førstevalgssøkere også i 2025 er lavere enn antallet planlagte studieplasser. Lektorutdanningene fortsetter å stabilsere seg rundt historiske bunnivået de nådde i 2023, etter et fall i førstevalgssøkere på 48 prosent mellom 2018 og 2023. Antallet førstevalgssøkere til barnehagelærerutdanningene fortsetter å synke også i år, og har som GLU 5-10 ligget under antallet planlagte studieplasser siden 2023.

For de teknologiske utdanningene ser vi i 2025 en fortsatt sterkt økning i førstevalgssøkere til de maritime utdanningene - her har antallet førstevalgssøkere økt 185 prosent i perioden 2016-2025. Her ser vi størst konkurranse på utdanningene Nautikk samt Shipping Management på NTNU, der det er over 6 førstevalgssøkere per planlagte studieplass i årets opptak. Antallet førstevalgssøkere til ingeniør- og sivilingeniørutdanningene holder seg forholdsvis stabile over tid, uten drastiske endringer i 2025, mens den sterke nedgangen i førstevalgssøkere til arkitektutdanningene siden 2023 fortsetter også i 2025.

Vi ser et flertall mannlige førstevalgssøkere på teknologi (67 prosent), informasjonsteknologi (65 prosent), og idrettsfag (57 prosent) . På resten av utdanningsområdene er kvinnelige førstevalgssøkere i flertall, selv om fordelingen er næmest lik på områder som realfag, økonomi og administrasjon og historie. For pedagogiske fag og helsefag utgjør kvinner hele tre fjerdedeler av førstevalgssøkerne. Andelen kvinnelige førstevalgssøkere er også forholdsvis høy for samfunnsfag, estetiske fag og lærerutdanningene, med en kvinneandel på ca. 65-70 prosent.

I hovedsak er kjønnsfordelingen innad i utdanningsområdene også forholdsvis stabil over tid, med et par unntak. For informasjonsteknologi-utdanningene ser vi en jevn markant økning i kvinneandel over tid, fra ca. 18 prosent i 2015 til 35 prosent i 2025. For juridiske fag, der kvinneandelen har vært høy over tid, ser vi en tilsvarende trend, men her har andelen vokst noe mindre - fra 55 prosent i 2015 til ca. 65 prosent i 2025. Et hovedtrekk er at der vi ser endringer over tid, er det i hovedsak i retning høyere andel kvinnelige førstevalgssøkere.