Figur . Antall studieprogram fordelt på ulike nivåer, 2015–24. "Profesjonsstudier", "høgskolekandidat" og "Annet" holdt utenom

Figur . Fleksible studieprogrammer 2025–2024 fordelt på type (fra V2.3)

Studieprogram

Her vises statistikk om søkning til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Dette omfatter grunnutdanninger der opptaket er basert på videregående opplæring, i hovedsak bachelorutdanninger, integrerte masterprogrammer, 6-årige profesjonsutdanninger og årsstudium. Statistikken omfatter både statlige og private institusjoner, men ikke de to klart største private institusjonene, BI og HK.

Tallet på kvalifiserte førstevalgssøkere til Samordna opptak økte med 19 prosent fra 2019 til 2024. De private institusjonene i Samordna hadde samlet sett sterkest prosentvis vekst. Særlig sterk vekst ved NLA – i stor grad knyttet til nettstudier (ulike studier, men 200+ bare på exphil, se også )

Sterkest søknadsvekst blant statlige hadde: NMBU (mye nettbasert), HIM, INN:. Se i sammenheng med «studieplasser» i SO?

Figur . Søkere og møtt til studiestart 2015–2024, alle institusjoner (er vel kun SO?)

Tabell . Kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass 2015–2024. Statlige institusjoner

Figur . Totalt antall førstevalgssøkere, kvalifiserte førstevalgssøkere og møtt til studiestart per institusjon 2024. Sortert etter antall møtt. Institusjoner med høyeste antall møtt

Figur . Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass 2024

Søkere

Figur . Som Åsgeirs notat: Opptatte studenter på grunnutdanninger, 2015-2024. Antall.

Figur . Samme som i notat: Opptatte studenter på grunnutdanninger per fagfelt, 2015-2024. Antall.

Figur . Opptatte studenter på grunnutdanninger etter institusjonens eierskap

DBH-fleksible: Fra 2019 til 2024 andelen opptatt på fleks økt fra 5,39 til 7,66 prosent.

Figur . Opptatte studenter 2019 og 2024 fordelt på DBH-fleksible og ikke-DBH-fleksible. (Basert på "Siste_NUS-fagfelt_komprimert")

Denne viser endring i andel, og får endring tydeligere fram:

Figur . Andel av opptatte studenter 2019 og 2024 på DBH-fleksible og ikke-DBH-fleksible program.

Figur . Møtte studenter på grunnutdanninger 2024 per institusjon etter karakterpoengkvintil. Antall.

Nye studenter i 2024

Figur . Antall studenter per fagområde 2015–24, egenfinansierte

Figur . Registrerte studenter 2024 fordelt på gradsgivende og ikke-gradsgivende utdanninger og nivå (fra individfil – alle stud)

Registrerte studenter

Gjennomføring

Figur . Fullførte på grunnutdanninger etter fagfelt 2015-2024. Antall.

Figur . Fullførte på 1,5- og 2-årige mastergrader. 2015-2024. Antall

Uteksaminerte

Figur . Studenter på fleksible studieprogram 2015–24. Antall

Figur . Andel studenter på fleksible studieprogram etter studieprogrammets omfang. 2024.

Siden volum på 120stp er såpass stort, har jeg laget en slik figur (ikke prioriteres)

Figur . Andel fleksible 120-stp program på høyere grads nivå etter fagfelt

Figur . Registrerte studenter 2019 og 2024 på nettbaserte studieprogram. Andel av studenter på programmet (individfil, alle studenter)

Figur . Opptatte studenter på nettbaserte studieprogram, grunnutdanninger. Andel av opptatte studenter på programmet (individfil). 2019 og 2024

Figur . Opptatte studenter på nettbaserte studieprogram, grunnutdanninger 2024, fordelt på institusjon (individfil)

Fleksibel utdanning (annen tittel?)

Figur 8.1 Utvekslingsstudenter til og fra Norge 2015–24. Antall

Nøkkeltall utveksling

Utveksling fra Norge

Utveksling til Norge

Erasmus 

Utveksling og samarbeid

Gradsstudenter til og fra Norge

Språk i utdanningene??

(Vi skal ha med indikatoren – men kanskje ikke nødvendigvis som eget oppslag)

Figur . Studiepoeng per faglig årsverk 2015–24. Antall

Figur . Antall studiepoeng per faglig årsverk, per institusjon 2024. Institusjoner med mer enn 1000 studenter (egenfinansiert) i 2024. (vurdere egenfinansiert)

Figur . Endring i antall studiepoeng per faglig årsverk 2015–2024 per institusjon. Prosent (sammenheng med årsverk eksplisitt?)

Studiepoeng per faglig årsverk

Tekst: Skal vi ha noe her? Vel ikke på ny bruke SSB-tall for sysselsetting?

Hva med Kandidatundersøkelsen? Datagrunnlaget samme som i fjor (undersøkelsen hvert 2. år). En mulighet kunne være å se på selve datasettet, men per i dag er siste tilgjengelige datasett hos Sikt 2019 (dvs enda ett som må på plass før fjorårets, men det går kanskje å få på plass.)

Hvis vi skal si noe om sysselsetting som sådan – må SSB-data / microdata ha forrang. Kandidatundersøkelsen kan evt brukes til å si noe om relevans…men et halvt år etter er for tidlig!

(Utdanning og arbeidsliv)

Figur . Totalt avlagte doktorgrader 2015–24, fordelt på kjønn. Antall

Forskerutdanning

Publisering

Figur . Forskningsinnsats i MNT-fag i 2023. Prosent

Forskning og fagområder

Figur . Tildeling fra Forskningsrådet per faglig årsverk 2024. 1000 kr

Eksternt finansiert forskning

Figur . Finansielle ressurser universiteter og høyskoler 2015–24. 1000 kr

Figur . Studie- og eksamensavgifter per student for private høyskoler 2024. 1000 kr

Figur . Andre bidrags- og oppdragsinntekter per faglig årsverk 2024, statlige institusjoner. 1000 kr

Finansiering

Her vises statistikk om den menneskelige ressursinnsatsen ved universiteter og høyskoler, primært i form av utførte årsverk. Vi ser på utviklingen i antall årsverk totalt og hvordan de er fordelt på stillingstyper, kompetansenivå.

En langvarig vekst i antall utførte årsverk ved universiteter og høyskoler stoppet opp i 2023 og snudde til nedgang i 2024. Statlige institusjoner hadde en nedgang på 2,6 prosent i antall årsverk, mens antallet for de private var omtrent uendret fra året før (Figur 18.1)

Antall årsverk i professorstilling økte også i 2024, mens antall årsverk som førsteamanuensis sank med noe under to prosent (Figur 18.2). Nedgangen var størst for stillingskategorien postdoktor og «øvrige undervisnings- og forskerstillinger» med en reduksjon på henholdsvis 8 og 7 prosent fra 2023. Dette er trolig også med å forklare nedgangen i midlertidighet som omtales i kapittel 20.

De fire toppstillingene (førstestillingene) i sektoren er professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor. Disse stillingene krever førstestillingskompetanse, og det samme gjør stillingene som forsker og postdoktor. Figur 18.5 viser hvor stor andel av de faglige årsverkene som ble utført i stillinger som krever førstestillingskompetanse, enten i de fire toppstillingene eller andre stillinger. Andelen varier en del mellom institusjonene. Aller høyest andel årsverk i stillinger med krav til førstekompetanse har NHH, som i likhet med UiO, UiB og NMBU har en andel på over 90 prosent. Lavest andel, med om lag 60 prosent i stillinger med krav til førstestillingskompetanse, finner vi hos noen private institusjoner og statlige høyskoler.

Også i 2024 økte andelen årsverk i stillinger med krav til førstekompetanse. Mest økte den blant de private, med nesten 5 prosent. Dermed ble forskjellen mellom statlig og privat sektor i omfanget av førstestillingskompetanse ytterligere betydelig redusert i 2024 til 69 mot 78 prosent. Blant de større private institusjonene økte HK og NLA mest med henholdsvis 9 og 8 prosent.

For flertallet av institusjoner er stillinger med krav til førstestillingskompetanse langt på vei identisk med de fire toppstillingene. De mest forskningstunge institusjonene som UiO, UiB, NMBU og NTNU har imidlertid også en betydelig andel årsverk i andre stillinger enn toppstillingene. Det samme gjelder de spesialiserte institusjonene NHH og BI.

Figur 18.1 Antall årsverk totalt i alle stillinger per institusjon 2015–24

Figur 18.2 Faglig ansatte fordelt på stillinger 2015–24. Antall

Liste opp toppstillinger og stillinger som krever førstestillingskompetanse.

Figur 18.5 Årsverk i faglige stillinger fordelt på kompetansenivå og stillingstype

Figur 18.7 Årsverk i faglige stillinger som andel av totalt antall årsverk per institusjon 2024. Institusjoner med minst 100 årsverk totalt

Årsverk, stillingstyper og kompetanseprofil

Her vises statistikk om fordelingen mellom kvinner og menn blant ansatte ved statlige og private universiteter og høyskoler. Figurer og tabeller viser kjønnsfordeling for ulike stillingstyper og -kategorier og hvordan dette endrer seg over tid.

Figur 19.1 viser at kvinner er i stort flertall i teknisk-administrative stillinger ved universtiterer og høyskoler. Her har om lag syv av ti ansatte (årsverk) vært kvinner siste ni år. De siste tre årene er det også et lite kvinneflertall i undervisnings-, forsknings og formidlingsstillinger. Her har kvinneandelen steget jevnt i hele tiårsperioden, og utgjorde 52 prosent i 2024.

Brutt ned på ulike faglige stillingstyper varierer kjønnsfordelingen mye (Figur 19.2). Blant universitetslektorer og høyskolelektorer er to av tre kvinner, mens kvinnene også er i flertall blant førstelektorer (60 prosent) og førsteamanuenser (52 prosent). Derimot er det fortsatt flest menn blant dosenter (54 prosent) og professorer (62 prosent). Fordi professoratet er øverst i stillingshierarkiet, vil det ventelig ta lengre tid før den langt jevnere eller mer kvinnedominerte kjønnsfordelingen på lavere stillingsnivåer fullt ut kan prege kjønnsfordelingen på toppnivået. De siste ti årene er det imidlertid særlig blant professorene at kvinneandelen har økt, men fra et langt lavere utgangspunkt enn de andre stillingene. I 2015 var 27 prosent av professorene kvinner, i 2024 var andelen økt til 38 prosent etter en ubrutt vekst. Gapet mellom menn og kvinner i professorstilling er dermed kraftig redusert siste ti år (Figur 19.4).

Det er store forskjeller mellom institusjonene i kjønnsfordelingen blant professorer og dosenter, forskjeller som reflekterer den faglige profilen til institusjonene. Blant de større institusjonene har NHH den mest ubalanserte kjønnsfordelingen, med bare 18 prosent kvinner (Figur 19.3). Det er marginalt høyere enn for ti år siden, og lavere enn i de fleste årene imellom. Det er naturlig å se dette i sammenheng med at NHH er eneste institusjon i landet der mannlige studenter er i klart flertall. To institusjoner med relativt likeartet faglig profil, BI og HK, er også blant institusjonene med lavest kvinneandel blant professorer og dosenter (henholdsvis 30 og 23 prosent). Også NTNU med sitt tyngdepunkt på teknologiske fag har en kvinneandel blant professorer og dosenter 30 prosent. De tre store institusjonene med en kvinneandel på over 50 prosent i disse stillingskategoriene har alle hovedtyngden på profesjonsutdanninger; OsloMet, HiØ og HVL.

Figur 19.1 Kvinneandel per stillingsgruppe, prosentandel av årsverk, 2016–2024

Figur 19.2 Kvinner og menn i ulike faglige stillinger 2024. Andel

Tabell 19.1 Tilsatte med førstestillingskompetanse ved statlige og private universiteter og høyskoler fordelt på kjønn. Prosentandel

Figur 19.3 Kjønnsfordeling i dosent- og professorstillinger 2024.

Figur 19.4 Nye professorer 2015-2024 fordelt på kjønn

Kjønnsbalanse blant ansatte

Her vises statistikk om forholdet mellom faste og midlertidige ansatte ved universiteter og høyskoler, i hovedsak de statlige. Historisk sett har universiteter og høyskoler hatt langt større innslag av midlertidige ansettelser enn arbeidslivet samlet sett. Det har vært et mål for skiftende regjeringer å redusere bruken av midlertidige ansettelsesforhold og å bringe den på linje med praksisen i arbeidslivet ellers.

Andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler har samlet sett gått mye ned de siste ti årene. Totalt sett ble 8,9 prosent av årsverkene ved statlige universiteter og høyskoler i 2024 utført av midlertidig ansatte (Figur 20.3). Det var en nedgang fra 15 prosent i 2016. I norsk arbeidsliv samlet var 7,7 prosent av de ansatte i midlertidige stillinger i fjerde kvartal 2024.

 årsverk i midlertidige stillinger sunket, fra 2023 til 2024 var det en nedgang på nesten 1000 midlertidige årsverk. Det må ses i sammenheng med en langvarig innsats for å redusere midlertidigheten, men også med at tallet på årsverk i sektoren samlet gikk svakt tilbake i 2024.

Andelen midlertidige årsverk har siste ti år sunket for alle stillingskategorier, og i 2024 var det bare mindre forskjeller mellom stillingskategoriene (Figur 20.2). Det store skillet i forekomsten av midlertidige årsverk går mellom stillinger finansiert over grunnbudsjettet og eksternt finansierte stillinger (Figur 20.4). Av årsverk i undervisnings- og forskerstillinger finansiert over grunnbudsjettet var 6,8 prosent midlertidige stillinger. For eksternt finansierte stillinger i samme kategori var andelen 31 prosent. Likevel er omfanget av midlertidighet også i eksternt finansierte stillinger betydelig redusert siste ti år. For undervisnings- og forskerstillinger er andelen halvert siden 2016.

Figur . Tilsatte ved universiteter og høyskoler 2014–2025 fordelt på fast og midlertidige stillinger. Statlige og private. Årsverk

Figur . Midlertidige årsverk i ulike stillingsgrupper, statlige institusjoner 2016–24. Prosent

Figur . Andel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger, administrative stillinger og støttestillinger til undervisning og forskning, per institusjon 2024. Prosent. Statlige institusjoner med

Figur . Andel midlertidige årsverk etter stillingskategori og finansieringskilde, statlige institusjoner, 2016–24

Midlertidighet

Referanser

Tabelliste

Figurliste

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Varsel varsel Vibecke

sarah tester varsel

Local EN -1

Engelsk varseltekst

Show this warning message on a specific page

Local: Show this warning message on  a specific page

sarahs globale varselj

kort og konsis beskrivelse av hva som har skjedd/skjer og dette er anbefalt vei videre for denne situasjonenEn kort og konsis beskrivelse En kort og konsis beskrivelse av hva som har skjedd/skjer og dette er anbefalt vei videre for denne situasjonenEn kort og konsis beskrivelse 

Forside Varsel Tittel

Runde 10 med koronavirus gjør at vi må avlyse alle planlagte arrangementer. 

Varsel på alle arrangementer

Local EN -3  Specific Page

Local EN -2

Gloabl EnglishGloabl EnglishGloabl EnglishGloabl English

[Gloabl English]

Global English 2

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ser på hvordan vi kan forbedre våre tjenester. Vil du bidra i en undersøkelse om godkjenning av utdanning fra utlandet og eventuelt andre tjenester eller nettsider du har benyttet for å få informasjon? Da vil vi gjerne snakke med deg i løpet av september. Samtalen kan være på engelsk hvis du ønsker det. Du vil få et gavekort som takk for hjelpen.

Er du interessert? Skriv e-post til godkjenning@hkdir.no innen 20. september. 

TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025