2.6 Institusjonsprofiler – studenter og fag	28

3.1.1 Faglig profil preger institusjonsforskjeller	35

3.2.1 Økt bruk av Lånekassens tilleggsstipend	39

3.3 Digitalisering og digital omstilling	40

3.3.2 Digitaliseringens muligheter og utfordringer	42

4.2.1 Fortsatt høy mobilitet gjennom Erasmus+	49

4.5 Institusjonsprofiler - internasjonalisering	54

5 Studiekvalitet: Innsats og resultater	55

5.1.2 Startkompetansen til studentene - stadig bedre?	57

5.2.1 Nytt tallgrunnlag gir mindre økning i gjennomføring	62

5.3 Sammenhenger mellom innsats og resultat	81

5.3.2 Studiepoeng per faglige årsverk	81

6 Utdanning, arbeidsliv og sysselsetting	84

6.1 Uteksaminerte kandidater på arbeidsmarkedet	84

6.1.1 Forventning om økende underskudd bare for visse utdanningstyper	85

6.1.2 Bedre situasjon for andre helseutdanninger	87

6.3 Sysselsetting for utvalgte utdanninger	90

7.2 Avlagte doktorgrader (Flere avla doktorgrad i 2023)	96

7.3 Gjennomføring i doktorgradsutdanning	98

7.4 Avlagte doktorgrader – fagområder og statsborgerskap	100

8.1 Vitenskapelig publisering (publiseringspoeng og åpen tilgang)	106

8.1.1 Publiseringspoeng (GENRELL INTRO, IKKE OPPDATERT INNHOLD 2023)	106

8.3 Institusjonenes inntekter fra Forskningsrådet	109

8.4 Europeisk samarbeid og finansiering fra EUs rammeprogram	112

8.5 Institusjonsprofiler – forskning og forskerutdanning	115

9.2 Studie- og eksamensavgifter ved private høyskoler	121

9.5 Kjønnsbalansen blant faglig ansatte i høyere utdanning	132

9.6 Midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler	135

Innhold

Kapitlet gir en oversikt over høyere utdanning, ved hjelp av oppdaterte nøkkeltall for studentvolum og studentenes fordeling på tvers av fagområder og akademisk nivå. I tillegg gir kapitlet en deskriptiv framstilling av hvordan studenter, fagområder og akademisk nivå varierer i institusjonslandskapet. Formålet med kapitlet er å skissere det 

overordnede bildet, og legge grunnlaget for en dypere utforskning av de temaene som vil bli behandlet i de påfølgende kapitlene.

Min tittel som ikke skal vies

Studentpopulasjonen

Fagområder

Akademisk nivå

Studentbefolkning og studier

Mens det første kapitlet i denne rapporten undersøkte høyere utdanning fra et fugleperspektiv med tall for studentpopulasjon og fagområder, vil dette kapitlet se nærmere på ulike kjennetegn ved studentene i høyere utdanning

Hvilke befolkningsgrupper tar høyere utdanning? Og i hvilken grad speiler studentene i høyere utdanning mangfoldet i samfunnet vårt? Kapitlet beskriver studentpopulasjonen i et demografisk perspektiv, med utviklingen av studentbefolkningens alders- og kjønnssammensetning, geografiske og sosio-økonomiske bakgrunn, og innvandrerbakgrunn. Kapitlet beskriver også den faglige og demografiske profilen til ulike institusjoner og ser på hvilke sosiale forskjeller det er i rekrutteringen til ulike universiteter og høyskoler.

Studenter omfatter bare studenter registrert bosatt i Norge per 1. oktober

Figur 2‑2 Studenter i høyere utdanning som andel av årskull, 1993-2023

Stor spredning i alder

Fortsatt kvinnedominans

Tabellen omfatter studium med mer enn 1 000 studenter

Tabell 2.1 Andel studenter hjemmehørende i studiestedets (campusens) fylke per studium, 2023 

Geografi og mobilitet

Det er utdanningsnivået til den av foreldrene som har den høyeste utdanningen som regnes som «foreldrenes høyeste utdanning».

Figur 2‑7 Studenter høsten 2022 etter foreldrenes høyeste utdanning

Sosial skjevrekruttering 

Innvandrere

*kortere studier er her definert som programmer på mindre enn 120 studiepoeng

Institusjonsprofiler – studenter og fag

Hvem er studentene?

I Norge har det over flere år vært en tverrpolitisk prioritering å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for ulike grupper av befolkningen (Meld. St. 16 (2016-2017)), (Meld. St. 14 (2019–2020), 2020), (Meld. St. 5 (2019-2020)), (Meld. St. 14 (2022-2023), 2023) Tilgjengeliggjøring er viktig for å legge til rette for blant annet livslang læring, bruk av arbeidskraftreserven og for at personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom skal kunne delta i utdanning og arbeid på lik linje med resten av befolkningen.

I dette kapitlet ser vi på ulike aspekter av slik tilgjengeliggjøring.

Fleksible studier og deltid

Tabell 3.1 Andel studenter med ulike funksjonsnedsettelser, 2022. n=7720

Tabell 3.2 Grad av samsvar med krav til universell utforming hos høyere utdanningsinstitusjoner for utvalgte tjenester i 2023.

Inkludering 

Digitalisering og digital omstilling

Språk

Tilgjengelighet

Kapittelet viser sentrale sider ved internasjonalisering i høyere utdanning. Det presenterer nøkkeltall for utveksling, mobilitet og samarbeid innenfor Erasmus+, norske gradsstudenter i utlandet og internasjonale studenter i Norge.

Rekordstor studentutveksling

Internasjonalt samarbeid

Tabellen viser norske gradsstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen per studieår

Tabell .1 Norske gradsstudenter i utlandet 2014-2022, fordelt på fagområde

Norske gradsstudenter i utlandet

Internasjonale studenter i Norge

Tabell 4.2 Institusjonenes relative skår på 4 indikatorer for internasjonalisering

Institusjonsprofiler - internasjonalisering

Internasjonalisering

Kapittelet samle indikatorer som presenterer det vi kan kalle innsatsfaktorer/-kvalitet og resultater og å diskutere eventuelle sammenhenger. Dette samler indikatorer/tema fra TR som tidligere i liten grad har blitt sett/vurdert i sammenheng.

Tabell 5.1 Kvalifiserte førstevalgssøkere i Samordna opptak per studieplass 2019–23

Inntaks- og innsatsfaktorer

Resultatfaktorer

Sammenhenger mellom innsats og resultat

Institusjonsprofiler

Studiekvalitet: Innsats og resultater

Universiteter og høyskoler har et sammensatt samfunnsoppdrag. En viktig hovedoppgave er å utdanne høyt kvalifiserte kandidater til dagens og morgendagens arbeidsliv. Fra både et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv er godt samsvar mellom behovene i arbeidsmarkedet og utdanningssystemets kandidatproduksjon et sentralt mål. Dårlig tilpasning mellom individuelle studievalg og arbeidsmarkedets kompetansebehov vil slå ut i form av blant annet rekrutteringsproblemer og arbeidsledighet.

Institusjonenes studieporteføljer utvikles og dimensjoneres i grenseflaten mellom to markeder; søknadsmarkedet og arbeidsmarkedet. En rapport utarbeidet på vegne av HK-dir (Ryssevik et al., 2023) finner at koblingene mellom disse to markedene er relativt svake og at misforholdet mellom ungdommens studievalg og arbeidslivets kompetansebehov ofte er vesentlig. I 2019 slo imidlertid Kompetansebehovsutvalgets andre rapport fast følgende: «Utdanningssystemet og arbeidslivet i Norge er samlet sett velfungerende og bidrar til at Norge har høy sysselsetting og en arbeidsstyrke med høy kompetanse» (NOU 2019: 2, 2019).

Kapittelet behandler denne tematikken på følgende måter: Først ser vi mer detaljert på uteksaminerte kandidater innenfor noen nøkkelutdanninger i lys av formulerte kompetansebehov. Deretter ser vi på Kandidatundersøkelsen og hva de uteksaminerte selv sier om overgangen fra utdanning til arbeidsliv. Til sist bruker vi registerdata om sysselsetting for å se arbeidsmarkedsstatusen til uteksaminerte fra noen sentrale utdanninger i tiden etter fullført utdanning.

Uteksaminerte kandidater på arbeidsmarkedet

Tilpasning på arbeidsmarkedet

Sysselsetting for utvalgte utdanninger

Utdanning, arbeidsliv og sysselsetting

Dette kapittelet tar for seg statistikk om forskerutdanningen ved norske universiteter og høyskoler, mens andre aspekter ved forskningsvirksomheten, som publisering, ekstern finansiering mm., er tema i neste kapittel. Når vi i kapittel 7 presenterer institusjonsprofiler for forskning, er både forskerutdanning og annen statistikk om forskning en del av grunnlaget.

Stipendiater 

Avlagte doktorgrader (Flere avla doktorgrad i 2023)

Merk: institusjoner med færre enn 20 studenter tatt opp i 2017 er utelatt fra tabellen, men inkludert i summeringer.

Tabell 7.1 Andel disputerte av kandidater opptatt på doktorgradsprogram seks år tidligere, 2014–23. Prosent

Gjennomføring i doktorgradsutdanning

Avlagte doktorgrader – fagområder og statsborgerskap

Tabell 7.2 Avlagte doktorgrader i nordiske land 2022, per 10 000 innbygger og prosentvis fordeling mellom kvinner og menn.

Norge i nordisk perspektiv

Forskerutdanning

I dette kapittelet tar vi for oss statistikk og indikatorer om forskningsvirksomheten ved universiteter og høyskoler. Kapittelet omhandler publisering, ressursfordeling per fagområde samt institusjonenes inntekter fra nasjonale og europeiske programmer for forskning og innovasjon.

Vitenskapelig publisering (publiseringspoeng og åpen tilgang)

Forskning og fagområder

Institusjonenes inntekter fra Forskningsrådet

Tabell 8.1 Norske universiteters og høyskolers returandel i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Europeisk samarbeid og finansiering fra EUs rammeprogram

Tabell 8.2 Institusjonsprofil forskning 1. Doktorgrader (antall), publiseringspoeng (antall), finansiering fra Forskningsrådet og EUs rammeprogram (1000 kr). Alle tall 2023

Tabell 8.3 Institusjonsprofil forskning 2. Fire indikatorer relatert til størrelsesfaktorer ved institusjonene

Institusjonsprofiler – forskning og forskerutdanning

Forskning

Finansielle ressurser

Studie- og eksamensavgifter ved private høyskoler

Kompetanseprofil

Ansatte og stillingstyper

Kjønnsbalansen blant faglig ansatte i høyere utdanning

Midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler

Personal og økonomi

Bjertnæs, G. H. M., Boug, P., von Brach, T., Bye, B., Cappelen, Å., Fæhn, T., Graber, M., Gundersen, S. T., Hammersland, R., Holmøy, E., Hungnes, H., Jasinski, M., Kaushal, K. R., Kolsrud, D., Quaghebeur, E., Skretting, J., Trettvoll, H., & Vigtel, T. C. (2023). 

Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi. Tredning for Frontfagsmodellutvalget

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/konjunkturer/artikler/utfordringer-for-lonnsdannelsen-og-norsk-okonomi/_/attachment/inline/8f6c764d-e7f8-4253-9551-88cc187468ce:03fe13c797378730d261d421f952b844f7c33729/RAPP2023-47.pdf

Time budget of students by type of activity

https://database.eurostudent.eu/drm/?eust_nr=7&e=time_budget_all&fg=e_age&country_list=NO&Curr=NCU

https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/indikatorrapporten-dokument/

Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå

. Statistisk sentralbyrå,. Retrieved 25.01.2023 from 

https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/slik-henger-utdanning-sammen-med-foreldrenes-utdanningsniva

Avtalelengder og tidsbruk i ph.d.-utdanninga

https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/avtalelengder-og-tidsbruk-i-ph-d-utdanninga

https://erasmuspluss.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/erasmus-i-norsk-hoyere-utdanning-2022

Tilstandsrapport for høyere utdanning, vedlegg 2022

. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Fleksible profesjonsutdanninger. En undersøkelse av studietilbud og studenter

https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/fleksible-profesjonsutdanninger-en-undersokelse-av-studietilbud-og-studenter

Framtidige kompetansebehov. Kunnskapsgrunnlag for kompetansepolitikken 2023

https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/framtidige-kompetansebehov-kunnskapsgrunnlag-for-kompetansepolitikken-2023

Digital omstilling i UH-sektoren. Status, muligheter og utfordringer 2023

https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/digital-omstilling-i-uh-sektoren-status-muligheter-og-utfordringer-2023

Hovdhaugen, E., & Wiers-Jenssen, J. (2017). 

Norske gradsstudenter i utlandet : Hvorfor reiser de ut, og hvor søker de informasjon?

https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2432088

https://www.inn.no/om-hogskolen/kvalitetssystem-for-utdanning/dokumentasjon/kvalitetsrapport-for-utdanning/2021_kvalitetsrapport_hinn.pdf

https://www.inn.no/om-hogskolen/organisering/styringsdokumenter/hinn-aarsrapport-2022.pdf

https://kudos.dfo.no/documents/33329/files/29689.pdf

https://www.hvl.no/globalassets/hvl-internett/dokument/rapport/hvl_arsrapport_2022.pdf

Jia, Z., Kornstad, T., Stølen, N. M., & Hjemås, G. (2023). 

Arbeidsmarked for helsepersonell fram mot 2040

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/arbeidsmarkedet-for-helsepersonell-fram-mot-2040/_/attachment/inline/487396f0-0469-49de-8b79-092941ac346f:9861f0cf62d33b5643028f02e0e8f7c22f80a709/RAPP2023-02.pdf

Korseberg, L. K., Stubhaug, M. E., Ballo, J. G., & Drange, C. V. F., Lone Wanderås. (2023). 

Høyere utdanning for alle? En kartlegging av representasjon, deltakelse og tilgjengelighet i norsk høyere utdanning

https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/3117072

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren

https://www.regjeringen.no/contentassets/c151afba427f446b8aa44aa1a673e6d6/no/pdfs/kd-strategi-digital-omstilling.pdf

Orientering om statsbudsjettet 2024 for universitet og høgskular

https://www.regjeringen.no/contentassets/31af8e2c3a224ac2829e48cc91d89083/v3.-orientering-om-statsbudsjettet-2024-for-universitet-og-hogskular.pdf

Lagesen, V. A. (2021). How Heads of Departments Find It Meaningful to Engage with Gender Balance Policies. 

Levende lokalsamfunn for fremtiden — Distriktsmeldingen

. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20192020/id2674349/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20192020/id2698284/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20222023/id2967608/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-14-2008-2009-/id545749/

https://www.regjeringen.no/contentassets/aee30e4b7d3241d5bd89db69fe38f7ba/no/pdfs/stm201620170016000dddpdfs.pdf

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/

Profesjonsnære utdanningar over heile landet

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20232024/id3032432/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20162017/id2545646/

NAVs Bedriftsundersøking 2023: Redusert mangel på arbeidskraft

https://www.nav.no/_/attachment/download/53351692-1196-4647-bee2-3055f8c81ed5:3b00bf572c1b9aa10ef9f0d10dbbc8a585329c88/NAVs%20bedriftsunders%C3%B8kelse%202023.pdf

Mørken, K., & Dæhlen, M. (2019). Er frafallet i høyere utdanning et så stort problem som noen vil ha det til? 

https://www.khrono.no/daehlen-frafall-meninger/er-frafallet-i-hoyere-utdanning-et-sa-stort-problem-som-noen-vil-ha-det-til/406268

https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2016/rom_for_mer_laring_2016.pdf

Studiebarometeret 2023 – Hovedtendenser

https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2024/hoyere-utdanning/studiebarometeret-2023_hovedtendenser_4-2024.pdf

https://www.nord.no/sites/default/files/2023-05/Arsrapport-2022-Nord-universitet.pdf

Fremtidige kompetansebehov II: Utfordringer for kompetansepolitikken

. Oslo: Kunnskapsdepartementet Retrieved from 

https://www.regjeringen.no/contentassets/216ef613554042ccae0c127a6b3b3ac8/no/pdfs/nou201920190002000dddpdfs.pdf

https://ansatt.oslomet.no/documents/585743/54495365/OsloMet_Aarsrapport_2022+.pdf/e56f1f4a-1e74-a85b-fbe6-542730226576?t=1682600003954

Analyse av ekstern finansiering og midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren

https://proba.no/rapport/analyse-av-ekstern-finansiering-og-midlertidighet-i-universitetsog-hoyskolesektoren/

Forskerhverdag under koronapandemien: Resultater fra en panelundersøkelse av norske forskere 2022

https://www.nifu.no/publikasjoner/forskerhverdag-under-koronapandemien-resultater-fra-en-panelundersokelse-av-norske-forskere-2022/

Universiteta og høgskulane sitt arbeid med å vidareutvikle kvaliteten i studieprogramma.

Ryssevik, J., Dahle, M., Høgestøl, A., & Skyberg, H. (2023). 

Mellom styring og marked - Kartlegging av behovet for et kunnskapsgrunnlag for dimensjonering av høyere utdanning

https://ideas2evidence.com/nb/publications/mellom-styring-og-marked-kartlegging-av-behovet-et-kunnskapsgrunnlag-dimensjonering-av

Tønnessen, E. (2021). Faktakampen om midlertidigheten. 

https://www.khrono.no/faktakampen-om-midlertidigheten/633923

https://www.uia.no/media/files/om-uia/aarsrapport-2022-2023

Universitetet i Bergen. (2024, 23.01.2024). 

. Universitetet i Bergen,. Retrieved 05.04.2024 from 

https://www.uib.no/foransatte/117829/f%C3%A6rre-midlertidige-ansettelser#fast-ansettelse-er-hovedregel-nbsp-

Arbeid med midlertidighet ved UiO. Sak til universitetsstyret, møtesaksnr: I-sak 1-24

https://www.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2024/02-06/i-sak-1-24-arbeid-med-midlertidighet-ved-universtetet-i-oslo.pdf

https://www.usn.no/getfile.php/13760751-1679060583/usn.no/om_USN/%C3%85rsrapport/%C3%85rsrapport_2022-2023.pdf

TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

sarah ny test