Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning blir kvart år utarbeida av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. I år er tilstandsrapporten et viktig kunnskapsgrunnlag for den kommande stortingsmeldinga om høgare yrkesfagleg utdanning. Elles er tilstandsrapporten også brukt som grunnlag for styring og forvalting, og av sektoren sjølv.

Database for statistikk om høgare utdanning (DBH-F) er den primære kjelda for tala i rapporten. Det vert òg nytta tal frå Statistisk sentralbyrå. Data som blir presenterte i tilstandsrapporten er kvalitetssikra og sett i samanheng, og rapporten beskriv fagskulesektoren i tal og analyser om studentar, fagskular, utdanningstilbod og økonomi for 2023. Vi arbeider kontinuerleg med utvikling av rapportane, slik at dei er tilpassa ein sektor i vekst og endring.

Sektorbiletet fyrst i rapporten viser nasjonale nøkkeltal frå dei siste tre åra innan dei ulike områda rapporten dekker. Sist i rapporten finn ein eit utval nøkkeltal om fagskulesektoren i kvart av dei ulike fylka.

HK-dir takkar Kunnskapsdepartementet for oppdraget og for tilbakemeldingar undervegs i prosessen.

Forord

Fagskular 

Utdanningstilbod etter fagområde (FKF)

Fagskulestudentar

Fagskulestudentar fordelt på fagområde (FKF)

Kjønnsfordeling på dei største fagområda

Opptaksgrunnlag

Økonomi og styring

Sektorbilete

Samandrag

Evaluering av tiltaka i stortingsmeldinga

Kva er høgare yrkesfagleg utdanning no i forhold til før?

Kva utfordringar og mål ser vi framover?

Høgare yrkesfagleg utdanning vert trekt fram som løysinga på fleire av dei utfordringane vi ser i arbeidsmarknaden, mellom anna av Kompetansebehovsutvalet som leverte ein eigen rapport om sektoren i fjor. Helsepersonellkommisjonen, som leverte sin rapport i vinter, er tydelege på at vi treng fleire helsefagarbeidarar med vidareutdanning for å møte eldrebølga. Regjeringa har òg sagt at dei vil satse på denne sektoren i Hurdalsplattforma, medan dei i Utsynsmeldinga varslar tydelegare prioriteringar av framtidig vekst til helse- og velferdsfag og tekniske fag, og elles utdanningar som er viktige for det grøne skiftet.

Teknologiutvikling, digitalisering, endringar i demografi, klima- og miljø har stor påverknad på både arbeidsoppgåver og kompetansebehov, og kompetansepåfyll gjennom yrkeslivet vert stadig viktigare. Det må derfor leggast til rette for at arbeidstakarar kan lære heile livet (Meld. St. 14 (2019-2020)). Høgare yrkesfagleg utdanning må vere attraktiv og tilgjengeleg for folk i arbeid, uavhengig kor dei bur. For å svare på dei ulike kompetansebehova må sektoren både vere tilbydar av lengre gradsutdanningar, men òg kortare utdannings- og studietilbod.

I Tilstandsrapporten vil ein sjå at den kraftige veksten i studenttalet dei siste fem åra flatar litt ut i 2022. Det er likevel rekordhøg aktivitet, og aldri før har så mange studentar vorte uteksaminerte. Tala viser at sektoren har klart å ta unna den store auken i studieplassmidlar. Trass dette er fullføringsgraden lågare enn tidlegare. Dette 

 vere ein etterverknad av pandemien. Den vidare utviklinga i åra som kjem vil gje svar på dette.

Talet på fagskular held fram med å gå ned, i tråd med dei politiske signala i fagskulemeldinga frå 2017. Fylkeskommunale fagskular har fusjonert, og mange små private fagskular har søkt saman med nokon av dei store private. Samstundes som fagskulane vert større, får stadig fleire fagområdeakkreditering, noko vi ser som teikn på kvalitet.

I sluttrapporten frå Deloitte si evaluering av tiltaka i fagskulemeldinga (Deloitte, 2022) peiker dei på dei mange samanslåingane i sektoren som eit av dei viktige utviklingstrekka dei seinare åra. Samstundes spør dei om strekket mellom dei største og minste fagskulane er i ferd med å bli for stort i høve til kva ambisjonar dei ulike fagskulane har for sektoren.

Ein av ambisjonane det er snakk om, er yrkesfaglege utdanningar på høgare nivå i kvalifikasjonsrammeverket enn dagens regelverk tillét. I ei fersk evaluering av kvalifikasjonsrammeverket frå NOKUT tilrår dei ei slik utvikling for Kunnskapsdepartementet (Furholt & Amundsen, 2023).

Dei nemnde evalueringane frå Deloitte og NOKUT er eit lite utval av det stadig aukande kunnskapsgrunnlaget om høgare yrkesfagleg utdanning, og årets Tilstandsrapport vil inngå i rekkja av rapportar som gir meir kunnskap om denne sektoren. Meir kunnskap om sektoren var eitt av måla som vart satt i fagskulemeldinga i 2017. Det styrka kunnskapsgrunnlaget vil bli viktig når regjeringa no har satt i gang arbeidet med ein ny melding til Stortinget om høgare yrkesfagleg utdanning. Meldinga skal sendast til Stortinget våren 2025.

Innleiing

Teljing av studentar, med og utan duplikat

«Nye studenter»: Forskjellane er som nevnt tidligere på grunn av at vi fjerner duplikater.

Dette skjer av fleire grunner. 1. Etter vi mottok omkodede NUS-koder frå SSB har vi klart å redusere uoppgitt-kategorien. Dette har ført til at studenter før kanskje var registrert først på en uoppgitt kode, så på en reell NUS-kode eller vica versa, og ville i utgangspunktet telle to ganger for uttaket ville sjå to opptak. Fleire slike tilfeller er borte.

2. Nye studenter går no mot en tabell basert på viewet som tar høgde for tellemetoden brukt i tilstandsrapporten. Før var ikkje dette tilfellet, den såg direkte på alle studentregistreringer med antagelse om at distinkte utplukk av NUS og fødselsnummer ville resultere i distinkte registreringer. Problema oppstod når ein kobler tilbake til studentdata for å kunne fordele på t.d. opptaksgrunnlag, alder, osv, spesielt for dei korte utdanningane der samme studenten så eksisterer fleire ganger på samme NUS-kode innanfor samme årstall og semester. Ved å bruke viewet har vi individtelling på desse studentane og kan ein del duplikater blir luka ut i frå starten av.

3. Vi luker ut enda fleire duplikater ved å kombinere skolenr, studiestednr, årstall, semester og tilbudkode inn i en "tilbud-id" og kun velge ut ein av desse for registreringa vi kobler mot for å hente data om studenten. Dette skal ha resultert i en reduksjon i dei historiske talla også.

Tabell ‎2.1 Felles klassifiseringssystem for fagskulesektoren (FKF)

Metode og datagrunnlag

Studentane i høgare yrkesfagleg utdanning har ein anna profil enn andre studentar. Dei er eldre og i stor grad vaksne arbeidstakarar med lang arbeidserfaring som studerer ved sida av jobb (Alne, m.fl., 2023).

Fagskulane skal vere «arbeidslivet si utdanning», med tette koplingar til behova for kompetanse i arbeidslivet. Fagskulane har vore tidleg ute med å ta i bruk digitale løysingar for å kunne tilby desentraliserte og yrkesretta utdanningar til folk i arbeid eller i ein livssituasjon som ikkje let seg kombinere med utdanning på heiltid. Dette gjer at høgare yrkesfagleg utdanning er eit attraktivt val for vaksne som ønskjer eller treng kompetanseheving.

Talet på studentar fortsett å vokse, og dei tre store fagområda tekniske fag, helse- og oppvekstfag, og økonomi og administrasjonsfag vert stadig større. Studentane ved høgare yrkesfagleg utdanning stadig vert eldre, og delen som nytter seg av fleksibilitet i form av deltid, nettbaserte løysingar og kortare modular aukar. I dette kapitelet skal vi sjå nærare på studentane ved høgare yrkesfagleg utdanning.

Figur 3.1 Studentar og studiepoengeiningar etter eigarskap, 2017–2023

Merknad: 221 studentar på enkeltemne i 2020 er ikkje inkluderte i figuren.

Figur 3.2 Studentar på fagskulegrad, korte utdanningstilbod og kortare studietilbod 2017-2023

Merknad: Studentar ved Fagskulen Aldring og Helse, som blir eid av helseføretaka, er inkludert i tala for offentlege fagskular.

Tabell ‎3.1 Studentar på kortare studietilbod, kortare utdanningstilbod og fagskulegradar ved offentlege og private fagskular, 2017, 2022 og 2023

Studentar og studiepoeng

Figur 3.3 Studentar etter fylke og eigarskap, 2023

Merknad: Studentar der bustadfylke er ukjend vert ikkje vist i figuren (226 studentar i 2023).

Figur 3.4 Andel studentar etter registrert bustadfylke og utdanningsform, 2023

tilgang til utdanning og geografisk spreiing

Figur 3.5 Studentar per fagområde, 2017–2023

Figur 3.6 Andel studentar etter fagområde, 2017–2023

Figur 3.7 Andel studentar, fordelt på fagområde og fylke, 2023

Fordeling av studentar på fagområde

Figur 3.8 Andel studentar etter kjønn og alder, 2023

Figur 3.9 Andel studentar etter alder og fagområde, 2023

Figur 3.10 Andel studentar etter kjønn og fagområde, 2017, 2022 og 2023

Alder og kjønn

Figur 3.11 Studentar på heiltid og deltid etter fagområde, 2023

Tabell ‎3.2 Studentar på heiltid og deltid etter alder, 2023

Merknad: Rundt 400 studentar i 2022 har ukjend utdanningsform, og vert ikkje vist i figuren.

Figur 3.12 Studentar etter utdanningsform, 2017–2023

Tabell ‎3.3 Studentar på korte studietilbod under 30 studiepoeng fordelt på fagområde, 2022 og 2023

Studentar på fleksible utdanningstilbod

Figur 3.13 Nye studentar etter opptaksgrunnlag, 2017–2023

Figur 3.15 Nye studentar i 2023 ved studiestart etter opptaksgrunnlag og alder

Figur 3.16 Nye studentar tatt opp på grunnlag av realkompetanse fordelt på fagområde, 2017–2023

Figur 3.17 Fullføringsgrad på normert tid per fagområde for utdanningstilbod mellom 30 og 120 studiepoeng, 2021–2023

Figur 3.18 Fullføringsgrad på normert tid etter utdanningsform for utdanningstilbod mellom 30 og 120 studiepoeng, 2021–2023

Figur 3.19 Fullføringsgrad på normert tid etter heiltid og deltid, for utdanningstilbod mellom 30 og 120 studiepoeng, 2021–2023

Studiepoengproduksjon og fullføring på normert tid

Figur 3.20 Uteksaminerte studentar med fagskulegrad og høgare fagskulegrad per fagområde 2017–2023

Uteksaminerte studentar

Figur 3.21 Andel fagskulestudentar tidlegare registrert ved UH-institusjon, fordelt på fagområde, 2017–2023

Tabell ‎3.5 Fagskulekandidatar med fullført utdanningstilbod over 30 studiepoeng, seinare registrerte ved UH-institusjon, 2017–2023

Tabell ‎3.6 Fagskulekandidatar med fullført utdanningstilbod over 30 studiepoeng, seinare registrerte ved UH-institusjon, fordelt på fagområde 2023

Overgangar mellom fagskular og universitet/høgskular

Studentane

Høgare yrkesfagleg utdanning skal halde høg kvalitet og vere tilgjengeleg i heile landet. Fagskulemeldinga frå 2017 ga ei tydeleg føring for den institusjonelle utviklinga i høgare yrkesfagleg utdanning. Større einingar med større fagleg tyngde og kapasitet i leiing og administrasjon, fagmiljø og studentdemokrati, skulle medverke til auka kvalitet i utdanningane (Meld. St. 9 (2016–2017), s. 56). Etter at meldinga vart handsama i Stortinget har vi sett at mange fagskular har slått seg saman og blitt større. Både fylkeskommunale og private fagskular har tatt oppmodinga og samla seg til større einingar, men i stor grad halde på dei ulike studiestadane. 

Til tross for fleire (tre) fylkesoppsplittingar er det berre ein fagskule som har blitt oppdelt. Noko som òg betyr at det i 2024 er to fylkeskommunale fagskular som har fleire fylkeskommunar som eigarar.

Talet på fagskular held seg noko lunde stabilt, til tross for fylkesoppsplittingar. Vekst i studiestader Færre små og fleire store fagskular.

Fagområde- og institusjonsakkreditering er blant dei viktigaste verkemidla for auka kvalitet og utvikling av institusjonane. I mars 2024 opna regjeringa for at fagskular kan verte institusjonsakkreditert, og med det få større autonomi og fullmakt til å opprette og endre høgare yrkesfaglege utdanningar innan alle fagområde. Forslaget er ein del av regjeringas tillitsreform og har som mål å forbetre fagskulanes fleksibilitet og omstillingsdyktigheit. Det er eit mål at fleire fagskular skal utvikle god nok kvalitet til å kunne få slike akkrediteringar. 

Men fagskulesektoren er ein mangfaldig sektor, med store skilnader i institusjonane når det kjem til både storleik, organisering og kompleksitet og bredde i utdanningstilbodet. Det vert stilt spørsmål ved om skilnadene og variasjonane er så store at dei ulike institusjonane ikkje kan ha dei same ambisjonane og målsettingane for vidare utvikling (Deloitte, 2023, s. 8).

I dette kapittelet skal vi sjå nærare på fagskulane og utdanningstilbodet.

Tabell ‎4.1 Institusjonar, 2023

Tabell ‎4.3 Fagskular og studiestader per fylke, haust 2023

Figur 4.3 Studiestadar ved offentlege og private fagskular, haust 2017–2023

Fagskular og studiestader

Figur 4.4 Fagskular og studentar etter eigarskap, 2017–2023

Figur 4.5 Fagskular etter storleik, haust 2017, 2020 og 2023

Figur 4.6 Fagskular etter fagområde og eigarskap, haust 2023

Figur 4.7 Fagskular etter fylke og storleik, haust 2023

Storleiken på fagskulane 

Tabell ‎4.4 Fagskular med fagområdeakkreditering, 2023

Tabell ‎4.5 Utdanningstilbod i høgare yrkesfagleg utdanning, haust 2023

Figur 4.8 Utdanningstilbod etter fagområde per år, haust 2017–2023

Fagområdeakkreditering og utdanningstilbod

Figur 4.9 Fordelinga av studie- og utdanningstilbod etter tilbodas omfang målt i studiepoeng, haust 2023

Figur 4.10 Utdanningstilbod etter fagområde og studiepoeng, haust 2023

Utdanningstilboda: gradar og studiepoeng

Figur 4.11 Utdanningstilbod på heiltid og deltid etter fagområde, haust 2023

Utdanningstilbod på heil- og deltid

Figur 4.12 Utdanningstilbod etter undervisningsformer, 2023

Figur 4.13 Utdanningstilbod innan ulike utdanningsformer etter fagområde, 2023

Stadbaserte, samlingsbaserte og nettbaserte utdanningar 

Fagskular og utdanningstilbod

Mellom etterspurnad, finansiering og betalingsvilje

Finansieringa av høgare yrkesfagleg utdanning

Studentar og studiar etter finansiering

Endringar sidan 2017

Utviklingsmidlar for kvalitet

Fagskular 

Utdanningstilbod i fylket etter fagområde (FKF)

Økonomi og styring 

Fylkesvise sektorbilete

Styring og økonomi

Alne, R., Vika, K. S., & Høst, H. (2023). 

Høy arbeidsmarkedsrelevans i fagskoleutdanningene. Kandidatundersøkelse for fagskoleutdannede i 2019 og 2020

https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/3054384

Evaluering av fagskolemeldingen. Måloppnåelse og virkninger av tiltak i fagskolemeldingen - sluttrapport

https://www2.deloitte.com/no/no/innsikt/evalueringer/fagskolemeldingen-evaluering-sluttrapport.html

Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), (2018). 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-08-28

https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/evaluering-av-nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/

Internasjonalt samarbeid i høyere yrkesfaglig utdanning

 (Notat nr. 4/2024). Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/internasjonalt-samarbeid-i-hoyere-yrkesfaglig-utdanning

Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/

Fagfolk for fremtiden — Fagskoleutdanning

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20162017/id2522412/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20192020/id2698284/

Referansar

Figurar

Tabellar

Tekstboks 2 Fagskulane sitt bidrag til utdanningar ved studiesentre	78

Tekstboks 3 Internasjonalt samarbeid i høgare yrkesfagleg utdanning	80

Tekstboksar

Vedlegg

Tilstandsrapport for høyere yrkesfaglig utdanning 2024

Varsel varsel Vibecke

Local EN -1

Engelsk varseltekst

Show this warning message on a specific page

Local: Show this warning message on  a specific page

kort og konsis beskrivelse av hva som har skjedd/skjer og dette er anbefalt vei videre for denne situasjonenEn kort og konsis beskrivelse En kort og konsis beskrivelse av hva som har skjedd/skjer og dette er anbefalt vei videre for denne situasjonenEn kort og konsis beskrivelse 

Forside Varsel Tittel

Runde 10 med koronavirus gjør at vi må avlyse alle planlagte arrangementer. 

Varsel på alle arrangementer

Local EN -3  Specific Page

Local EN -2

Gloabl EnglishGloabl EnglishGloabl EnglishGloabl English

[Gloabl English]

Global English 2

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ser på hvordan vi kan forbedre våre tjenester. Vil du bidra i en undersøkelse om godkjenning av utdanning fra utlandet og eventuelt andre tjenester eller nettsider du har benyttet for å få informasjon? Da vil vi gjerne snakke med deg i løpet av september. Samtalen kan være på engelsk hvis du ønsker det. Du vil få et gavekort som takk for hjelpen.

Er du interessert? Skriv e-post til godkjenning@hkdir.no innen 20. september. 

TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

Tilstandsrapport for høyere yrkesfaglig utdanning 2024