1.3 Institusjonsprofiler - studentdemografi	19

2.1 Fagtilbudet - færre lærerstudenter	21

2.4 Digitalisering og digital omstilling	29

3.1.2 Bergen (fortsatt) på utvekslingstoppen	38

3.2.1 Fortsatt høy mobilitet gjennom Erasmus+	39

3.5 Institusjonsprofiler - internasjonalisering	44

4 Studiekvalitet: Innsats og resultater	46

4.2.1 Gjennomføring og frafall – Åsgeir	52

4.3 Sammenhenger mellom innsats- og resultatfaktorer	70

4.3.1 Nasjonale deleksamener (åsgeir)	70

4.3.2 Studiepoeng per faglige årsverk	70

4.3.3 Søkere per studieplass korrelert med studiepoeng per faglige årsverk	72

4.3.4 Andel fullført normert tid bachelor korrelert med Andel fullført normert tid master	72

4.3.5 Inntakspoeng korrelert med Tilfredshet med studieprogrammet	72

5.1 Uteksaminerte kandidater – ny overskrift (yrker)	73

5.1.2 Grunnskolelærerutdanning (1–7 og 5–10)	79

5.3 Sysselsetting i utvalgte profesjonsutdanninger	79

6.2 Avlagte doktorgrader (Flere avla doktorgrad i 2023)	82

6.3 Gjennomføring i doktorgradsutdanning (Fortsatt pandemieffekt?)	83

6.4 Avlagte doktorgrader – fagområder og statsborgerskap	85

7.1 Vitenskapelig publisering (publiseringspoeng og åpen tilgang)	91

7.1.1 Publiseringspoeng (GENRELL INTRO, IKKE OPPDATERT INNHOLD 2023)	91

7.3 Institusjonenes inntekter fra Forskningsrådet	95

7.4 Europeisk samarbeid og finansiering fra EUs rammeprogram	97

7.5 Institusjonsprofiler – forskning og forskerutdanning	102

8.1 Styrings- og ledelsesmodeller (ut?)	105

8.3 Studie- og eksamensavgifter ved private høyskoler	108

8.6 Kjønnsbalansen blant faglig ansatte i høyere utdanning	118

8.7 Midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler	122

Innhold

I dette kapitlet ser vi nærmere på studentene i høyere utdanning. Hvor stor andel av befolkningen rekrutteres til høyere utdanning? Hvilke befolkningsgrupper tar høyere utdanning? Og i hvilken grad speiler studentene i høyere utdanning mangfoldet i samfunnet vårt?

I Norge har det over flere år vært en tverrpolitisk prioritering å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for ulike grupper av befolkningen (Meld. St. 16 (2016–2017), Meld. St. 14 (2019–2020), Meld. St. 5 (2022-2023), Meld. St. 14 (2022 –2023)). Tilgjengelighetsperspektivet spiller inn i debatter om blant annet kjønns- og alderspoeng, studentøkonomi, geografisk sentralisering og flyttemønstre, bruk av arbeidskraftreserven, og tilrettelegging for personer med funksjonshindringer og kronisk sykdom. Regjeringen vil våren 2025 legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet, deriblant i høyere utdanning.

Kapittelet beskriver studentpopulasjonen i et demografisk perspektiv, med utviklingen av studentbefolkningens størrelse, alders- og kjønnsfordeling, geografisk fordeling, foreldres inntekt og utdanningsbakgrunn, og innvandrerandel. Kapitlet beskriver også den demografiske profilen til ulike institusjoner og ser på hvilke sosiale forskjeller det er i rekrutteringen til ulike universiteter og høyskoler.

Studentpopulasjonen

Figur 1.1 Aldersgrupper i høyere utdanning 1994‑2023. Antall

Figur 1.

Figur 1.3 Andel av årskull som begynte å studere innen en gitt alder, menn. 2021

Figur 1.4 Andel av årskull som begynte å studere innen en gitt alder, kvinner. 2021

Fagområder med under 5 000 studenter er utelatt

Figur 1.5 Kjønnsfordeling per fagområde

Figur 1.6 Andel studenter hjemmehørende i studiestedets (campusens) fylke per institusjon. Registrerte studenter 2023. Institusjoner med mer enn 2000 studenter.

Tabell 1.1 Andel studenter hjemmehørende i studiestedets (campusens) fylke per studium. Registrerte studenter 2023. Studium med mer enn 1000 studenter

Figur 1.7 Studenter høsten 2022 etter foreldrenes høyeste utdanning

Hvem er studentene?

Institusjonsprofiler - studentdemografi

Studentene i høyere utdanning

Mens det første kapitlet i denne rapporten undersøkte studentbefolkningen, vil dette kapitlet på et overordnet nivå omtale innholdet i studiene og studietilbudet. Det er en sammenheng mellom disse tematikkene. Studietilbudet ved norske universiteter og høyskoler er i stor grad et resultat av etterspørselen etter ulike studieprogram. Endringer i studentdemografien kan få betydning for hvilke utdanninger som etterspørres og hva institusjonene tilbyr. Dette vil i sin tur få betydning for hvilken fagkompetanse og allmenndannelse universiteter og høyskoler leverer til arbeidsmarked og samfunnsliv, noe rapporten ser nærmere på i kapittel 4.

Figur 2.1 Andel studenter per fagområde 2023

Fagtilbudet - færre lærerstudenter

Studenter (både egen- og eksternfinansierte) på deltidsprogrammer, samt programmer der undervisningen gis som nettundervisning eller på andre steder enn institusjonens ordinære studiesteder. Definisjonen er i år utvidet slik at deltidsprogrammer med undervisning ved institusjonen også regnes som fleksible.

Figur 2.2 Studenter på fleksible studieprogram 2014–23. Antall

Figur 2.3 Andel fleksible studenter etter antall studiepoeng i studieprogrammet, 2023.

Figur 2.4 Andel studenter på fleksible studieprogram. Alle utdanninger.

Figur 2.5 Andel studenter på fleksible studieprogram, min. 120 studiepoeng.

Fleksible studier og deltid

Inkludering og tilgjengelighet

Digitalisering og digital omstilling

Figur 2.6 Språk i masteroppgaver 2015-2022

Figur 2.7 Andel masteroppgaver skrevet på norsk 2015-2022, per institusjon

Språk

Institusjonsprofiler – studier

Studiene

[Her kommer en tematisk innledning til kapittelet]

Rekordstor studentutveksling

Internasjonalt samarbeid

Tabell 3.1 Norske gradsstudenter i utlandet, fordelt på land. Antall

Tabell 3.3.2 Norske gradsstudenter i utlandet 2014-2022, fordelt på fagområde

Norske gradsstudenter i utlandet

Internasjonale studenter i Norge

Tabell 3.3 Institusjonenes relative skår på 4 indikatorer for internasjonalisering

Institusjonsprofiler - internasjonalisering

Internasjonalisering

Her er tanken å samle indikatorer som presenterer det vi kan kalle innsatsfaktorer/-kvalitet og resultater og å diskutere eventuelle sammenhenger. Dette samler indikatorer/tema fra TR som tidligere i liten grad har blitt sett/vurdert i sammenheng.

Figur 4.1 Kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass 2019–23

Inntaks- og innsatsfaktorer

Resultatfaktorer

Sammenhenger mellom innsats- og resultatfaktorer

Institusjonsprofiler

Studiekvalitet: Innsats og resultater

Vi ønsker å ha dette som en egen tematisk bolk, den vil romme noen av de opprinnelige oppslagene / statistikkene i TRHU og bli supplert av statsitikk fra microdata som viser yrkesdeltakelse for uteksaminerte fra utvalgte viktige profesjonsutdanninger

UH-institusjonenes studieporteføljer utvikles og dimensjoneres i grenseflaten mellom to markeder; søknadsmarkedet og arbeidsmarkedet. En rapport utarbeidet på vegne av HK-dir (Ryssevik et al. 2023) finner at koblingene mellom disse to markedene er relativt svake og at misforholdet mellom ungdommens studievalg og arbeidslivets kompetansebehov ofte er vesentlig. Både fra et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv er godt samsvar mellom behovene i arbeidsmarkedet og utdanningssystemets kandidatproduksjon et sentralt mål. Dårlig tilpasning mellom individuelle studievalg og arbeidsmarkedets kompetansebehov vil slå ut i form av blant annet rekrutteringsproblemer og arbeidsledighet.

Dette kapitlet ser nærmere på koblingen mellom UH-sektorens kompetanse- og kandidatproduksjon og arbeidslivets bruk av denne.

Uteksaminerte kandidater – ny overskrift (yrker)

Tilpasning på arbeidsmarkedet

Sysselsetting i utvalgte profesjonsutdanninger

Utdanning og arbeidsliv

Dette kapittelet tar for seg statistikk om forskerutdanningen ved norske universiteter og høyskoler, mens andre aspekter ved forskningsvirksomheten, som publisering, ekstern finansiering mm., er tema i neste kapittel. Når vi i kapittel 7 presenterer institusjonsprofiler for forskning, er både forskerutdanning og annen statistikk om forskning en del av grunnlaget.

Stipendiater 

Avlagte doktorgrader (Flere avla doktorgrad i 2023)

Tabell 6.1 Andel disputerte av kandidater opptatt på doktorgradsprogram seks år tidligere, 2014–23. Prosent

Gjennomføring i doktorgradsutdanning (Fortsatt pandemieffekt?)

Avlagte doktorgrader – fagområder og statsborgerskap

Tabell 6.2 Avlagte doktorgrader i nordiske land 2022, per 10 000 innbygger og prosentvis fordeling mellom kvinner og menn.

Norge i nordisk perspektiv

Forskerutdanning

I dette kapittelet tar vi for oss statistikk og indikatorer om forskningsvirksomheten ved universiteter og høyskoler. Kapittelet omhandler publisering, ressursfordeling per fagområde samt institusjonenes inntekter fra nasjonale og europeiske programmer for forskning og innovasjon.

Vitenskapelig publisering (publiseringspoeng og åpen tilgang)

Forskning og fagområder

Institusjonenes inntekter fra Forskningsrådet

Tabell 7.1 Norske universiteters og høyskolers returandel i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Kilde: Norges forskningsråd, basert på Europakommisjonens kontraktsdatabase, eCorda.

Tabell 7.2 Horisont Europa, antall deltakelser og tildelte midler til universiteter og høyskoler i fire land.

Europeisk samarbeid og finansiering fra EUs rammeprogram

Tabell 7.3 Institusjonsprofil forskning 1. Doktorgrader (antall), publiseringspoeng (antall), finansiering fra Forskningsrådet og EUs rammeprogram (1000 kr). Alle tall 2023

Tabell 7.4 Institusjonsprofil forskning 2. Fire indikatorer relatert til størrelsesfaktorer ved institusjonene

Institusjonsprofiler – forskning og forskerutdanning

Forskning

Styrings- og ledelsesmodeller (ut?)

Finansielle ressurser

Studie- og eksamensavgifter ved private høyskoler

Kompetanseprofil

Ansatte og stillingstyper

Kjønnsbalansen blant faglig ansatte i høyere utdanning

Midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler

Personal og økonomi

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20162017/id2545646/

Referanser

Tabelliste

Figurliste

Caption-liste

test ekte rapport med lenker til vedlegg

Varsel varsel Vibecke

sarah tester varsel

Local EN -1

Engelsk varseltekst

Show this warning message on a specific page

Local: Show this warning message on  a specific page

sarahs globale varselj

kort og konsis beskrivelse av hva som har skjedd/skjer og dette er anbefalt vei videre for denne situasjonenEn kort og konsis beskrivelse En kort og konsis beskrivelse av hva som har skjedd/skjer og dette er anbefalt vei videre for denne situasjonenEn kort og konsis beskrivelse 

Forside Varsel Tittel

Runde 10 med koronavirus gjør at vi må avlyse alle planlagte arrangementer. 

Varsel på alle arrangementer

Local EN -3  Specific Page

Local EN -2

Gloabl EnglishGloabl EnglishGloabl EnglishGloabl English

[Gloabl English]

Global English 2

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ser på hvordan vi kan forbedre våre tjenester. Vil du bidra i en undersøkelse om godkjenning av utdanning fra utlandet og eventuelt andre tjenester eller nettsider du har benyttet for å få informasjon? Da vil vi gjerne snakke med deg i løpet av september. Samtalen kan være på engelsk hvis du ønsker det. Du vil få et gavekort som takk for hjelpen.

Er du interessert? Skriv e-post til godkjenning@hkdir.no innen 20. september. 

TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

test ekte rapport med lenker til vedlegg