Statsbudsjettet 2023: Styrker yrkesfaglig utdanning

Nytt og moderne IT-system for Samordna opptak

For å sikre et moderne, fremtidsrettet og pålitelig opptakssystem foreslår regjeringen å bruke 53,7 millioner kroner på utvikling av nytt digitalt system for gjennomføring av opptaket til høyere utdanning.

– Samordna opptak var en av de første nasjonale digitale tjenestene i Norge, og var tidlig ute med å digitalisere og forenkle løsninger for søkerne. Effektiv og rettferdig tildeling av studieplassene er viktig for å virkeliggjøre målet om bred tilgang til høyere utdanning. At vi nå, i samarbeid med SIKT, kan gå i gang med utviklingen av fremtidens opptakssystem gjør det mulig for oss å levere på dette også fremover, sier direktør Sveinung Skule.

Flere fagskoleplasser og flere skal fullføre videregående

Regjeringen foreslår 60 millioner kroner til fagbrev på jobb– en ordning for at voksne i arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette.

Dette er en styrking på om lag 14 millioner kroner fra 2022. I tillegg foreslår regjeringen å videreføre tilskudd som skal finansiere rett til fullføring og rett til yrkesfaglig rekvalifisering.

– Morgendagens arbeidsliv krever flere med yrkesfaglig utdanning og fagskolene har en sentral rolle i å tilføre kompetansen som arbeidslivet trenger. Flere fagskoleplasser og bedre muligheter for voksne til å ta et fagbrev vil være avgjørende i arbeidet med å tette kompetansegapet. Styrking av yrkesfaglig utdanning er gode nyheter både for arbeidslivet som har stor knapphet på kompetanse, og for alle med fagbrev som har behov for å bygge sin kompetanse videre på fagskolenivå, sier Sveinung Skule.

Kutt i kompetanseprogram

Videre forelås det å kutte 60 millioner til bransjeprogrammene og 50 millioner i Kompetanseplussmidlene. Dette fører til at færre kompetanseplussprosjekter får tilskudd i 2023.

– Bransjeprogrammene som ble opprettet i 2020 har bidratt med kompetansetiltak for ledige og permitterte som ble rammet av pandemien. Bransjeprogram også et godt virkemiddel i gode tider med knapphet på kompetent arbeidskraft, fordi de stimulerer utvikling av fleksible tilbud som gjør det mulig å kombinere jobb og kompetansepåfyll. Det er derfor positivt at ordningen med bransjeprogram videreføres også i 2023, poengterer Skule.

Økt satsing på desentralisert og fleksibel utdanning
Regjeringen fortsetter satsingen på desentralisert og fleksibel utdanning og bevilger omlag 200 millioner i 2023 – en økning på cirka 10 millioner fra 2022.

Samtidig reduseres bevilgningen til tilskuddsordninger for økt kvalitet i høyere utdanning, herunder en mindre reduksjon av ordningen Sentre for fremragende utdanning. Flere programmer vil berøres av dette kuttet.

Nytt IT-system for prøver i norsk og samfunnskunnskap
I regjeringens oppsummering av de viktigste tiltakene i arbeids-, integrerings og velferdspolitikken, er et nytt prøvesystem et av satsningsområdene.

Her foreslås det i overkant av 24 millioner kroner til anskaffelse av nytt prøvesystem for gjennomføring av norsk, samfunnskunnskap og statsborgerprøven for voksne innvandrere.

– Disse utviklingsmidlene bidrar til at våre prøvetjenester fortsetter å holde høy kvalitet. Dette sikrer at prøvekandidatene får vist sine ferdigheter og får lik og rettferdig behandling, forteller Skule.

Studieavgift for internasjonale studenter

Norge har lenge vært et av få land hvor internasjonale studenter ikke har betalt studieavgift. I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å innføre studieavgift for personer fra land utenfor EØS og Sveits som ønsker å ta hele graden sin på norske universitet og høyskoler. Utvekslingsstudenter vil fortsatt slippe å betale studieavgift.

– Innføring av studieavgift vil trolig medføre en vridning av internasjonale søkere der en større andel vil komme fra land der betalingsdyktigheten er høy, sier Skule.

Videre er det foreslått kutt i ulike internasjonale tiltak som vil føre til færre samarbeidsprosjekter med land utenfor EU/EØS.

Mer tekst før bildet kommer opp.