Sarah tester ny mal

De norske utenlandslektorene er viktige formidlere av norsk språk og kultur ved høyere utdanningsinstitusjoner i utlandet. Gjennom utenlandslektoratordningen bistår HK-dir 17 samarbeidsinstitusjoner med å rekruttere kvalifiserte lektorer i norsk språk.

Utenlandslektorene blir ansatte lokalt ved universitetet, og HK-dir gir et skattepliktig personlig tilskudd til den ansatte. Gunlaug Gulvik er den første utenlandslektoren gjennom ordningen som er ansatt ved Universitetet i Szczecin og her forteller hun om sin tid som utenlandslektor i Polen.

Bakgrunn

For å bli ansatt som utenlandslektor må du som et minimum ha en mastergrad (fortrinnsvis innen nordistikk). I tillegg må nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk inngår i fagkretsen minimum som årsstudium (tilsvarende 60 studiepoeng). Gulvik forteller hvorfor hun søkte på stillingen som utenlandslektor.

- Jeg er utdannet lektor, har praktisert som lærer i nesten 15 år og følte veldig for en forandring. Jeg ble gjort oppmerksom på utenlandslektoratordningen da jeg studerte master i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge for noen år siden. Da tenkte jeg: «wow, dette er noe for meg!». Den gang var det ikke den rette timingen, men så fort tiden var inne, søkte jeg på flere av de ledige stillingene i utlandet. Jeg takket til slutt ja til tilbud om jobb her i Szczecin, noe jeg ikke har angret et sekund på.

Hvordan er det å arbeide i utlandet?

Gulvik forteller:

- Så langt har det vært en spennende og lærerik erfaring. Alt byråkratiet på hjemmebane før avreise og i Polen etter ankomst kunne jeg vært foruten, men heldigvis glemmer man fort. Språklig sett har det også vært utfordrende da det stort sett er den yngre generasjonen som snakker engelsk her. Allikevel opplever jeg det polske folket som veldig vennlige og hjelpsomme og en oversetter-app gjør kommunikasjonen litt enklere.

[PRIVAT BILDE]

Gjennom utenlandslektorordningen reiser de fleste utenlandslektorene til universiteter med tungt etablerte norskmiljøer som har lange tradisjoner med sendelektorer fra Norge. Avdeling for norskstudier (tidligere Institutt for nordiske studier) ble grunnlagt i 2013 og ett av Universitetet i Szczecins mest populære studier. Selv om Gulvik er den første lektoren gjennom utenlandslektoratordningen opplever hun et godt norsk miljø og god kollegial støtte ved universitetet:

- Mine nærmeste kolleger er supre og følger meg tett opp, samt at de snakker veldig godt norsk. En av dem, Kacper og jeg har startet med lønningspils. Første gang var vi to, så tre og nå er vi fire som deltar.

[PRIVAT BILDE]

Videre forteller Gulvik at det er fint å bo i Polen, selv om lønningene er lavere enn man er vant med i Norge:

- Szczecin er en by som har bergtatt meg. Jeg oppdager stadig nye steder og ting å gjøre. Her er små og store parker, trikker som går på kryss og tvers, koselige restauranter, bryggerier og kafeer, barokkporter, museer, gallerier, en spektakulær filharmoni, det vestpommerske slottet, en fascinerende sentralkirkegård, trivelige torg, verdens eldste kino, bismarck-tårn, boulevarder og et yrende folkeliv ved elva og havna i sommerhalvåret. Ikke minst ligger verdensmetropolen Berlin bare noen mil unna. Leiligheten jeg bor i er flott og moderne og ligger rett ved fakultetet, men månedsleia med faste kostnader tilsvarer nesten hele den polske månedslønna, så jeg er avhengig av og takknemlig for tilskudd fra Direktoratet.

Hvordan er arbeidsdagen?

Arbeidshverdagen til utenlandslektorene varierer fra universitet til universitet, og fra by til by. Felles for alle stillingene er at utenlandslektorene skal undervise i norsk språk. Hvilke emner som tilfaller utenlandslektoren kan variere fra år i forhold til universitetets behov, lektorens kompetanse og egne ønsker.

Ved Universitetet i Szczecin er det åtte ansatte ved norskavdelingen. Studentene studerer treårig bachelor i norsk filologi og Gulvik underviser i emnene praktisk norsk og akademisk skriving på 2. og 3. året. Hun forteller:

- Undervisninga er komprimert over tre dager, noe som gir meg mye frihet og overskudd. I tillegg til univervisning har jeg og en kollega startet en frivillig interessegruppe for norskstudentene som vi har døpt «brunost». Her snakker vi om norsk kultur og tradisjoner og 13. desember gikk disse studentene i et stemningsfullt Lucia-tog rundt på universitetet.

[PRIVAT BILDE]

Utenlandslektoren oppfordres til å søke tilskuddsmidler fra Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet for å gjennomføre arrangements om har til hensikt å bidra til å styrke norskundervisningen ved universitetet. Gulvik fikk høsten 2022 tildelt arrangementsstøtte for å arrangere en studietur til Norge.

- Til våren drar jeg og noen av lærerne med tredjeårsstudentene på studietur til Vestfold og Oslo. Studentene skal bo og vandre i Norges eldste by-Tønsberg et par dager, høre forelesninger om norsk språk og litteratur samt få omvisning på Campus Bakkenteigen (Universitetet i Sørøst-Norge). En liten tur innom Midgard vikingsenter hører med før turen går videre til Oslo og nærmere utforsking der. Denne studieturen hadde ikke vært mulig uten arrangementsstøtten vi har fått innvilget av Hk-dir. Den vil dekke noen av kostnadene studentene får. Polske studenter har ikke samme gunstige lånekasseordning som norske studenter har.

Hvem er studentene, og hvorfor velger de norsk?

Studentgruppen ved Universitetet i Szczecin er hovedsakelig i tyveårene og er polske. Fordelt over tre trinn utgjør norskstudentene over 100 stykker. Det er flere grunner til at studentene velger å fordype seg i norsk, noen av grunnene de oppgir om studievalget sitt er:

• norsk er et fint språk,
• bli oversetter,
• norsk er en inngang til skandinavisk språkforståelse,
• NRK-serien «Skam»,
• norsk heavy metal,
• flytte til og få jobb i Norge,
• familie bosatt i Norge.

Personlig og faglig utvikling

Å undervise i norsk i utlandet kan være et stort skritt utenfor komfortsonen, noe Gulvik følte på tidlig i utenlandsoppholdet.

- I starten var jeg bekymret og usikker, men nå føler jeg mer trygg og sikker. Familien min og vennene mine hjemme heier på meg, og flere av dem har vært på besøk og blitt overrasket over hvor fint jeg har det her. Faglig sett har jeg fått et stort løft når det gjelder å undervise i norsk som andrespråk. På den ene siden er det litt komplisert at vi ikke er i Norge, på den andre siden forenkler det at alle studentene er polske og slik sett har felles referanseramme.

ny tittel

sdfsf