Stadig flere mennesker med nedsatt funksjonsevne velger høyere utdanning. Eurostudent-undersøkelsen har slått fast at over 20% av norske studenter har en eller annen funksjonsnedsettelse i studiesituasjonen, og at mange studenter opplever store utfordringer knyttet til dette. Kunnskapsdepartementet er klare på at institusjonene må sikre at studentene skal få kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Gjennom universell utforming av læringsmiljøet og god individuell tilrettelegging for den enkelte, skal utdanningsinstitusjonene bidra til å nå mål om inkludering, likeverd, like rettigheter og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Studenter med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt gruppe i høyere utdanning. Lærestedene har over tid rapportert om et økende antall av studenter som har ADHD og/eller Asperger syndrom, og i Universell sin egen undersøkelse fra 2012 rapporterte hele 1,7 % av studentene å ha en form for nevroutviklingsforstyrrelse. Disse studentene møter utfordringer i studiesituasjonen som krever at vi som institusjoner har innsikt, forståelse og gode og praktiske verktøy til bruk i utforming av læringsmiljøet, og i tilretteleggingen for den enkelte student. Dette har vært etterspurt fra lærestedene i lang tid.

Formålet med denne veilederen er derfor å bidra til et større kunnskapsgrunnlag om studentene i målgruppa. Veilederen skal gi dybdekunnskap og fungere som en verktøykasse og oppslagsverk i det daglige arbeidet med tilrettelegging i høyere utdanning.

Veilederen har blitt til gjennom et godt samarbeid med et utvalg læresteder, nasjonale kompetansesentra og ikke minst innspill fra studenter. Vi vil spesielt takke de som har deltatt i vår referansegruppe for prosjektet. Dette er Michael Lensing og Egil Midtlyng fra Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom), Christine Misje Moen fra NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Trine Neset Brødremoen fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Kirsten Brauti og Tor Brænde fra Universitetet i Oslo, og Hanne Kvello fra NTNU. Takk for innspill, perspektiver og engasjement!

Veilederen er skrevet av Elinor Jeanette Olaussen ved Universell. Den er tilgjengelig i trykt form ved etterspørsel, og er nedlastbar via vårt nettsted universell.no.

Vi håper veilederen blir brukt og til god nytte for tilretteleggingsarbeidet ved alle læresteder.

Forord

3.1	Å være student med Asperger syndrom	15

3.3.3	Frister og uforutsigbarhet påvirker funksjonsnedsettelse	23

3.3.4	Åpenhet om funksjonsnedsettelsen	24

3.4	Erfaringer med tilrettelegging for studenter med Asperger syndrom	25

3.5	Erfaringer med tilrettelegging for studenter med ADHD	27

3.6	Ressurser til å mestre studentlivet	30

3.7	Å studere med Asperger syndrom og ADHD i høyere utdanning	32

Studentenes tips og ønsker til hva lærestedet bør tilby	33

4.1	Bakgrunn for kartleggingsundersøkelsen	35

4.4	Utfordringer for studenter med Asperger syndrom	38

4.5	Utfordringer for studenter med ADHD	39

4.6.1	Mulighetene i digitale hjelpemidler - smarttelefon og nettbrett	40

4.6.2	Ressursgruppe for studenter med ADHD	41

4.6.3	Ressursgruppe for studenter med Asperger syndrom	41

4.7	Å arbeide for studenter med ADHD og Asperger syndrom i høyere utdanning	43

Lærestedenes anbefalinger om spesielt gode tilretteleggingstiltak	44

5.5	Inspirasjon fra andre land: fellesnevnere	47

7	Offentlige ressurser og støttesystemer	59

7.3	Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier	60

7.4	NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse	60

7.6	Interesseorganisasjonen «Mental helse»	61

Innhold

Stadig flere rådgivere for studenter med nedsatt funksjonsevne angir at de møter et økende antall av studenter som har ADHD og/eller Asperger syndrom. I studentmassen rapporterer hele 1,7 % av studentene å ha en form for nevroutviklingsforstyrrelse. Det kom frem i en læringsmiljøundersøkelse

 Universell gjennomførte blant 8600 studenter fra sju ulike læresteder i 2012 (Læringsmiljøundersøkelsen, 2012). Mange av disse studentene har omfattende utfordringer i studiesituasjonen og er både tids- og ressurskrevende å følge opp. Studentene med nevroutviklingsforstyrrelse utgjør en mangfoldig gruppe med usynlige vansker, og hva som fungerer kompenserende kan variere i stor grad. Samtidig har de mange sammenfallende behov, og kunnskap om både likheter og ulikheter i dette mangfoldet er viktig å ha for best mulig tilrettelegging for disse studentene.

Formålet med denne veilederen er å bidra til et større kunnskapsgrunnlag om studentene i målgruppa. Veilederen skal gi dybdekunnskap og fungere som en verktøykasse og oppslagsverk i det daglige arbeidet med tilrettelegging i høyere utdanning. Veilederen er strukturert i to hoveddeler, hvor de første fem kapitlene består av dybdekunnskap om diagnosene (kapittel 2), erfaringer fra studentene (kapittel 3), lærestedene (kapittel 4) og læresteder i utlandet (kapittel 5). Del to har til hensikt å gi anbefalinger om hensiktsmessig tilretteleggingspraksis og være en verktøykasse i det daglige arbeidet. Her presenteres en oversikt over anbefalte tiltak for studentene (kapittel 6), offentlige ressurser man kan støtte seg på (kapittel 7), samt tips om lesestoff, dokumentarer og applikasjoner som kan øke kunnskap og forståelse både for støtteapparat og studenten selv (kapittel 8).

Målgruppen for veilederen er fortrinnsvis rådgivere som arbeider med å tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelse i høyere utdanning. Samtidig vil den kunne tilby relevant kunnskap til rådgivere i videregående skole, slik at de kan bistå studentene med veiledning i overgangen til høyere utdanning, og sikre at studentene tar tidlig kontakt vedrørende sine behov. Studenter med ADHD og Asperger syndrom er en forlenget målgruppe, og kan ha spesielt glede av ressursdelen i kapittel 8.1.

Anbefalingene som fremgår i veilederen er basert på erfaringer fra et utvalg studenter og de lærestedene som besvarte kartleggingsundersøkelsen. Vi kan dermed ikke vite alt om erfaringer og tiltak som tilbys på øvrige læresteder. Veilederen gir forslag om hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige, men det er ikke gitt at de vil passe til alle studenter eller at alle institusjonene vil tilby disse tiltakene.

Innledning

Det er ikke alle som vet hva Asperger syndrom og ADHD innebærer og hvordan diagnosene arter seg i studiesituasjonen. Manglende kunnskap om diagnosene kan føre til misforståelser og i verste fall fordommer og lite hensiktsmessige beslutninger når man skal finne gode tilretteleggingsløsninger for studenter som har disse diagnosene. Kunnskap om symptomer og utfordringer disse studentene har, diagnostiseringsprosessen og forekomst i Norge gir et viktig grunnlag for å møte studenter med disse vanskene på en formålstjenlig måte.

Asperger syndrom 

ADHD

Om diagnosene

For å bli bedre kjent med studiehverdagen og hva studentene med ADHD og Asperger syndrom opplever som hensiktsmessig tilrettelegging, har Universell intervjuet ni studenter, hvorav fire har Asperger syndrom diagnose og fem har ADHD.

Informantene ble hovedsakelig rekruttert via større læresteder som har spesiell erfaring med studenter som har disse vanskene. Studentenes utdanningsbakgrunn er svært variert, og det er god spredning med tanke på alder og kjønn. Syv av ni informanter oppgir å ha psykiske tilleggsvansker, samtlige har fått diagnosen i ung voksen alder, men det er stor variasjon i hvor lenge de har levd med diagnosen.

Tabell title from sanity

Kartleggingen viser at studentene hadde flere samsvarende erfaringer, og følgende kategorier blir presentert i dette kapittelet:

Å være student med Asperger syndrom 

Å være student med ADHD

Utfordringer i studiesituasjonen 

Erfaringer med tilrettelegging for studenter med Asperger syndrom 

Erfaringer med tilrettelegging for studenter med ADHD

Ressurser til å mestre studentlivet 

Å studere med Asperger syndrom og ADHD i høyere utdanning 

Studentenes tips og ønsker til hva lærestedet bør tilby

Studentenes erfaringer

Formålet med dette kapittelet er å gi et innblikk i hvilke erfaringer lærestedene har med hva som er utfordrende for studenter med ADHD og Asperger syndrom i høyere utdanning. Det skal også gi en oversikt over hva som fungerer som gode kompensatoriske tilretteleggingstiltak, og hvilke utfordringer lærestedene opplever med dette arbeidet. Erfaringene er hentet fra en kartleggingsundersøkelse utført av Universell våren 2015. I tillegg har referansegruppen i prosjektet supplert med gode eksempler fra tilretteleggingsarbeidet som gjøres ved Høgskolen i Oslo og Akershus, NTNU og ved Universitetet i Oslo.

Bakgrunn for kartleggingsundersøkelsen

Statistikkføring 

Lærestedenes erfaringer

The OASIS guide to Asperger syndrome: Advice, support, insight, and inspiration

Coaching: å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. 

Kaland, N. (2010). Tidsskrift for Norsk Psykologiforening: «Jeg elsker lokomotiver..». Vol 47, nummer 3, s. 218-223

Kristiansen Blikø, I. K. (2008). Tidsskrift for Norsk Psykologiforening: «ADHD hos voksne: En undersøkelse av diagnostikk, komorbiditet og problembelastning». Vol 45, nummer 5, side 536-544.

Oppmerksomhet og påvirkning i hjelperelasjoner: viktige ferdigheter for coacher, rådgivere, veiledere og terapeuter. 

Norwalk, K., Norviltis, J.M. & Maclean, M.G. (2009). ADHD symptomatology and its Relationship to factors associated with college adjustment. 

Modell for læring til arbeidslivet for personer med Asperger syndrom

Reigstad, T. L. O. (uvisst). Artikkelsamling om Asperger syndrom: «Elever med Asperger syndrom i vanlig skole: Tilrettelegging for utvikling og mestring av sosiale ferdigheter».

ADHD in College students with attention disorders

College Students with ADHD and Other Hidden Disabilities: Outcomes and Interventions

Wolf, L.E., Simkowitz, P., & Carlson, H. (2009). 

College students with attention deficit/hyperactivity disorder

. Current Psychiatry Reports, 11(5), 415-421.

Læringsmiljøundersøkelsen, Universell (2012). 

http://www.universell.no/lmu/laeringsmiljoeundersoekelser/

Hanstad, E. M. & Olaussen, E. J. (2012). 

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (IS-2062), Helsedirektoratet 2014.

NAV i samarbeid med Nasjonal kompetanseenhet for autisme ved Oslo universitetssykehus: Arbeidssøkere med Asperger syndrom. Veiledningshefte for arbeidssøkers støttespiller i NAV

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17

Personopplysningslovens § 2 nr.8 litra c og § 33

Litteraturliste

Ekte rapport uten bilder

sarahs globale varselj

Varsel varsel Vibecke

sarah tester varsel

Local EN -1

Engelsk varseltekst

Show this warning message on a specific page

Local: Show this warning message on  a specific page

kort og konsis beskrivelse av hva som har skjedd/skjer og dette er anbefalt vei videre for denne situasjonenEn kort og konsis beskrivelse En kort og konsis beskrivelse av hva som har skjedd/skjer og dette er anbefalt vei videre for denne situasjonenEn kort og konsis beskrivelse 

Forside Varsel Tittel

Runde 10 med koronavirus gjør at vi må avlyse alle planlagte arrangementer. 

Varsel på alle arrangementer

Local EN -3  Specific Page

Local EN -2

Gloabl EnglishGloabl EnglishGloabl EnglishGloabl English

[Gloabl English]

Global English 2

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ser på hvordan vi kan forbedre våre tjenester. Vil du bidra i en undersøkelse om godkjenning av utdanning fra utlandet og eventuelt andre tjenester eller nettsider du har benyttet for å få informasjon? Da vil vi gjerne snakke med deg i løpet av september. Samtalen kan være på engelsk hvis du ønsker det. Du vil få et gavekort som takk for hjelpen.

Er du interessert? Skriv e-post til godkjenning@hkdir.no innen 20. september. 

TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

Ekte rapport uten bilder