Les rapporten

Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning blir kvart år utarbeida av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. I år er tilstandsrapporten et viktig kunnskapsgrunnlag for den komande stortingsmeldinga om høgare yrkesfagleg utdanning. Elles er tilstandsrapporten også brukt som grunnlag for styring og forvalting, og av sektoren sjølv.

Database for statistikk om høgare utdanning (DBH-F) er den primære kjelda for tala i rapporten. Det vert òg nytta tal frå Statistisk sentralbyrå. Data som blir presenterte i tilstandsrapporten er kvalitetssikra og sett i samanheng, og rapporten beskriv fagskulesektoren i tal og analyser om studentar, fagskular, utdanningstilbod og økonomi for 2023. Vi arbeider kontinuerleg med utvikling av rapportane, slik at dei er tilpassa ein sektor i vekst og endring.

Sektorbiletet fyrst i rapporten viser nasjonale nøkkeltal frå dei siste tre åra innan dei ulike områda rapporten dekker. Sist i rapporten finn ein eit utval nøkkeltal om fagskulesektoren i kvart av dei ulike fylka.

HK-dir takkar Kunnskapsdepartementet for oppdraget og for tilbakemeldingar undervegs i prosessen.

Forord

Tabell fagskular

Tabell utdanningstilbod etter fagområde

Tabell fagskulestudentar

Tabell fagskulestudentar fordelt på fagområde

Tabell kjønnsfordeling på dei største fagområda

Tabell økonomi og styring

Sektorbilete

Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning omtalar sektoren i tal og analyser om studentar, fagskular, utdanningstilbod og økonomi for 2023.

I 2023 tel vi om lag 31 400 studentar i høgare yrkesfagleg utdanning. Det er 3 400 fleire studentar enn året før. Veksten har tatt seg opp igjen sidan utflatinga i 2022, og samla sett har studenttalet fordobla seg sidan 2017. Det er òg ein jamn auke i studiepoengproduksjon, men kvar student avlegg noko færre studiepoeng enn året før. Dette heng saman med ein 60 prosent auke i talet på studentar som tar kortare studietilbod under 30 studiepoeng frå 2022 til 2023.

Dei tre største fagområda er tekniske fag, helse- og velferdsfag, og økonomi- og administrasjonsfag. Studentane på desse fagområda utgjer ein stadig større del av studentane. Fagskulane bidreg i så måte til å dekke framtidige kompetansebehov innan desse fagområdane. .

Studentane er i snitt 33 år gamle og i stor grad etablerte arbeidstakarar med lang arbeidserfaring som studerer ved sidan av jobb. Dei fleste studentane nyttar seg av fleksible utdanningstilbod. Deltidsstudentane står for 90 prosent av auken i studenttalet. Med denne auken er over 70 prosent av alle studentane deltidsstudentar, men det er store skilnader mellom dei ulike fagområda. To av tre studentar følger nettbaserte tilbod med eller utan samling.

Yrkesfagleg kompetanse er det mest vanlege opptaksgrunnlaget i høgare yrkesfagleg utdanning, men bruken av realkompetansevurdering aukar, særleg innan tekniske fag og økonomi- og administrasjonsfag. Kvar tredje student på kvart av desse fagområda vert tatt opp på grunnlag av realkompetansevurdering. Dette er i tråd med målsettinga om å bidra til å få fleire folk i arbeid.

Uteksaminering, studiepoeng og fullføringsgrad

Det har vore ein markant oppgang i talet på uteksaminerte kandidatar i 2023, i hovudsak innan tekniske utdanningar, og først og fremst på kortare studietilbod. Medan talet på uteksaminerte studentar innan helse og velferd og kreative fag held seg meir eller mindre stabilt, ser vi ein nedgang i uteksaminertefor både økonomi og administrasjon og samferdsel.

Fullføringsgraden går noko ned i 2023. Dei siste sju åra ser vi at over 80 prosent av alle forventa studiepoeng vert avlagte kvart år, med unntak av i 2020 og 2021. Det er desse studentane i 2020 og 2021 som bidreg til lågare fullføring i 2023, fordi dei ikkje har kome i mål med utdanninga si. Dette er ein effekt som i stor grad kan tilskrivast pandemien.

Hausten 2023 var det 60 fagskular, 16 offentlege og 44 private, som rapporterte aktivitet på 175 studiestader. Det har vorte færre små og fleire store fagskular. Sidan 2017 har talet på fagskular med 100 studentar eller færre gått ned frå 48 til 27, medan fagskular med over 1 000 studentar har auka frå fire til tolv. Innlandet, Oslo, Rogaland, Troms og Finnmark, Trøndelag og Viken har fått fleire studiestader hausten 2023.

I 2023 var det 12 fagskular som hadde fagområdeakkreditering på eitt eller fleire fagområde. Det er gitt 21 fagområdeakkrediteringar totalt, fordelt på desse 12 fagskulane. Det er ein auke på fire frå i fjor, og tre av desse er innan fagområdet helse og velferd.

Hausten 2023 var det totalt 389 ulike utdanningstilbod. Om ein reknar med variasjonar i tilboda i forma av finansiering (offentleg eller skolepengar), organisering (heiltid og deltid), utdanningsform (stadbasert, nettbasert og samlingsbasert), er det registrert 1 866 utdanningstilbod innan høgare yrkesfagleg utdanning. Dette syner eit breitt spekter av utdanningstilbod som gjer utdanningane meir tilgjengelege. Generelt går utviklinga i retning av fleire nettbaserte og nett- og samlingsbaserte tilbod, heller enn stadbaserte tilbod.

I 2023 blei det brukt om lag 2,5 milliardar kroner på høgare yrkesfagleg utdanning. Om lag 1,23 milliardar av finansieringa var i form av tilskot frå Kunnskapsdepartementet, medan 834 millionar kroner var i form av skulepengar. Resten var midlar frå fylkeskommunane, frå offentlege tilskotsordningar, og direktetildelingar over statsbudsjettet til nokre statlege fagskular.

Vi ser at dei offentlege midlane som vert fasa inn som nye studieplassar i stor grad følgjer den venta utviklinga i studiepoengproduksjon.

Vedlegga er digitale og kan lastast ned frå . Der finn ein talgrunnlag for alle figurane og tabellane i rapporten. Den inkluderer òg tidsseriar utover det vi viser i sjølve rapporten.

https://vedlegg.hkdir.no/TRHYUvedlegg/2024

Samandrag

The annual status report for higher vocational education and training (HVET) is written by the Directorate for Higher Education and Skills (HK-dir) on behalf of the Ministry of Education and Research. The report is used as a basis for management and administration of HVET, and by the sector itself.

The database for statistics on higher education (DBH-F) is the primary data source for this report.

The status report for higher vocational education discusses the sector in figures and analyses about students, higher vocational colleges, educational offers, and finances for 2023.

In 2023, we count around 31,400 students in higher vocational education. There are 3,400 more students than the previous year. Growth has picked up again since the levelling off in 2022, and overall the number of students has doubled since 2017. There is also a steady increase in credit production, but each student completes a few fewer credits than the previous year. This is linked to a 60 per cent increase from 2022 to 2023 in the number of students taking shorter study programs under 30 credits.

The three largest subject areas are technical subjects, health and welfare subjects, and economics and administration subjects. The students in these subject areas make up an increasingly large part of the students. In this way, the higher vocational colleges contribute to meeting future competence needs in these subject areas.

The students are on average 33 years old and to a large extent established employees with long work experience who study alongside work. Most students make use of flexible education options. Part-time students account for 90 per cent of the increase in student numbers. With this increase, over 70 per cent of all students are part-time students, but there are large differences between the various subject areas. Two out of three students follow online offers with or without any physical assembly.

Vocational competence is the most common basis for admission to higher vocational education, but the use of real competence assessment is increasing, particularly in technical subjects and economics and administration subjects. Every third student in each of these subject areas is admitted on the basis of an assessment of real competence. This is in line with the objective of helping to get more people into work.

Graduation, credits, and degree of completion

There has been a marked increase in the number of candidates graduating in 2023, mainly in technical education, and primarily on shorter study programmes. While the number of students graduating in health and welfare and creative subjects remains more or less stable, we see a decrease in graduates in both economics and administration and transport.

The completion rate drops somewhat in 2023. In the last seven years, we see that over 80 percent of all expected credits are completed each year, with the exception of 2020 and 2021. It is these students from 2020 and 2021 who contribute to lower completion in 2023, because they have not reached the goal of their education. This is an effect that can largely be attributed to the pandemic.

In the autumn of 2023, there were 60 higher vocational colleges, 16 public and 44 private ones, which reported activity at 175 study locations. There has been a development towards more large higher vocational colleges and fewer small ones. Since 2017, the number of higher vocational colleges with 100 students or fewer has decreased from 48 to 27, while higher vocational colleges with over 1,000 students have increased from four to twelve. The counties Innlandet, Oslo, Rogaland, Troms and Finnmark, Trøndelag, and Viken, have gained more study locations in autumn 2023.

In 2023, there were 12 higher vocational colleges that had subject area accreditation in one or more subject areas. A total of 21 subject area accreditations have been granted, distributed among these 12 higher vocational colleges. There is an increase of four from last year, and three of these are in the field of health.

In the autumn of 2023, there were a total of 389 different educational offers. If one considers variations in the offers in terms of funding (public or school fees), organization (full-time and part-time), form of education (location-based, online, and group-based), 1,866 educational offers within higher vocational education are registered. This shows a wide range of educational offers that make the educations more accessible. In general, the trend is towards more online and hybrid-based offers (mainly online with usually a few physical assemblies), at the expense of the location-based offers in education.

In 2023, approximately NOK 2.5 billion was spent on higher vocational education. About NOK 1.23 billion of the funding was in the form of grants from the Ministry of Education and Research, while NOK 834 million was in the form of school fees. The rest was funds from the county councils, from public grant schemes, and direct allocations from the state budget to some state higher vocational colleges.

We see that the public funds that are being phased in as new studentships largely follow the expected development in credit production.

The attachments are digital and can be downloaded from 

https://velegg.hkdir.no/TRHYUvedlegg/2024

. There you will find a numerical basis for all the figures and tables in the report, as well as time series not shown in the report itself.

Summary in English

For snart eit kvart århundre sidan blei uttrykket «mellom barken og veden» brukt for å omtale det vi i dag kjenner som høgare yrkesfagleg utdanning. Uttrykket vart tittelen på ei offentleg utgreiing om fagskuleutdanningar (NOU 2000:5). Uttrykket tydar til vanleg det å være fast mellom to onder, eller å vere i ein skvis. Fagskuleutdanningane var den gongen nettopp på eit mellomnivå, der det korkje var vidaregåande utdanning eller høgare utdanning. Utdanningane hadde ein uklar status, og inga tydeleg plassering i utdanningssystemet.

Samstundes er det nett mellom barken og veden at treets vekst skjer, slik at treet blir breiare og høgare. Den nemnde utgreiinga frå 24 år sidan trefte godt med skildringa si. Ho kan nok òg seiast å ha lagt eit viktig grunnlag for den utviklinga vi har sett i nyare tid. Fagskulesektoren har vakse mykje og fort. Sidan utviklinga for alvor skaut fart etter fagskulemeldinga i 2017 har fagskulesektoren nøyaktig dobla seg i tal på studentar i 2023.

Ein raud tråd i utviklinga av sektoren har vore behovet for ein utdanningssektor som leverer kvalitetssikra praktisk-teoretiske utdanningar som sikrar behova for kompetanse både for den einskilde og for bedriftene. Samstundes som det er ein tydeleg raud tråd i utviklinga, ser vi store endringar. Studentane har vorte eldre, og har no ei snittalder på 33 år. 70 prosent av dei studerer på deltid. Svært mykje av utdanningane skjer ved hjelp av nettbasert undervisning og rettleiing, og heile 76 prosent av studentane følger eit slikt tilbod. Fleire utdanningar vert tilbodne som kortare studietilbod for senke terskelen for å starte på ei utdanning.

Ein kan gjerne seie at fagskulesektoren er seg sjølv lik, men likevel annleis. Endringar i lov- og regelverk, auka økonomisk tilskot, tettare involvering av arbeidslivet og partane, og ikkje minst ein endringsvillig utdanningssektor, har bidrege til denne utviklinga som utgreiinga frå 24 år sidan peika på med det tosidige bilete «mellom barken og veden».

Regjeringa vil foreslå ei vidare utvikling for høgare yrkesfagleg utdanning i den kommande stortingsmeldinga som skal sendast til Stortinget våren 2025. Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning vil vere ein del av kunnskapsgrunnlaget til arbeidet med denne meldinga.

Innleiing

Data til tilstandsrapporten er i hovudsak henta frå fagskulestatistikken i Database for statistikk om høgare utdanning (DBH-F) som er drifta av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). Tala er innrapporterte frå fagskular og fylkeskommunar til DBH-F, og speglar sektoren i tal frå 2023.

Vi har òg brukt tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) for å kople studentar til bustadfylke og studiefylke.

Aktive studentar på utdanningstilbod på 30 studiepoeng og over vert talde 1. oktober, og rapporterte inn til DBH-F 15. oktober. Dersom ein student er registrert på fleire utdanningstilbod, vert studenten talt fleire gangar. Talet på studentar er derfor noko høgare enn talet på individ i sektoren, som er måten SSB tel studentar.

For studentar på kortare studietilbod under 30 studiepoeng er det tre rapporteringar i løpet av året, der fagskulane kan rapportere talet på studentar som er aktive mellom teljetidspunkta. Studentar på studietilbod under 30 studiepoeng kan vere meldt opp til fleire korte tilbod både vår, sommar og haust. Sidan det er meir vanleg at ein student er registrert på fleire tilbod ved same studiestad innafor eit semester, vel vi å telje desse som unike individ frå heile året.

Studenttalet for 2023 (31 380) er derfor ein kombinasjon av aktive studentar på utdanningstilbod på 30 studiepoeng og over på teljetidspunktet 1. oktober og studentar (individ) på studietilbod under 30 studiepoeng frå heile året.

I tabell 3.3 fokuserer vi på utviklinga av korte studietilbod innanfor dei ulike fagområda. I den tabellen tel vi alle oppmeldingar, og nokre studentar er derfor talde fleire gonger i den tabellen.

Nye studentar blir talde fyrste gongen dei vert registrert på ei utdanning med ein gitt NUS-kode. I tilfelle der ein student har vore registrert på fleire ulike utdanningar med same NUS-kode, har vi i tidlegare tilstandsrapportar talt dei fleire gonger. I årets rapport er desse dublettane fjerna og kvar student er berre telt ein gong, òg for historiske tal. Dette er grunnen til at historiske tall kan vere noko lågare enn tidlegare.

Fullføringstala vert berekna på grunnlag av kor tid ein student vart registrert på ein bestemt NUS-kode første gong, og kor lenge utdanninga er estimert til å vare med utgangspunkt i talet på studiepoeng og del av heiltid.

Det er einskilde utfordringar med måten nokre fagskular registrerer og rapporterer studentar på. Dette er særleg knytt til ulike formar for fleksibilitet i utdanningsløpet som ikkje tillét ei vurdering av fullføring på normert tid på vanleg måte. Av desse grunnane har vi ekskludert Noroff og NKI frå fullføringstal for alle åra. Vi har i tillegg sett oss nøydd til òg å ekskludere Fagskulen i Viken, men berre frå 2022-grunnlaget. Fullføringsgraden vi bereknar for denne fagskulen er svært låg dette året, og dette kan knytast til utfordringane som er omtala over. I grunnlaget for 2023 har vi ekskludert Norsk fagskole for lokomotivførere og Trøndelag høyere yrkesfagskole på liknande grunnlag. I tillegg er alle luftfartsfaga, med om lag 400 studentar kvart år, tatt ut av talgrunnlaget for fullføring, men av ein anna grunn enn dei andre. Grunngjevinga for å ekskludere desse er at fullføringa i luftfartsfaga er så låg at det gir eit feilaktig bilete av resten av sektoren. Nokre einskildtilbod er også ekskludert frå talgrunnlaget for alle åra. Dette er omtala i merknadane til figurane og tabellane det gjeld.

Når vi omtalar utdanningar av ulikt omfang, nytter vi følgjande inndelingar:

Korte utdanningstilbod (30–59 studiepoeng)

Felles klassifiseringssystem for fagskulestudentar

Vi nyttar felles klassifiseringssystem for fagskulestudentar ved inndeling i fagområde og utdanningstype. I figurar der fagområda er inkludert, har vi ekskludert kategorien uoppgitt fagområde. Kategorien inneheld studentar på studietilbod under 30 studiepoeng, der vi ikkje har informasjon om fagområde.

Tabell 2.1 Felles klassifiseringssystem for fagskulesektoren (FKF)

Gjennom arbeidet med tilstandsrapporten gjer vi ein stor kvalitetssikringsjobb på tala som er innrapporterte frå fagskulane. På generelt grunnlag ser vi at det ligg eit stort potensiale for betre datakvalitet og meir effektiv administrering og forvaltning av fagskulesektoren.

Arbeidet med rapporten avdekker eit behov for betre tilpassa studieadministrative system og kodeverk for utdanningstilbod, som kan handtere fleksibiliteten og det heilskaplege studie- og utdanningstilbodet fagskulane har.

Metode og datagrunnlag

Studentane i høgare yrkesfagleg utdanning har ein anna profil enn andre studentar. Dei er eldre og i stor grad vaksne arbeidstakarar med lang arbeidserfaring som studerer ved sida av jobb (Alne, m.fl., 2023; Kompetansebehovsutvalget, 2022).

Fagskulane skal vere «arbeidslivet si utdanning», med tette koplingar til behova for kompetanse i arbeidslivet. Fagskulane har vore tidleg ute med å ta i bruk digitale løysingar for å kunne tilby desentraliserte og yrkesretta utdanningar til folk i arbeid eller i ein livssituasjon som ikkje let seg kombinere med utdanning på heiltid. Studentprofilen og veksten i sektoren tydar på at høgare yrkesfagleg utdanning er eit attraktivt val for vaksne som ønskjer eller treng kompetanseheving.

Talet på studentar held fram med å vekse, og dei tre store fagområda tekniske fag, helse- og oppvekstfag, og økonomi og administrasjonsfag vert stadig større. Studentane ved høgare yrkesfagleg utdanning vert stadig eldre, og delen som nytter seg av fleksibilitet i form av deltid, nettbaserte løysingar og kortare modular aukar. Det store biletet viser ei utvikling i tråd med den ønska utviklinga slik ho vert omtala i Utsynsmeldinga (Meld. St. 14 (2022-2023)), mellom anna med vekst innan tekniske fag og helse- og velferdsfag.

Figur ‎3.1 Studentar og studiepoengeiningar etter eigarskap, 2017–2023

Merknad: stp = studiepoeng. 221 studentar på enkeltemne i 2020 er ikkje inkluderte i figuren.

Figur ‎3.2 Studentar på fagskulegrad, korte utdanningstilbod og kortare studietilbod, 2017–2023

Tabell 3.1 Studentar på kortare studietilbod, korte utdanningstilbod og fagskulegradar ved offentlege og private fagskular, 2017, 2022 og 2023

Studentar og studiepoeng

Merknad: Studentar på nettbaserte tilbod blir ikkje plassert i fylke, men i kategorien nettbasert undervisning.

Figur ‎3.3 Studentar etter studiefylke og eigarskap, 2023

Merknad: Studentar der bustadfylket er ukjend, vert ikkje viste i figuren. Sjå tabellvedlegg for talet på desse studentane og ein gjennomgang av forskjellane mellom talet på studentar frå HK-dir/DBH-F og SSB.

Figur ‎3.4 Andel studentar etter registrert bustadfylke og utdanningsform, 2023

Tilgang til utdanning og geografisk spreiing

Merknad: Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane.

Figur ‎3.5 Studentar per fagområde, 2017–2023

Figur ‎3.6 Andel studentar etter fagområde, 2017–2023

Figur ‎3.7 Andel studentar, fordelt på fagområde og studiefylke, 2023

Fordeling av studentar på fagområde

Figur ‎3.8 Andel studentar etter kjønn og alder, 2023

Merknad: Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane. 

Figur ‎3.9 Andel studentar etter alder og fagområde, 2023

Merknad: Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane. Tabellvedlegget inkluderer ein tidsserie for åra 2017–2023.

Figur ‎3.10 Andel studentar etter kjønn og fagområde, 2023

Alder og kjønn

Figur ‎3.11 Studentar på heiltid og deltid etter fagområde, 2023

Tabell 3.2 Studentar på heiltid og deltid etter alder, 2023

Merknad: 373 studentar i 2020 har ukjend utdanningsform, og vert ikkje vist i figuren.

Figur ‎3.12 Studentar etter utdanningsform, 2017–2023

Merknad: Kortare studietilbod under 30 studiepoeng skil seg frå dei lengre tilboda frå og med 30 studiepoeng ved at studentane oftare er meldt opp til fleire korte tilbod i løpet av eit år. Til dømes var det totalt 2 324 individ og 3 471 oppmeldingar til kortare tilbod i 2023.

Tabell 3.3 Oppmeldingar til kortare studietilbod under 30 studiepoeng fordelt på fagområde, 2022 og 2023

Studentar på fleksible utdanningstilbod

Merknad: 446 nye studentar i 2020 har ukjent opptaksgrunnlag, og vert ikkje vist i figuren. Anna kompetansegrunnlag vart fjerna hausten 2023. Studentar på kortare studietilbod er talt for heile året; dei som er talte på våren 2023 kan være registrert med anna kompetansegrunnlag.

Figur ‎3.13 Nye studentar etter opptaksgrunnlag, haust 2017–2023

Merknad: Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane. Anna kompetansegrunnlag vart fjerna hausten 2023. Studentar på kortare studietilbod er talt for heile året; dei som er talte på våren 2023 kan være registrert med anna kompetansegrunnlag.

Figur ‎3.14 Nye studentar etter opptaksgrunnlag per fagområde, haust 2023

Merknad: Seks studentar med anna kompetansegrunnlag er ikkje inkludert i figuren. Anna kompetansegrunnlag vart fjerna hausten 2023. Studentar på kortare studietilbod er talt for heile året; dei som er talte på våren 2023 kan være registrert med anna kompetansegrunnlag.

Figur ‎3.15 Nye studentar ved studiestart etter opptaksgrunnlag og alder, haust 2023

Figur ‎3.16 Nye studentar tatt opp på grunnlag av realkompetanse fordelt på fagområde, haust 2017–2023

Opptaksgrunnlag

Merknad: stp = studiepoeng. Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane.

Figur ‎3.17 Uteksaminerte studentar med fagskulegrad og høgare fagskulegrad per fagområde, 2023

Uteksaminerte studentar

Merknad: Ein studiepoengeining er 60 studiepoeng, tilsvarande eitt års studiar på full tid.

Tabell 3.4 Forventa og produserte studiepoengeiningar, 2017–2023

Merknad: Nokre fagskular og fag er ekskludert frå fullføringstala grunna enkelte utfordringar knytt til registrering og rapportering. Dette er omtala i merknaden til vedleggstabellen.

Tabell 3.5 Fullføring på normert tid + 1 år, 2018–2023

Merknad: Tala for 2023 viser normert tid + 1 semester. Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane. Nokre fagskular og fag er ekskludert frå fullføringstala grunna enkelte utfordringar knytt til registrering og rapportering. Dette er omtala i merknaden til vedleggstabellen og i metodekapitelet.

Figur ‎3.18 Fullføringsgrad på normert tid + 1 år per fagområde for utdanningstilbod mellom 30 og 120 studiepoeng, 2021–2023

Merknad: Tala for 2023 viser normert tid + 1 semester. Nokre fagskular og fag er ekskludert frå fullføringstala grunna enkelte utfordringar knytt til registrering og rapportering. Dette er omtala i merknaden til vedleggstabellen og i metodekapitelet.

Figur ‎3.19 Fullføringsgrad på normert tid + 1 år etter utdanningsform for utdanningstilbod mellom 30 og 120 studiepoeng, 2021–2023

Figur ‎3.20 Fullføringsgrad på normert tid + 1 år etter heiltid og deltid, for utdanningstilbod mellom 30 og 120 studiepoeng, 2021–2023

Studiepoengproduksjon og fullføring på normert tid

Figur ‎3.21 Andel fagskulestudentar tidlegare registrert ved UH-institusjon, fordelt på fagområde, 2017–2023

Tabell 3.6 Fagskulekandidatar med fullført utdanningstilbod over 30 studiepoeng, seinare registrerte ved UH-institusjon, 2017–2023

Tabell 3.7 Fagskulekandidatar med fullført utdanningstilbod over 30 studiepoeng, seinare registrerte ved UH-institusjon, fordelt på fagområde 2023

Overgangar mellom fagskular og universitet/høgskular

Studentane

Høgare yrkesfagleg utdanning skal halde høg kvalitet og vere tilgjengeleg i heile landet. Fagskulemeldinga frå 2017 ga ei tydeleg føring for den institusjonelle utviklinga i høgare yrkesfagleg utdanning, der fagskulane vart oppfordra til både samarbeid og fusjonar. Det vart fremja at «Større enheter kan gi større faglig tyngde og kapasitet i fagmiljøene, i studentdemokratiene og i ledelse og administrasjon, noe som på sikt vil bidra til økt kvalitet i utdanningen.» (Meld. St. 9 (2016–2017), s. 56).

I åra etter stortingsmeldinga har vi sett at mange fagskular har slått seg saman og blitt større. Både fylkeskommunale og private fagskular har tatt oppmodinga og samla seg til større einingar, men i stor grad halde på dei ulike studiestadane, og i tillegg oppretta nye. Resultatet er ein større breidde i utdanningstilboda, både når det gjeld faginnhald, omfang og modellar for gjennomføring.

I 2023 tel vi 60 fagskular, 16 offentlege og 44 private, med 175 studiestader og 1866 utdanningstilbod. Bak tala ser vi ein mangfaldig sektor, med store variasjonar innan storleik, geografisk spreiing, eigarform, fagleg tilbod, med meir.

Tabell 4.1 Fagskular og studiestader per fylke, haust 2023

Figur ‎4.3 Studiestadar ved offentlege og private fagskular, haust 2017–2023

Fagskular og studiestader

Merknad: Talet på studentar er inkludert i vedlegget.

Figur ‎4.4 Fagskular etter eigarskap, 2017–2023

Figur ‎4.5 Fagskular etter storleik målt i tal på studentar, haust 2017, 2020 og 2023

Figur ‎4.6 Fagskular etter fagområde og eigarskap, haust 2023

Figur ‎4.7 Fagskular etter fylke og storleik, haust 2023

Storleiken på fagskulane 

Tabell 4.2 Fagskular med fagområdeakkreditering, 2023

Fagområdeakkreditering 

Merknad: Unike tilbod i 2023 kan ikkje samanliknast med tala for 2022. Der ein i rapporten for 2022 talte både unike koder og emnenamn, tel ein i årets rapport berre unike kodar. Det vil seie at ein del utdanningar med små forskjellar i emnenamn, men med same kode, vil verte rekna som same unike utdanning. 

Tabell 4.3 Utdanningstilbod i høgare yrkesfagleg utdanning, haust 2023

Merknad: Utdanningstilbod der fagområde er uoppgitt, vert ikkje viste i figuren. Sjå tabellvedlegg for talet på desse tilboda.

Figur ‎4.8 Utdanningstilbod etter fagområde per år, haust 2017–2023

Utdanningstilboda

Figur ‎4.9 Fordelinga av studie- og utdanningstilbod etter tilbodas omfang målt i studiepoeng, haust 2023

Figur ‎4.10 Utdanningstilbod etter fagområde og studiepoeng, haust 2023

Gradar og studiepoeng

Figur ‎4.11 Utdanningstilbod på heiltid og deltid etter fagområde, haust 2023

Utdanningstilbod på heil- og deltid

Figur ‎4.12 Utdanningstilbod etter undervisningsformer, 2023

Figur ‎4.13 Utdanningstilbod innan ulike utdanningsformer etter fagområde, 2023

Stadbaserte, samlingsbaserte og nettbaserte utdanningar 

Fagskular og utdanningstilbod

Høgare yrkesfagleg utdanning skal bidra til å dekke arbeidslivet sine behov for kompetanse. Fagskulane er sentrale for å utvikle utdanningar som svarar på utfordringane som samfunnet står overfor. Tilbodsstrukturen i høgare yrkesfagleg utdanning vert styrt av fleire faktorar: fagskulane sine prioriteringar og samarbeid med arbeidslivet, fylkeskommunane sine prioriteringar av tilskot til drift, statlege prosjektmidlar, etterspurnaden frå studentane, og betalingsvilje for tilbod som ikkje er gratis.

Representantar frå arbeidslivet deltar i styra til fagskulane, og fleire fagskular involverer òg representantar frå arbeidslivet i dei lokale faglege råda, for å sikre samsvar mellom utdanningar og behova i arbeidslivet (Høst, m.fl., 2024). Men sjølv om arbeidslivet er i endring og fagskulane skal snu seg raskt rundt for å tilby relevant kompetanse, er det òg mykje som ligg fast over tid. Til dømes er kompetanse som leiing, økonomi og marknadsføring viktige generiske emne innanfor dei tekniske faga som nye fagarbeidarar treng. I tillegg er det eit stort omfang av fagkompetanse som utfyller dei ulike tekniske fagbreva, og som dermed sett ein fagarbeidar i stand til å gjere meir spesialiserte oppgåver, eller til å leie arbeidsprosessar.

For å tilby utdanningane til arbeidstakarar som treng eller ønskjer kompetanseutvikling, kan fagskulane anten ta betalt for utdanninga, eller søkje fylkeskommunane om tilskot til drift for å kunne tilby utdanninga utan skulepengar. Nokre offentleg finansierte tilbod har litt skulepengar i tillegg. Utdanningstilbod som vert fullfinansierte gjennom skulepengar, vert i praksis dimensjonerte av betalingsviljen for slike utdanningar. Ofte vil slike utdanningar bli finansiert gjennom lån i Lånekassen, men nokre får økonomisk støtte til utdanning av arbeidsgjevar (Alne, m.fl., 2023).

Når det kjem til den økonomiske styringa av statlege driftstilskot til høgare yrkesfagleg utdanning, er forvaltninga lagt til fylkeskommunane. Ifølge dei overordna måla og retningslinjene for forvaltninga, som er fastsett av Kunnskapsdepartementet, skal driftstilskotet bidra til høg kvalitet i utdanninga, at utdanninga skal vere yrkesretta, vere lett tilgjengeleg for studentane, og at sektoren skal vere effektiv og solid.

Fylkeskommunane lyser kvart år ut driftsmidlar til fagskulane på grunnlag av løyvingane i statsbudsjettet. Kor mykje som vert lyst ut kvart år vil avhenge av om det er midlar til nye studieplassar å fordele, og kor mykje av midlane som er bundne til tilbod som allereie er i gang. Fylkeskommunen har ansvar for å sikre at det vert tilbydd høgare yrkesfagleg utdanning i samsvar med behova for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt, jamfør fagskoleloven (2018, §3). Dette er viktig for rolla til fylkeskommunane som kompetansepolitisk aktør. Det varierer mellom fylka korleis dei arbeider for å kartlegge behova til arbeidslivet, og gjer prioriteringar på faglege tilbod i høgare yrkesfagleg utdanning.

I tillegg til styring gjennom driftstilskot kjem styring gjennom prosjektbaserte midlar. Eit døme på dette er bransjeprogramma for kompetanse, som bidreg til å utvikle målretta tilbod retta mot konkrete bransjar. Eit anna døme er utviklingsmidlane, som bidreg til auka fokus på kvalitetsfremjande tiltak og utvikling av nye utdanningstilbod. Seinare i kapitelet ser vi nærare på korleis utviklingsmidlane har blitt tildelt sidan ordninga vart innført.

Figur ‎5.1 Ulike finansieringskjelder, 2023

Tabell 5.1 Statleg driftstilskot forvalta av fylkeskommunane, tilskot til Industrifagskulen, og tilskot frå dei frie midlane til fylkeskommunane per fylke rapportert tildelt til fagskular i 2023

Figur ‎5.2 Studentar på utdanningstilbod frå og med 30 studiepoeng etter finansiering, haust 2023

Tabell 5.2 Statlege prosjektmidlar tildelt i 2023

Finansieringa av høgare yrkesfagleg utdanning

Figur ‎5.3 Studentar etter fagområde og finansiering, alle utdanningstilbod, 2023

Figur ‎5.4 Studentar etter alder og finansiering, 2023

Figur ‎5.5 Andelen studentar på heiltid og deltid etter finansieringskategori ved offentlege og private fagskular, 2023

Studentar og utdanningar etter finansiering

Figur ‎5.6 Fordeling av studieplassmidlar etter fagområde, 2018, 2020 og 2023

Merknad: I dette talgrunnlaget har vi ekskludert dei fire statlege fagskulane som får tilskot direkte over statsbudsjettet.

Figur ‎5.7 Studentar på heilt og delvis offentleg finansierte utdanningstilbod, fordelt på offentlege og private fagskular, 2017–2023

Merknad: utviklinga i 60-studiepoengeiningar (SPE) ved offentleg finansierte utdanningar frå og med 30 studiepoeng.

Figur ‎5.8 Studiepoengeiningar i offentleg finansierte utdanningstilbod, 2017–2023

Endringar sidan 2017 i lys av finansiering

Figur ‎5.9 Utviklingsmidlar totalt, sortert på fagområde, 2017–2023

Figur ‎5.10 Utviklingsmidlar fordelt på utviklingsområde, 2017–2023

Figur ‎5.11 Fordeling av utviklingsmidlar på fagområde, 2023

Figur ‎5.12 Utviklingsmidlar fordelt på utviklingsområde, 2023

Utviklingsmidlar for kvalitet

Styring og økonomi

I denne delen viser vi eit sektorbilete for kvar enkelt fylkeskommune. Biletet er meint å gi fylkeskommunane nokre nøkkeltal på status i høgare yrkesfagleg utdanning i fylket. Sektorbileta kan òg lastast ned frå 

Under finn ein merknader til tala i tabellane. Merknadene er nummerert, og nummera finn ein igjen på relevante stader i venstre kolonne i tabellane.

1. Her blir fagskular med studiestad i fylket talt.

2. Statlege tilskot til drift forvalta av fylkeskommunen er oppgitt slik dei er rapportert inn til DBH-F

3. Studenttalet for 2023 inkluderer aktive studentar på utdanningstilbod over 30 studiepoeng på teljetidspunktet 1. oktober, og studentar (enkeltindivid) på studietilbod under 30 studiepoeng frå heile året.

4. Skulepengar gjelder betaling for sjølve utdanninga, og ikkje semesteravgift, læremateriell, samskipnadsavgift eller liknande. Dette gjeld studentar som ikkje går på fullstendig offentleg finansierte utdanningstilbod.

5. I Agder og Vestfold og Telemark viser vi skulepengar per student med og utan luftfartsfaga sidan det er høg andel skulepengar for desse faga.

6. I 2023 ble rapportering på opptaksgrunnlag endra for å være meir i tråd med opptaksforskrifta. Variabelen anna kompetansegrunnlag vart fjerna hausten 2023, og erstatta med variablane utanlandsk utdanningsbakgrunn, høgare yrkesfagleg utdanning og spesielle opptakskrav. Sidan vi tel studentar på kortare studietilbod frå heile året, er nokre studentar talt på våren 2023. Dei er registrert med dei eldre opptakskategoriane og kan då være tatt opp på anna kompetansegrunnlag.

Fylkesvise sektorbilete

Figur ‎3.2 Studentar på fagskulegrad, korte utdanningstilbod og kortare studietilbod, 2017-2023

Figurliste

Tabell 5.1 Statleg driftstilskot forvalta av fylkeskommunane, tilskot til Industrifagskulen, og tilskot frå dei frie midlane til fylkeskommunane per fylke rapportert tildelt til fagskular i 20235F5F5F5F[6]

Tabelliste

Vedlegga er digitale og kan lastast ned frå . Der finn ein og talgrunnlag for alle figurane og tabellane i rapporten.

Studentar per studiefylke i offentlege og private fagskular 2017–2023

Studentar fordelt på fagområde og eigarskap, 2017–2023

Studentar etter studiefylke og finansieringsform, 2017–2023

Studentar etter bustadfylke, studiefylke og utdanningsform, 2023

TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2024