Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse utgir hvert år Tilstandsrapport for høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten er en del av grunnlaget for departementets etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler, for dialogen med de private institusjonene og skal gi et grunnlag for departementets budsjettarbeid og politikkutvikling. Rapporten tegner et bredt øyeblikksbilde av tilstanden i høyere utdanning og viser trender og utviklingstrekk som er relevante for en større målgruppe.

Med bakgrunn i en rekke ulike kilder presenterer Tilstandsrapporten statistikk og analyser om utdanning og forskning og om institusjonenes menneskelige og økonomiske ressurser. En viktig del av rapporten er det digitale vedlegget med detaljert statistikk i tidsserier (lenke). Det viktigste grunnlaget for rapporten er HK-dirs Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Øvrige data er levert av Statistisk sentralbyrå, Forskningsrådet, NOKUT, NIFU og Sikt. Årets tilstandsrapport er utarbeidet av medarbeidere i HK-dir, med viktige bidrag fra Forskningsrådet, NOKUT og Sikt. HK-dir takker for godt samarbeid og bidrag med dataleveranser, tekst og analyse.

Styringen av universiteter og høyskoler er endret blant annet ved at de opprinnelige styringsparameterne ikke lenger spiller en rolle i finansieringssystemet. Som indikatorer for tilstanden i høyere utdanning vil de tidligere styringsparameterne likevel være viktige, og Tilstandsrapporten vil derfor også framover ha oppmerksomheten rettet mot de tidligere styringsparameterne og andre sentrale indikatorer i oppfølgingen av universiteter og høyskoler.

De som har fulgt Tilstandsrapporten over tid, vil likevel oppdage at årets rapport skiller seg fra tidligere rapporter. Vi har ønsket å supplere oppfølgingen av enkeltindikatorer med en mer overordnet tematisk tilnærming og analyse. Konkret innebærer dette blant annet følgende endringer sammenliknet med tidligere: Vi har endret strukturen for å få fram andre sammenhenger, vi bruker et større datagrunnlag enn tidligere og vi utnytter muligheten til å knytte utdanningsstatistikk til andre registerdata.

Vi håper på den måten å kunne videreutvikle Tilstandsrapporten til et mer relevant og verdifullt kunnskapsgrunnlag for så vel Kunnskapsdepartementet som alle med interesse for norsk høyere utdanning. God lesning!

Forord

1.3 Større andel av studentene tar høyere grad	19

2.3 Mest lokal rekruttering i profesjonsutdanninger	31

3.1.1 Mest fleksibilitet i kortere studier	43

3.2.1 Økt bruk av Lånekassens tilleggsstipend	48

3.2.2 Tilrettelegging og bedre oppfølging	49

3.3 Digitalisering og digital omstilling	50

3.3.2 Digitaliseringens muligheter og utfordringer	51

3.3.3 Flest digitale eksamener – færre med hjemmeeksamen	52

3.4 Språk – datagrunnlaget en utfordring	53

4.1.3 Fortsatt høy mobilitet gjennom Erasmus+ 61

4.2 Erasmus+ - en hovedarena for internasjonalt samarbeid	63

4.3 Færre norske gradsstudenter i utlandet	66

4.4 Færre internasjonale studenter i Norge	69

4.4.1 Populære fagområder og institusjoner	73

5 Studiekvalitet: Innsats og resultater	76

5.2 Startkompetansen til studentene - stadig bedre?	78

5.3 Tidsbruk – nedadgående trend over tid	82

5.4 Gjennomføring – lavere økning enn antatt	85

5.4.1 Negativ trend for ingeniørutdanningen	87

5.4.3 Femårige integrerte mastergrader	94

5.7 Stadig færre studiepoeng per faglige årsverk	103

5.8 Tilfredshet – normalisering etter pandemien	104

6 Utdanning, arbeidsliv og sysselsetting	107

6.1 Uteksaminerte kandidater på arbeidsmarkedet	107

6.1.1 Forventning om økende underskudd bare for visse utdanningstyper	107

6.1.2 Særlig kritisk for sykepleieutdanningen	109

6.1.3 Bedre situasjon for de fleste andre helse- og sosialutdanninger	110

6.2 Profesjonsutdannede best tilpasset på arbeidsmarkedet	113

7.1 Stipendiatårsverk – sterk vekst over tid	119

7.4 Økt andel utenlandske doktorander	125

8.1.1 Publiseringspoeng – fortsatt pandemipreget?	131

8.1.3 Kursjustering for åpen tilgang	134

8.2 Forskning og fagområder – samfunnsvitenskap i vekst	138

8.3 Institusjonenes inntekter fra Forskningsrådet	141

8.4 Europeisk samarbeid og finansiering fra EUs rammeprogram	144

9.1 Nedgang i institusjonenes inntekter	149

9.1.1 Synkende inntekter fra næringslivet	150

9.1.2 Studie- og eksamensavgifter ved private høyskoler	153

9.2.1 Sammensatte kompetansebehov i profesjonsutdanningene	158

9.2.2 Kompetanseheving og andre indikatorer	159

9.4 Kjønnsbalansen blant faglig ansatte i høyere utdanning	163

9.5 Midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler	166

Innhold

Tilstandsrapporten gir en omfattende oversikt over status og utviklingstrekk i høyere utdanning. På grunnlag av en rekke ulike kilder presenteres tidsserier med statistikk og analyser av virksomheten ved universiteter og høyskoler og om institusjonenes menneskelige og økonomiske ressurser. Dette sammendraget løfter fram noen av de viktigste funnene i årets rapport.

Studentene i Norge er eldre enn studentene i de fleste land det er naturlig å sammenligne med. Det er flere faktorer som bidrar til dette. I Norge er alderen for sluttført videregående opplæring høyere enn i mange land. I tillegg har mange norske ungdommer et opphold fra det formelle utdanningsløpet etter videregående, for eksempel for å avtjene militærtjeneste, jobbe, ta folkehøgskole eller ta opp fag fra videregående. Studietilbøyeligheten blant de unge i alderen 19-29 år, imidlertid, er høy. For at unge skal komme raskere i gang med utdanningen sin, endrer regjeringen nå opptakssystemet til høyere utdanning og vrir incentivene mot en tidligere studiestart.

Alderen på norske studenter er imidlertid også resultat av en villet politikk, hvor livslang læring og kompetanseutvikling står i sentrum. Norske universiteter og høyskoler leverer etter- og videreutdanning som er viktig for at arbeidsstokken kan møte stadig skiftende kompetansebehov. Mange starter eller bygger derfor på høyere utdanning i voksen alder. Så mange som 30 prosent av studentene er 30 år eller eldre. De eldre studentene tar typisk korte og/eller fleksible utdanninger, gjerne innenfor bestemte fagområder - lærerutdanninger og pedagogiske fag er særlig representert. Det er høgskolene og de nye universitetene som topper listen over institusjonene som har flest studenter over 30 år. Disse tilbyr mange praksisnære utdanninger som det er stort behov for i arbeidslivet og har ofte en lokal og regional forankring.

Som Mannsutvalget (NOU 2024: 8) peker på, er menn underrepresentert i høyere utdanning. Kun to av fem studenter er menn, og fordelingen mellom kjønnene har vært nokså stabil i 20 år. Etter fylte 25 år øker underskuddet av mannlige studenter temmelig proporsjonalt med alderen. Kvinnelige og mannlige studenter velger fortsatt i stor grad forskjellige utdanninger. Innenfor lærerutdanning og pedagogikk er bare en av fire studenter en mann og i helse- og sosialfag bare en av fem. Blant de ansatte er langtidstrenden at kvinneandelen har vokst år for år. Lavest er kvinneandelen blant professorer og dosenter, mens kvinnene er i klart flertall blant førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og blant stipendiater. For stipendiatene påvirkes kjønnsbalansen i stor grad av de mange utenlandske kandidatene. Ser vi på bare norske doktorander i 2023, er kvinneandelen på 61 prosent, det vil si enda noe høyere enn andelen i studentbefolkningen. Andelen utenlandske statsborgere blant doktorandene i 2023 var 44 prosent, og her var menn i flertall.

Både antallet inn- og utreisende utvekslingsstudenter fortsetter å stige og har nådd nye høyder i 2023. Likevel er det langt igjen til det politiske målet om at halvparten av kandidatene som uteksamineres fra norske universitet og høyskoler skal ha gjennomført et studieopphold i utlandet. Fra et politisk perspektiv utveksler de norske studentene også i for liten grad til land som er strategisk viktige for Norge. Utveksling gir lærestedene og fagmiljøene mulighet til å styre studentmobiliteten til akademiske miljøer av høy faglig kvalitet og relevans og med gjensidig interesse av å samarbeide. At institusjonenes og studentenes faglige interesser ikke alltid korresponderer med myndighetenes overordnede strategiske siktemål kan derfor ha gode forklaringer.

Samtidig som utvekslingstallene øker, fortsetter antallet norske gradsstudenter i utlandet å gå ned. Dette er ikke entydig negativt. I motsetning til utveksling, er helgradsmobilitet mer sårbar for påvirkning gjennom markedsføring fra kommersielle krefter, noen ganger på bekostning av akademisk kvalitet. Denne rapporten gir ikke grunnlag for å vurdere om reduksjonen i gradsmobilitet kommer innenfor studier av god eller usikker kvalitet. En del av nedgangen de siste årene har imidlertid skjedd innenfor fagområder hvor studietilbudet hjemme har økt, men fortsatt tar en stor andel av de norske gradsstudentene utdanninger som har et begrenset antall studieplasser i Norge. Spesielt gjelder dette ulike helseutdanninger.

2023 byr også på et brått fall blant internasjonale studenter i Norge. Nedgangen er størst blant personer med landbakgrunn utenfor EØS. Mye av nedgangen er knyttet til innføringen av studiegebyr for studenter fra såkalte tredjeland, det vil si land utenfor EU/EØS-samarbeidet. Det er forventet ytterligere nedgang i denne gruppen de neste par årene, etter hvert som internasjonale studenter som allerede er i gang med en akademisk grad i Norge, uteksamineres. Relativt sett utgjør dermed studenter fra EØS nå en større andel (5 prosentpoeng) av de internasjonale studentene i Norge enn de gjorde ett år tidligere. For studenter og ansatte ved lærestedene, betyr reduksjonen av studenter fra det globale sør at campus har blitt mindre flerkulturell og mangfoldig, og at særlig studenter som ikke reiser på utveksling får færre internasjonale impulser og et mindre internasjonalt læringsmiljø.

Samtidig utgjør innvandrere en stadig større andel av studentmassen i Norge. Nær en av fem studenter er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, og andelen unge som studerer, er høyere blant norskfødte med innvandrerforeldre enn nordmenn uten innvandrerbakgrunn.

Gjennomføring – lavere vekst enn før antatt

Ulike rapporter har tidligere omtalt en sterk vekst i gjennomføring i høyere utdanning de siste årene. Årets tilstandsrapport viser at lav datakvalitet i deler av den historiske statistikken har gitt inntrykk av en høyere økning enn det som har vært tilfellet. Andelen som gjennomfører bachelorgrad på normert tid, økte fra 47 prosent i 2014 til 54 prosent i 2023. I 2023 gikk andelen som gjennomførte bachelorgrad på normert tid ned for første gang i den siste tiårsperioden. Dette gjelder det kullet som begynte å studere i begynnelsen av pandemien, et kull som talte ekstraordinært mange studenter. Blant utdanningene på bachelornivå peker ingeniørutdanningene seg ut med en mer negativ trend de siste årene. Fram mot 2019 var gjennomføringen på ingeniørutdanningen omtrent den samme som for alle bachelorutdanninger samlet, men i 2023 er ingeniørutdanningen en av de store utdanningene som har lavest gjennomføring på normert tid (46 prosent). Høyest er gjennomføringen på normert tid i profesjonsutdanninger innen helse- og sosialfag. Her har flere utdanninger en gjennomføringsandel på om lag 70 prosent.

For toårige mastere har gjennomføringen på normert tid endret seg nokså lite siste ti år, fra 51 til 54 prosent. For femårige integrerte mastere har økningen i tiårsperioden vært stor. Fra 2020 til 2023 økte andelen gjennomført på normert tid fra 39 til 50 prosent. Her er grunnskolelærerutdanningene holdt utenom, fordi første store kull hadde normert gjennomføring i 2022. Økt gjennomføring gjelder for alle de tre store integrerte masterutdanningene; teknologi, lektorutdanning og rettsvitenskap.

Årets rapport har benyttet registerdata for analyser av sysselsetting og yrkesdeltakelse blant uteksaminerte. Hovedbildet er at arbeidsledighet i liten grad rammer dem som tar høyere utdanning, men uteksaminerte fra humanistiske fag skiller seg kraftig ut. Av dem som fullførte masterutdanning i humanistiske fag våren 2022, var kun halvparten fullt sysselsatt året etter. Det er langt lavere tall

Stadig flere med førstestillingskompetanse

Et sentralt trekk i utviklingen av høyere utdanningen det siste tiåret er økt vekt på forskning i deler av sektoren som historisk har hatt lav forskningsaktivitet. Dette har lagt grunnlaget for mer forskningsbasert utdanning på mange fagområder. Ett uttrykk for denne endringen er økningen i andel faglig ansatte med førstestillingskompetanse ved institusjoner der relativt få hadde slik kompetanse i utgangspunktet. Ser vi tiårsperioden over ett, har HVL, USN, OsloMet, HNN og NU hatt den største økningen i andel faglig ansatte med førstestillingskompetanse. Også for sektoren samlet var det imidlertid en økning i andelen ansatte med førstestillingskompetanse fra 2022 til 2023, etter at andelen hadde vært tilnærmet uendret fra 2020.

Vekst i avlagte doktorgrader etter pandemien

I 2023 ble det avlagt 1612 doktorgrader ved norske universiteter og høyskoler, en økning fra året før. Til tross for vekst i opptak til doktorgradsprogram i årene forut, sank tallet på avlagte doktorgrader i 2021 og 2022 fra det foreløpige toppåret 2020. Nedgangen skyldtes sannsynligvis pandemien Med tanke på veksten i nye doktorgradsavtaler i årene etter 2016, må vi forvente at antallet avlagte doktorgrader vil øke merkbart de nærmeste årene. De siste tiårene har gjennomføringen for sektoren samlet vært relativt stabil, om lag tre av fire kandidater fullfører i løpet av seks år.

Utviklingen i antall stipendiater og avlagte doktorgrader viser også hvordan de historiske skillene i sektoren mykes noe opp over tid. I 2014 sto NTNU, UiB, UiO og UiT for 73 prosent av alle stipendiatårsverk, i 2023 var andelen redusert til 66 prosent. Samtidig er det store forskjeller i den plassen doktorgradsutdanning har i fagmiljøene ved institusjonene. Ser vi på antall stipendiater per 100 studenter, var tallet ved UiO fem ganger høyere enn ved HINN, HVL og USN. I antall avlagte doktorgrader 2023 er dominansen til de opprinnelig forskningstunge institusjonene sterkere enn i antall stipendiater, selv om tendensen mot noe utjevning er den samme. I 2023 stod NTNU, UiB, UiO og UiT for 74 prosent av alle avlagte doktorgrader, mot hele 83 prosent i 2014.

Fordeling av doktorgrader på fagområder har vært relativt stabil i Norge over tid, men samfunnsvitenskapenes andel har økt siste ti år. Sammenliknet med våre nordiske naboland skiller norsk forskerutdanning seg nokså klart ut når det gjelder fagområder. Norge har en klart høyere andel av doktorgradene innenfor samfunnsvitenskap og humaniora og en lavere andel innenfor naturvitenskap og teknologi.

Vitenskapelig publisering – status quo i 2023

Vitenskapelig publisering var blant områdene som ble påvirket av pandemien. Flere år med vekst i antall publiseringspoeng per faglig årsverk for sektoren samlet ble snudd til nedgang i 2022. For 2023 er tallet uendret fra året før, og er dermed fortsatt lavere enn før pandemien. Fra 2025 skal publisering ikke lenger inngå i systemet for finansiering av universiteter og høyskoler, men på forskernivå vil insentivene for publisering fortsatt være sterke.

Publiseringsstatistikken viser de samme utviklingstrekkene vi har sett tidligere, det vil si at forskjellene mellom institusjoner har blitt gradvis mindre. I 2014 representerte NTNU, UiB, UiO og UiT 71 prosent av alle publiseringspoeng for sektoren, i 2023 var andelen 62 prosent. Av de store institusjonene har UiO klart flest publiseringspoeng per faglig årsverk i 2023, mens UiA og UiS og peker seg ut blant de nyere universitetene.

I 2023 rapporterte universiteter og høyskoler samlede driftsinntekter på 60,6 milliarder kroner. Dette markerer et skifte etter en periode med kontinuerlig vekst, både i nominelle tall og etter justering for prisstigning. Også målt som andel av statsbudsjettet gikk tilskuddene til universiteter og høyskoler ned i 2023. De prisjusterte driftsinntektene til institusjonene har, etter å ha steget jevnt fra 2014 til 2021, gått ned to siste årene. I både 2022 og 2023 utgjorde statlige bevilgninger 77 prosent av driftsinntektene til statlige institusjoner, men over tiårsperioden ser vi en svak nedgang i statlige bevilgningers andel av samlet finansiering.

Andre viktige inntektskilder er de konkurransebaserte arenaene for forskningsfinansiering i Forskningsrådet og EU. I 2023 utgjorde finansiering derfra henholdsvis 7 og 2 prosent av institusjonenes samlede inntekter i 2023, mens tallene i 2014 var henholdsvis 6 og 1 prosent. Ser vi hvordan den eksterne forskningsfinansieringen er fordelt på institusjonene, har dette endret seg lite over tid. De fire institusjonene med høyeste tildelinger fra Forskningsrådet per faglig årsverk i 2014 (NMBU, UiO, UiB og NTNU) mottok mest også i 2023, og forskjellen til andre institusjoner var den samme som ti år tidligere. Tildelingene til norske institusjoner fra EU har økt gjennom perioden, også korrigert for prisstigning. Det handler blant annet om at flere norske institusjoner nå deltar på den europeiske arenaen enn for ti år siden.

Annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet kan ses som en indikator på institusjonenes samspill med samfunnet omkring, både offentlige aktører, næringsliv og organisasjonslivet. I en tid med nedgang i statlige overføringer kan slik finansiering blir viktigere for institusjonene. Av de totale inntektene til universiteter og høyskoler utgjorde denne inntektsposten 9 prosent i 2023. Nesten to tredeler av inntektene til annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet kom i 2023 fra ulike offentlige kilder. Inntektene fra næringslivet utgjorde 13 prosent av disse inntektene i 2023, og denne andelen har sunket nokså jevnt siste ti år, fra 22 prosent i 2014. Som andel av alle inntekter har posten annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet vokst noe siden 2014, men det har ikke gitt inntekter som har kompensert for nedgangene i de statlige overføringene.

Sammendrag

Kapitlet gir en oversikt over høyere utdanning, ved hjelp av oppdaterte nøkkeltall for studentvolum og studentenes fordeling på tvers av fagområder og akademisk nivå. I tillegg gir kapitlet en deskriptiv framstilling av hvordan studenter, fagområder og akademisk nivå varierer i institusjonslandskapet. Formålet med kapitlet er å skissere det overordnede bildet, og legge grunnlaget for en dypere utforskning av de temaene som vil bli behandlet i de påfølgende kapitlene.

Figur 1.1 Antall studenter i høyere utdanning, 2000 – 2023

Stabilt antall studenter

Figur 1.2 Andel studenter per fagområde, 2023

Figur 1.3 Andel studenter per fagområde etter institusjon. 2023. Prosentandel

De mest populære fagområdene

Merk: Bare institusjoner med mer enn 3000 studenter er inkludert i figuren.

Figur 1.4 Andel studenter på gradsgivende og ikke-gradsgivende utdanninger etter fagområde. 2023

Figur 1.5 Andel studenter på gradsgivende og ikke-gradsgivende utdanninger per institusjon, 2023

Større andel av studentene tar høyere grad

Studentbefolkning og studier

Mens det første kapitlet i denne rapporten undersøkte høyere utdanning fra et fugleperspektiv med tall for studentpopulasjon og fagområder, vil dette kapitlet se nærmere på ulike kjennetegn ved studentene i høyere utdanning.

Hvilke befolkningsgrupper tar høyere utdanning? Og i hvilken grad utgjør studentene i høyere utdanning et mangfold av aldersgrupper, kjønn og opphav? Kapitlet beskriver studentpopulasjonen i et demografisk perspektiv, med utviklingen av studentbefolkningens alders- og kjønnssammensetning, geografiske og sosio-økonomiske bakgrunn, og innvandrerbakgrunn. Kapitlet beskriver også den faglige og demografiske profilen til ulike institusjoner og ser på hvilke sosiale forskjeller det er i rekrutteringen til ulike universiteter og høyskoler.

Figur 2.1 Aldersgrupper i høyere utdanning 2023. Andel

Figur 2.2 Studenter på gradsgivende og ikke-gradsgivende studier etter alder. 2023.

Merk: Studenter omfatter bare studenter registrert bosatt i Norge per 1. oktober

Figur 2.3 Studenter i høyere utdanning som andel av årskull, 1993-2023

Stor spredning i alder

Merk: Fagområder med under 5 000 studenter er utelatt

Figur 2.4 Kjønnsfordeling per fagområde

Figur 2.5 Kvinneandel blant studenter i ulike aldersgrupper. 2023.

Figur 2.6 Andel av årskull som er registrert i høyere utdanning innen en gitt alder. Menn, 2022.

Figur 2.7 Andel av årskull som er registrert i høyere utdanning innen en gitt alder. Kvinner, 2022.

Fortsatt kvinneovertall

Merk: Figuren omfatter institusjoner med mer enn 2 000 studenter.

Figur 2.8 Andel studenter hjemmehørende i studiestedets (campusens) fylke per institusjon, 2023

Figur 2.9 Andelen studenter hjemmehørende i studiestedets (campusens) fylke etter studium, 2023

Mest lokal rekruttering i profesjonsutdanninger

Merk: «Foreldrenes høyeste utdanning» beregnes av utdanningsnivået til den av foreldrene som har den høyeste utdanningen. «Kort høyere utdanning» tilsvarer utdanning på bachelornivå, «lang høyere utdanning» tilsvarer utdanning på master- eller doktorgradsnivå. Fagskoleutdanning inngår her i «Videregående utdanning».

Figur 2.10 Studenter på ulike studier høsten 2022 etter foreldrenes høyeste utdanning

Sosial skjevrekruttering 

Figur 2.11 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av norske studenter. 2014-2023.

Figur 2.12 Andel studenter blant personer i alderen 19-24 år etter kjønn og innvandringskategori. 2023.

Innvandrere

Hvem er studentene?

I Norge har det over flere år vært en tverrpolitisk prioritering å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for ulike grupper av befolkningen (Meld. St. 16 (2016-2017)), (Meld. St. 14 (2019–2020)), (Meld. St. 5 (2019-2020)), (Meld. St. 14 (2022-2023)) og (Meld. St. 5 (2022-2023)). Tilgjengeliggjøring er viktig for å legge til rette for blant annet livslang læring, bruk av arbeidskraftreserven og for at personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom skal kunne delta i utdanning og arbeid på lik linje med resten av befolkningen.

I dette kapitlet ser vi på ulike aspekter av slik tilgjengeliggjøring.

Figuren omfatter både studenter som finansieres over KDs budsjett og eksternfinansierte.

Figur 3.1 Studenter på fleksible studieprogram 2014–23. Antall

«Fleksible studenter» rommer også studenter på deltids studieprogram

Figur 3.2 Andel fleksible studenter etter antall studiepoeng i studieprogrammet, 2023.

Figuren omfatter institusjoner med flere enn 2 000 studenter i 2023.

Figur 3.3 Andel studenter på fleksible studieprogram 2023 etter utdanningens type

Økt bruk av fleksible studier 

Figur 3.4 Lånekassens tilleggsstipend. Antall mottakere

Inkludering 

Figur 3.5 Eksamener ved universiteter og høyskoler etter eksamensform. Andel

Digitalisering og digital omstilling

Figur 3.6 Språk i masteroppgaver 2015-2023

Figur 3.7 Andel masteroppgaver 2023 skrevet på norsk, per institusjon

Språk – datagrunnlaget en utfordring

Tilgjengelighet og digitalisering

Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Dette slo regjeringen fast i Kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16 (2016–2017)). Internasjonalt samarbeid og internasjonale perspektiver er også nødvendig for å håndtere en lang rekke globale samfunnsutfordringer, blant annet knyttet til klima, teknologi, demografi og demokrati. Da pandemien rammet verdenssamfunnet i årene 2020 til 2022, satte den en effektiv stopper for internasjonalt utdanningssamkvem, med blant annet stengte landegrenser, strenge restriksjoner på arrangementer og lukkede campuser. Hva er så status i dag?

Kapittelet tar pulsen på sentrale sider ved internasjonalisering i høyere utdanning i 2023. Det presenterer nøkkeltall for utveksling, mobilitet og samarbeid innenfor Erasmus+, norske gradsstudenter i utlandet og internasjonale studenter i Norge. Det viser en gjenvendende normalsituasjon på noen områder og tilløp til det som kan bli en ny normal på andre.

Merk: Figuren viser utvekslingsopphold over tre måneder

Figur 4.1 Utvekslingsstudenter til og fra Norge 2014–23. Antall

Merk: Fem mest populære destinasjonsland per 2023. Utvekslingsopphold på tre måneder og over. Individbaserte avtaler, samt studenter på forskerutdanning er ikke tatt med.

Figur 4.2 Utreisende utvekslingsstudenter 2014–23, fem land med flest studenter. Antall

Figur 4.3 Utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ 2014–23 av totalt antall studenter. Prosent

Rekordstor studentutveksling

Merk: Tildelt beløp for partnerskapene er totalt beløp for alle deltakende institusjoner. Tallene gjelder hele perioden 2021–2024.

Figur 4.4 Deltakelse i Erasmus+ samarbeidspartnerskap. Partnerskapenes tildelte beløp (euro) og antall partnerskap

Figur 4.5 Norske institusjoners deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+ etter rolle i prosjekt. Tildelinger fra og med 2021. Antall prosjekt

Erasmus+ - en hovedarena for internasjonalt samarbeid

Merk: Tabellen viser norske gradsstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen per studieår

Merk: Figuren viser norske gradsstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen per studieår

Figur 4.6 Norske gradsstudenter i utlandet, fordelt på land. Antall

Færre norske gradsstudenter i utlandet

Figur 4.7 Gruppert landbakgrunn for internasjonale studenter i Norge. Andel

Figur 4.8 Internasjonale studenter i Norge 2014–23, land med flest studenter

Figur 4.9 Fordeling av internasjonale gradsstudenter i Norge på landbakgrunn fra EU/EØS og øvrige land

Figur 4.10 Utenlandske studenter som betaler studieavgift per fagområde, 2023

Færre internasjonale studenter i Norge

Internasjonalisering

Dette kapittelet gir en samlet oversikt over noen sentrale innsatsfaktorer i høyere utdanning på den ene siden, og utvalgte kvalitets- og resultatfaktorer på den andre. Ved å presentere faktorene samlet legger vi bedre til rette for å se eventuelle sammenhenger mellom dem.

På innsatssiden ser vi nærmere på den startkompetansen studentene har når de entrer universiteter og høyskoler, indikert gjennom søkertall og poengsnitt. I tillegg ser vi på hvor mye tid studentene bruker på studiene, en faktor som er viktig for læringsutbytte og resultater. På resultatsiden ser vi særlig på gjennomføring, frafall, uteksaminering og studentenes tilfredshet med studieprogrammet. De fleste av disse indikatorene og parameterne har vært presentert i tilstandsrapporten tidligere, men uten å ses i sammenheng.

Kapitlet er begrenset til studentdata. Andre relevante data, for eksempel om faglig ansatte og økonomi, presenteres senere i rapporten. Der hvor det er relevant og mulig, vil vi se hen til resultater som presenteres i dette kapittelet.

Merk: Gjelder søknader gjennom Samordna opptak. Det ekskluderer BI og HK. Også enkelte andre mindre institusjoner har lokale opptak.

Stabile søkertall siste år

Tabell 5.2 Poenggrense i ordinær kvote og antall på venteliste, 2022 og 2023. Topp 10 studier med høyest poenggrense

Merk: Figuren omfatter søkere via Samordna opptak (NOM-opptaket)

Figur 5.1 Karakterpoeng blant søkere til høyere utdanning 2007 – 2023

Startkompetansen til studentene - stadig bedre?

Figur 5.2 Faglig tidsbruk i timer per uke, heltidsprogrammer, per institusjon. Gjennomsnitt 2023

Tidsbruk – nedadgående trend over tid

Merk: Figuren viser gjennomføring på normert tid på sektornivå (dvs. uavhengig av om studenten bytter institusjon). Årstallet angir normert fullføringsår. For treårig bachelor er verdien beregnet ut fra studentene som møtte til studiestart 3 år før, for toårig master 2 år før osv. Data for BI er ikke tatt med. Grunnskolelærerutdanningene er holdt utenfor, siden disse ble femårige integrerte masterutdanninger fra og med 2017, med første kull uteksaminert etter normert tid i 2022.

Figur 5.3 Gjennomføring på normert tid for heltidsstudenter på bachelor- og masterstudier 2014–23. Prosent

Figur 5.4 Gjennomføring på normert tid for noen av de største bachelorutdanningene. 2014-2023.

Merk: Bare studier med startkull på over 250 studenter er tatt med i figuren.

Figur 5.5 Gjennomføring etter normert tid for treårige bachelorutdanninger med normert fullføringsår 2023. Prosent.

Figur 5.6 Gjennomføring for toårige masterutdanninger. Prosent. Status i 2023 for kull med normert gjennomføringsår 2021.

Figur 5.7 Gjennomføring av femårige mastergrader etter normert gjennomføringsår. 2014-2023. Prosent.

Gjennomføring – lavere økning enn antatt

Merk: Bachelorgrad inkluderer her både 3-årig og 4-årig bachelorgrad. Svært få uteksamineres med 4-årig bachelorgrad. Mastergrad inkluderer 2-årig (iht. § 3 i forskrift om krav til mastergrad), 1,5-2-årig (erfaringsbasert, § 5 i samme forskrift), 1-1,5-årig (§ 7 i samme forskrift) og femårig integrert mastergrad (§ 4 i samme forskrift).

Figur 5.8 Antall uteksaminerte på ulike nivåer. 2014-2023

Figur 5.9 Fagområdetilknytning for uteksaminerte på ulike nivåer. Prosent. 2023.

Figur 5.10 Antall uteksaminerte fra de fem største studiene på bachelornivå. 2014-2023.

Uteksaminerte

Nasjonale deleksamener

Figur 5.11 Studiepoeng per faglig årsverk 2014–23. Antall

Stadig færre studiepoeng per faglige årsverk

Figur 5.12 Studentenes tilfredshet med studiekvaliteten, per institusjon. Gjennomsnitt 2023

Tilfredshet – normalisering etter pandemien

Studiekvalitet: Innsats og resultater 

Universiteter og høyskoler har et sammensatt samfunnsoppdrag. En viktig hovedoppgave er å utdanne høyt kvalifiserte kandidater til dagens og morgendagens arbeidsliv. Fra både et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv er godt samsvar mellom behovene i arbeidsmarkedet og utdanningssystemets kandidatproduksjon et sentralt mål. Dersom studentene velger studier som ikke samsvarer med det arbeidsmarkedet trenger, eller dersom utdanningsinstitusjonene ikke har stor nok kapasitet innen de fagene som er etterspurt i arbeidsmarkedet, kan det føre til problemer som mangel på arbeidskraft eller arbeidsledighet. Hovedbildet i det norske arbeidsmarkedet er likevel lav arbeidsledighet og en vedvarende høy etterspørsel etter arbeidskraft.

Merk: Det store fallet i antallet kvalifiserte førstevalgssøkere i 2019 kom ved innføringen av karakterkrav i norsk og matematikk. Dette fallet førte imidlertid ikke til et fall i antallet nye studenter som møtte til studiestart.

Figur 6.1 Søkere, møtte og fullførte kandidater fra sykepleiestudiet. 2008-2023.

Figur 6.2 Søkere, møtte og fullførte kandidater fra vernepleiestudiet. 2008-2023.

Figur 6.3 Møtte studenter per planlagte studieplass, barnevern. 2023.

Uteksaminerte kandidater på arbeidsmarkedet

Merk: Idrettsfag, primærnæringsfag, samferdsels- og sikkerhetsfag og Cand. med.-utdanning er utelatt fra figuren.

Figur 6.4 Uteksaminerte med mastergrad i relevant arbeid et halvt år etter endt utdanning

Merk: Når summen avviker noe fra 100 prosent, skyldes dette anonymiseringsmekanismer i microdata.

Figur 6.5 Arbeidstilknytning for uteksaminerte fra store profesjonsutdanninger våren 2022 etter yrke og stillingsprosent i juni 2023. Prosentandel.

Merk: Bare to-årige mastergrader er inkludert. Når summen avviker noe fra 100 prosent, skyldes dette anonymiseringsmekanismer i microdata.

Figur 6.6 Arbeidstilknytning for uteksaminerte fra ulike masterutdanninger våren 2022 etter stillingsprosent i juni 2023. Prosentandel.

Profesjonsutdannede best tilpasset på arbeidsmarkedet

Utdanning, arbeidsliv og sysselsetting

Dette kapittelet tar for seg statistikk om forskerutdanningen ved norske universiteter og høyskoler, mens andre aspekter ved forskningsvirksomheten ved universiteter og høyskoler, som publisering, ekstern finansiering mm., er tema i neste kapittel. Kapittelet omhandler utviklingen i stipendiatårsverk, avlagte doktorgrader etter fagområder og statsborgerskap og statistikk om gjennomføring. Til slutt ses den norske doktorgradsutdanningen i et komparativt nordisk perspektiv.

Figur 7.1 Årsverk i stipendiatstilling per institusjon, utvalgte år. Institusjoner med flere enn 50 årsverk 2023.

Figur 7.2 Antall stipendiatårsverk per 100 studenter, 2023.

Stipendiatårsverk – sterk vekst over tid  

Figur 7.3 Avlagte doktorgrader 2014–2023

Flere avla doktorgrad i 2023

Merk: Institusjoner med færre enn 20 studenter tatt opp i 2017 er utelatt fra tabellen, men inkludert i summeringer.

TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

Test av figurer uten tittel