Tilstandsrapporten 2025
Nå i ny og bedre versjon1. Søkning til høyere utdanning
De siste årene har det vært stor fluktuasjon i søkertallene til universiteter og høyskoler. Etter en gradvis økning over mange år, gikk antallet kvalifiserte førstevalgssøkere ned med 4 prosent i 2019, deretter opp med 13 prosent i 2020, og ytterligere svakt opp knappe to prosent i 2021. Dette går fram av vedleggstabell V2.4, som viser antall førstevalgssøkere per institusjon i perioden 2013–22.
I 2022 peker tallene igjen nedover, med et fall på 16 000 søkere, eller 12 prosent fra året før. I overkant av 114 000 kvalifiserte førstevalgssøkere ønsket seg til høyere utdanning i 2022. Variasjonen i søkertall de siste par årene må ses i lys av koronapandemien og dens effekt på arbeidsmarked, sysselsetting, og muligheter for å studere i utlandet. Med åpne landegrenser og svært høy etterspørsel etter arbeidskraft er søkertallene omtrent tilbake på nivået før pandemien. Dette er som forventet. Totalt har de statlige institusjonene 1 500 flere kvalifiserte førstevalgssøkere enn i 2019, mens de private er tilbake på om lag samme nivå som i 2019.
Disse søkertallene omfatter opptakene som foregår gjennom Samordna opptak (SO). SO håndterer i hovedregelen opptak til studier som bygger på videregående opplæring, såkalte grunnstudier, slik som bachelorstudier, årsstudier, integrerte femårige masterstudier og profesjonsstudier. I tillegg søker studenter og tas opp til lokale opptak, som typisk omfatter videreutdanninger og masterprogrammer. De lokale opptakene omfatter også enkelte grunnstudier med spesielle opptakskriterier og opptaksprøver, som kunstutdanninger, samt opptak til enkelte private høyskoler. Søkertallene omfatter både nye søkere og søkere som allerede er i høyere utdanning.
Hovedpunkter
- Både de statlige og private institusjonene opplever redusert søkning 2023, for det statlige er nedgangen 12 prosent, for private er data mangelfulle (innhold justeres neste rapport)
- NU og VID vitenskapelige høgskole har størst negativ tilbakegang, 27 og 26 prosent, etter stor vekst året før.
- Siste ti år økning i kvalifiserte førstevalgssøkere på 24 prosent, klart sterkest for private institusjoner (nb – data om private…)
- Av større institusjoner har HINN hatt særlig sterk vekst siste ti år med 81 prosent, eller mer enn 3 500 søkere.
- Som tidligere er det særlig mange søkere per studieplass til spesialiserte institusjoner (som AHO, NHH og NIH her kan vi la detaljene ligge?)
- Av de store breddeinstitusjonene har UiO (2,5) flest kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass.
- Enkelte små, spesialiserte institusjoner har under én kvalifisert førstevalgssøker per studieplass. Flertallet av disse er private institusjoner med kristent verdigrunnlag (ikke detaljer)
- Det er en tydelig positivt sammenheng mellom antall søkere og poengsnittet til studentene som tas opp. Institusjonene med høyest poengsnitt for opptak ligger i de tre største universitetsbyene. Lavest av de statlige ligger HiM og Nord (39,1 og 40 karakterpoeng)