Dette er en artikkel som Vibecke lager

Det som står under denne delen, og spesielt det som står under avtaler, kan også brukes til å vurdere enkeltprosjekter, og vurderingene vil ha relevans både for forskningsinstitusjoner, helseforetak og bedrifter.

Last ned denne PDFen

Hva kjennetegner et vellykket partnerskap?

• jdlkjdg
• øldkjgldjg
• øljdgljdg
  • ødjgldjg
  • ødkgødkg

1. jdgldjg
2. ødjgdjg
3. øjgldjg
   1. ødlkgødjg

Vellykkede partnerskap om kunnskapssamarbeid kjennetegnes gjerne av langvarig samarbeid og tett, åpen og tillitsfull kommunikasjon mellom partnerne. Erfaringene er imidlertid varierende ved ulike institusjoner og hos enkeltforskere, og det fins få eller ingen felles norske retningslinjer for hvordan man kan sikre et godt partnerskap over tid. Det vil ofte være personavhengig, og et institusjonspartnerskap bør være forankret i ledelsen og hos faglig ansatte.

Hvordan få til likeverdighet i et partnerskap?

Likeverdige partnerskap handler om å anerkjenne partnernes kompetanse og gi dem reelle muligheter for ansvar, utvikling og kompetansebygging, som vil styrke alle partnere i et prosjekt. Likeverdighet bidrar også til å fordele og redusere administrativ, økonomisk og akademisk risiko. Rettferdighet, respekt, omsorg og ærlighet er sentrale premisser for å lykkes.

Det er viktig å sikre en rettferdig fordeling av budsjetter, som også dekker kostnader til administrativ støtte og andre indirekte kostnader. Planer for mobilitet, datahåndtering, tilganger, kreditering og spredning av resultater, håndtering av IPR og ivaretakelse av personvern bør utvikles tidlig og i fellesskap for å sikre alle partnernes rettigheter, og gi forutsigbarhet for forskere som kommer inn i et partnerskap etter at det er etablert.

Likeverdige partnerskap har fått stadig mer plass i diskusjonen om kunnskapssamarbeid og samarbeid mellom forskere og institusjoner. Dette er spesielt relevant for samarbeid mellom høyinntektsland og lav- og mellominntektsland (LMIC), hvor finansieringen ofte går gjennom norske utdannings- og forskningsinstitusjoner som er ansvarlige for den finansielle og administrative oppfølgingen av prosjektet. Utgangspunktet for samarbeidet med lokale partnere i LMICs er derfor ofte basert på en maktulikhet, der prosjekteier i Norge legger premissene for kunnskapssamarbeidet.

Det er viktig å være bevisst at maktulikhet også kan være i de norske fagmiljøenes disfavør, fordi Norge er et mye mindre land enn våre prioriterte samarbeidsland, med færre spesialiserte fagmiljøer og begrensede finansielle muligheter til disposisjon for institusjonene. Der utdanning- og forskningen utføres i andre land er også lokalkunnskap og kontaktnett en kilde til innflytelse.

For å styrke arbeidet med likeverdige partnerskap har UK Collaborative on Development Research (UKCDR) og ESSENCE on Health Research utviklet en praktisk guide som forskningsfinansiører, forskningsinstitusjoner og forskere kan bruke i sitt arbeid.

EU-kommisjonen legger til grunn de etiske retningslinjene beskrevet i The Global Code of Conduct for Research in Resource-Poor Settings (GCC) når de finansierer forskning som gjennomføres i lav- ressurssettinger. Dette er også knyttet opp mot forskningsetiske overveielser av kulturelle forskjeller, risiko for utnyttelse, involvering av sårbare grupper og lokalt partnerskap når man gjennomfører forskning i andre land. I Norge har de nasjonale forskningsetiske komitéene utviklet forskningsetiske retningslinjer og veiledere , som kan være til god hjelp for forskere som planlegger forskning i lav- og mellominntektsland, men også i andre land.