Reglement for gjennomføring av prøver

Prøvene kan tilpasses kandidatenes forutsetninger og behov uten at det faller inn under bestemmelsen om tilrettelegging av prøven jf. forskriften § 40. Lokal tilpasning av prøve krever ikke søknad, men kan gjøres av prøvestedet ved behov.

Lokal tilpasning kan for eksempel være at prøvestedet justerer lyden opp eller ned på kandidatens høretelefoner. Det er også mulig å justere skriftstørrelsen ved å trykke på A+ eller A- ikonet i prøven, eller zoom-funksjonen i nettleseren (ved å trykke ctrl+ eller ctrl-).

Kandidaten kan også benytte seg av den innspilte lyden på prøvene i samfunnskunnskap. Det er derfor viktig at prøvestedet har høretelefoner tilgjengelig ved prøvegjennomføring. Trådløse hodetelefoner er ikke tillatt.

Kandidater som mener de har behov for tilrettelegging, kan søke kommunen/prøvestedet om å få forholdene lagt til rette ved gjennomføring av prøvene, jf. § 40 annet ledd i forskriften. Prøvestedet skal sørge for all slik tilrettelegging, og det er behovene til den enkelte kandidat som skal ligge til grunn. Det er kommunen/prøvestedet som behandler søknaden og setter i verk de nødvendige tiltak. Særskilt tilrettelegging krever at kandidaten søker senest tre virkedager etter fristen for oppmelding.

Søknad om særskilt tilrettelegging skal være vedlagt uttalelse fra lege, psykolog, PP-tjeneste eller logoped, jf. forskriftens § 40 annet ledd. Dokumentasjonen må foreligge på norsk eller engelsk. Dersom dokumentasjonen er på et annet språk, må kandidaten sørge for at den oversettes til norsk eller engelsk av godkjent translatør.

Kommunen har plikt til å veilede og bistå kandidater som ønsker å søke om særskilt tilrettelegging av prøven. Prøveansvarlig avgjør søknaden. Avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren.

Kandidater kan også ha behov for å gjennomføre en alternativ prøve i norsk, se mer informasjon om dette under punkt 5.3.

Særskilt tilrettelegging av norskprøven

Særskilt tilrettelegging kan være aktuelt for kandidater som har en varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne. Dette kan for eksempel være kandidater med allergiproblematikk, kandidater med dysleksi eller andre spesifikk lese- og skrivevansker, kandidater med talevansker som for eksempel stamming (gjelder muntlig delprøve), kandidater med konsentrasjonsvansker, kandidater med traumeproblematikk, og kandidater med andre fysiske eller psykiske helsemessige utfordringer.

Under følger eksempler på ulike former for særskilt tilrettelegging:

Utvidet tid

For norskprøven A1–B2 kan prøveansvarlig innvilge inntil

• 30 minutter på delprøve i leseforståelse (40 minutter for prøve i punktskrift)
• 45 minutter på delprøve i skriftlig framstilling, uansett nivå
• 5 minutter på delprøve i muntlig kommunikasjon

Det innvilges ikke ekstra tid for delprøve i lytteforståelse, med mindre man benytter et alternativt prøveformat (se punkt 5.3).

For Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå kan prøveansvarlig innvilge inntil

• 15 minutter ekstra på delprøven i leseforståelse og muntlig kommunikasjon (10 minutter ekstra lesetid og 5 minutter ekstra eksaminasjonstid)
• 30 minutter ekstra på delprøven i lytteforståelse og skriftlig framstilling

Ta prøven i eget rom

Kandidater kan søke om å få avlegge alle de skriftlige delprøvene (delprøvene i leseforståelse, lytteforståelse og skriftlig framstilling) i enerom. På Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå kan det søkes om å avlegge prøvene i enerom på begge delprøver.

Muntlig prøve uten medkandidat

Kandidater kan søke om å avlegge prøven i muntlig kommunikasjon på nivå A1–B2 uten medkandidat.

Muntlig prøve uten billedoppgave

Blinde og sterkt synshemmede kandidater gis fritak fra bildeoppgaven i muntlig prøve på A1–A2-nivå. Dersom de tre gjenværende oppgavene på A1–A2-prøven ikke er nok for kunne å vurdere kandidatens muntlige ferdigheter, kan sensor be om at kandidaten får en A2-oppgave fra et annet sett i tillegg.

Opplesning av oppgavespørsmål

Kandidater kan søke om å få lest opp oppgavespørsmål på delprøven i skriftlig framstilling på nivå A1–B2, og delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling på nivå C1.

Tegnspråklig tolk

Tegnspråklige kandidater som skal ta delprøve i leseforståelse eller skriftlig framstilling, kan ha behov for tolk som kan oversette praktisk informasjon og svar på eventuelle spørsmål fra kandidaten på prøvedagen. For tegnspråklige alternativer til delprøve i lytteforståelse og delprøve i muntlig kommunikasjon, se kapittel 6.

Digitale hjelpemidler på prøven

Kandidater med spesifikke lese- og skrivevansker eller andre spesifikke vansker som påvirker evnen til rettskriving og/avkoding, kan søke om å få bruke utvalgte funksjoner i hjelpemiddelprogrammer på delprøvene i leseforståelse og skriftlig framstilling A1-B2, og på begge delprøver av norskprøven C1.

Særskilt tilrettelegging av prøver i samfunnskunnskap

For prøvene i samfunnskunnskap kan kandidater søke om ulike former for særskilt tilrettelegging. Særskilt tilrettelegging krever at kandidaten søker dette ved kommunen/prøvestedet senest tre virkedager etter fristen for oppmelding.

Utvidet tid

For samfunnskunnskapsprøven og Statsborgerprøven kan prøveansvarlig innvilge utvidet tid med inntil 20 minutter.

Kandidater med dysleksi

Kandidater som har dokumentasjon som viser dysleksi/spesifikke lese- og skrivevansker, kan for eksempel innvilges utvidet tid. Det kan også være tilstrekkelig med lokal tilpasning som bruk av lydfil, eller aktuelt med muntlig gjennomføring av prøven, se punkt 5.4.

Kandidater med talevansker

Kandidater som har dokumentasjon på talevansker som for eksempel stamming, kan søke om utvidet tid hvis prøven skal avlegges muntlig og det er fattet vedtak om muntlig gjennomføring, se punkt 5.4.

Kandidater med traumeproblematikk

Kandidater som har dokumentasjon på traumer, kan innvilges utvidet tid. De kan også søke om å få avlegge prøven i enerom.

Prøve for blinde og synshemmede kandidater

Blinde og sterkt synshemmede kandidater må søke om særskilt tilrettelegging av prøven. Slik tilrettelegging kan være å få bruke skjermleser eller leselist på den digitale prøven eller å få ta prøven muntlig. Blinde og synshemmede kandidater kan ha behov for at prøvelederen eller eksaminatoren hjelper dem med å trykke på ønsket svaralternativ i prøveplattformen.

Prøve for døve og hørselshemmede kandidater

Døve og hørselshemmede kandidater kan søke om særskilt tilrettelegging av prøven dersom prøven skal avlegges muntlig og det er fattet vedtak om muntlig gjennomføring. Prøven kan for eksempel gjennomføres ved at en tegnspråktolk oversetter oppgavene i prøven til norsk tegnspråk.

Kandidater som ikke har forutsetninger for å ta ordinær prøve, kan søke om tilrettelegging i form av en alternativ prøve. Prøvestedet må registrere behov for alternativ prøve i et skjema på direktoratets nettsider senest tre uker før prøvegjennomføring.. Ved spørsmål om tilrettelegging kan direktoratet kontaktes på tilrettelegging@hkdir.no.

Særskilt tilrettelegging i form av en alternativ prøve omfattes av forskriftens § 40 annet ledd. For mer informasjon om prosessen med søknad, dokumentasjon og veiledning for kandidater med behov for særskilt tilrettelegging, se punkt 5.2.

Kandidater med dysleksi

Dersom tilrettelegging med et digitalt hjelpemiddel (se punkt 5.2) ikke vurderes som riktig tilrettelegging for en kandidat med spesifikke lese- og skrivevansker, kan det være aktuelt å søke om en alternativ prøve som kan tas på papir eller i word-format. Denne prøven kan eventuelt deles opp og tas over flere dager.

Synshemmede

Blinde og sterkt synshemmede kandidater må søke om særskilt tilrettelegging eller alternativ prøve for delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig framstilling. Slik tilrettelegging kan være å få bruke skjermleser eller leselist på alternativ prøve. Blinde og synshemmede kandidater kan ha behov for at prøvelederen eller assistent hjelper dem med å trykke på ønsket svaralternativ.

Kandidater med andre helsemessige utfordringer

Det kan være andre helsemessige utfordringer enn de nevnt over som gjør at kandidater ikke har forutsetninger for å ta ordinær prøve. Dette kan for eksempel være kandidater med konsentrasjonsvansker, kandidater med traumeproblematikk, eller andre fysiske eller psykiske helsemessige utfordringer.

Enkelte kandidater kan ha behov for å gjennomføre samfunnskunnskapsprøven og Statsborgerprøven muntlig. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der kandidaten ikke har gode nok leseferdigheter til å gjennomføre ordinær prøve. Det kan også være aktuelt for deltakere som ikke behersker et av språkene som samfunnskunnskapsprøven er oversatt til.

Forskriften spesifiserer at det kun er i særskilte tilfeller at prøven kan avlegges muntlig. For de fleste kandidater vil det være tilstrekkelig å benytte seg av den innspilte lyden på prøven, se punkt 5.1 «Lokal tilpasning av prøve».

Prøveansvarlig avgjør hvem som skal få mulighet til å avlegge prøven muntlig. Beslutningen er et enkeltvedtak, jf. forskriftens § 69 første ledd. Kommunen vurderer spørsmålet etter søknad fra den enkelte om å få avlegge prøven muntlig. Kommunen kan også på selvstendig grunnlag fatte vedtak om muntlig gjennomføring av prøve, basert på en vurdering av at en kandidat ikke vil kunne dokumentere kunnskapene sine på en fullgod måte gjennom en skriftlig prøve.

Det kreves ikke uttalelse fra lege, psykolog, PP-tjeneste eller logoped for å avgjøre spørsmålet om muntlig gjennomføring. Slik dokumentasjon kreves kun ved særskilt tilrettelegging av prøven, jf. forskriften § 40 annet ledd. Der det fattes vedtak om særskilt tilrettelegging av prøve og muntlig prøve samtidig, kan beslutning om muntlig prøve tas inn i vedtaket om tilrettelegging med en setning.

Kandidater som skal gjennomføre prøven muntlig, skal meldes opp til prøven i PAD, som ved vanlig gjennomføring. På prøvedagen startes også prøven i prøveplattformen på vanlig måte. Kandidaten skal gjennomføre prøven sammen med en prøveleder og en eksaminator som ikke er kandidatens lærer på prøvetidspunktet.

Eksaminators rolle er å lese opp spørsmål og svaralternativer under prøvegjennomføringen. Kandidaten skal selv velge svaralternativ i prøveplattformen. Eksaminator skal ikke foreta noen kontroll av kandidatens svar, ettersom prøven rettes digitalt. Prøveleder har ansvaret for å sikre en forsvarlig gjennomføring av prøven.

Muntlig gjennomføring av samfunnskunnskapsprøve med tolk

Når prøven i samfunnskunnskap gjennomføres ved hjelp av tolk, skal prøveleder også inneha rollen som eksaminator. Statsborgerprøven kan ikke gjennomføres med tolk, da den kun avlegges på norsk. Unntaket er for tegnspråkbrukere, som kan gjennomføre prøven med tolk for norsk tegnspråk.

Kommunen skal sørge for kvalifisert tolk, jf. § 40 tredje ledd i forskrift til integreringsloven. Med «kvalifisert tolk» menes det en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Tolkens oppgave er å oversette spørsmål og svaralternativer i prøven. Kandidaten skal selv velge svaralternativ i prøveplattformen. Tolkens rolle er å formidle budskapet mellom kandidaten og prøveleder/eksaminator, ikke å foreta noen kontroll av kandidatens svar.

Når samfunnskunnskapsprøven oversettes ved hjelp av tolk, er det svært viktig at man velger språkversjonen «morsmål». Språkversjonen «morsmål» er på norsk bokmål, men fordi det er nye krav til statsborgerskap, er det viktig at det framkommer av prøvebeviset at prøven er tatt på et annet språk enn norsk.

I noen tilfeller kan samfunnskapsprøven finnes på kandidatens språk, men ikke med tilhørende lydspor som kandidaten hadde hatt behov for. I så fall skal tolken ta utgangspunkt i prøven på kandidatens språk, og ikke språkversjonen «morsmål». Dette er for å sikre at tolken benytter seg av en kvalitetssikret oversettelse.

I utgangspunktet har kandidatene én time til rådighet for å gjennomføre samfunnskunnskapsprøven. Dersom prøven skal gjennomføres med tolk, vil det naturligvis ta noe lenger tid enn hvis kandidaten selv hadde lest oppgavene og svaralternativene. Ved muntlig gjennomføring av samfunnskunnskapsprøven med tolk har kandidatene inntil to timer til rådighet.