Statistikk og kunnskapsgrunnlag om utdanning og kompetansebehov

• Framskrivninger, prioriteringer og vurderinger har samme utgangspunkt: Det vil være konkurranse om arbeidskraften
• Etter hvert som personer uten høyere utdanning går ut av arbeidslivet vil de i stor grad erstattes av personer med høy utdanning. Men samfunnet vil fortsatt ha jobber som kan/bør løses av folk uten HU – konkurranse om folk. ADMOD viser større ubalanse på andre enn høyere utdanning, samtidig som den tilsier overskudd av tilbud i høyere utdanning, men noen unntak.
• Er det forsvarlig å endre noe på grunnlag av ADMOD? Antakelsen om nullvekst i etterspørsel i offentlig sektor er vel et sentralt moment her. Utdanningsveksten siste 2,5 tiår har skjedd i en vekstperiode for off. sektor.: https://regionalanalyse.no/rapport/11030/2/1.
• Isolert sett tilsier dette at høyere utdanning samlet sett ikke bør vokse framover, men heller reduseres noe (se presisering/nyansering under). Dette vil gi rom for at samfunnet kan få tilgang til nødvendig fagkompetanse og annen arbeidskraft uten høyere utdanning. Et slikt dimensjoneringsarbeid ligger delvis på institusjonene, men vil i stor grad også være en myndighetsoppgave.
  • Nødvendigheten av en slik dimensjonering vil avhenge av andre faktorer, som eksempelvis innvandring
• Implikasjonene av de langsiktige kompetansebehovene treffer ulike institusjoner nokså ulikt. Utdanningene og fagområdene som løftes fram som særlig viktige framover, er i stor grad knyttet til profesjonsutdanninger:
  • Helse- og sosialfag, lærerutdanninger og ingeniørutdanning er sentrale fag ved høyskoler og noen av de nye universitetene. Ved HVL, for eksempel omfatter disse utdanningene (2024-tall) mer enn 75 prosent av studentene, ved OsloMet i underkant av 70 prosent. For andre institusjoner med mye profesjonsutdanning er disse utdanningenes andel lavere, litt over 50 prosent for USN og NU, og litt under for UiA og UiS. Ved de disiplinrettede UiO og UiB har disse utdanningene om lag 20 prosent av studentene.
  • Institusjoner med stor andel «framtidsprioriterte» profesjonsutdanninger: Hvordan kan vi tenke at disse utdanningene prioriteres opp, hva kan prioriteres ned?
    • Skal vi vurdere om noe peker seg ut? Institusjoner med mye profesjonsutdanning har ellers (utover profesjonsutdanningene) en portefølje som består av en blanding av HUM, SAM og ØD-ADM, der variasjonen er stor, men ØK-ADM samlet størst. Likevel vanskelig å vurdere hva som er mye eller lite for ØK-ADM for de statlige institusjonene, siden private institusjoner står for halvparten av utdanningene (tall)
    • Forutsetninger for vekst - søknad og opptakstall i sentrale utdanninger
• Andre utdanninger enn profesjonsutdanninger (eller er det andre institusjoner, dvs UiB, UiO og til dels andre institusjoner)
  • Teknologifag (utover ingeniør), kunnskap for grønne skiftet, innovasjon)
  • Andre kompetansebehov (se foran) som tilsier at noen utdanninger skal prioriteres opp?
  • Hva kan breddeuniversitetene gjør her? Er søkningen god nok? Flytte plasser fra HUM-SAM til teknologi virker lite relevant?
  • Andre viktige grep:
    • Kvantitativt: Jobbe med søkning, rekruttering
    • Kvalitativt: innhold i studieporteføljen
    • Strukturelt: samarbeid med andre utdanningsnivå får å styrke forutsetninger for bedre rekruttering til realfag/teknologi

(Vi tar utgangspunkt i tidsserier over uteksaminerte og ser deretter på opptatte for et nåtidsbilde)

Overordnet:

Kommentere: Eventuelle tall for «uoppgitt fagfelt» er ikke synlige i tabellene, men inngår i summeringer.

Her viser vi tall for uteksaminerte og studenter tatt opp til utdanninger for ulike fagfelt og ulike nivå. Uteksaminerte viser utviklingen i tilførsel av kompetanse til samfunn og arbeidsliv, mens opptakstallene gir en indikasjon på tilførsel av kompetanse i den nærmeste tiden framover. Først viser vi de overordnede fagfeltene, deretter ser vi mer detaljert på fagfeltene enkeltvis.

Tallet på uteksaminerte fra treårige bachelorutdanninger økte fra 2016 til 2023, men relativt svakt i siste del av perioden. Rekordhøye tall i 2023 og må ses i sammenheng med rekordopptak under pandemien. Tallet for 2024 var noe lavere enn de tre foregående årene. Forskjellige fagfelt har hatt ulik utvikling i perioden. Helse, sosial og idrettsfag har hatt en svak utvikling, og hadde i 2024 det laveste antall uteksaminerte siden 2017, og betydelig lavere enn de fem foregående årene. Sterkest vekst mellom 2016 og 2024 hadde utdanninger i samfunnsfag og juridiske fag med hele 58 prosent, mens økonomiske og administrative fag økte med 32 prosent i samme periode. Også naturvitenskapelige og tekniske fag økte betydelig med 22 prosent.

Når vi ser på opptakstall for treårige bachelorutdanninger, hadde helse-, sosial- og idrettsfag den største økningen i 2025. Økonomiske og administrative fag har gått noe ned fra foregående år, men er fortsatt det største fagområdet sammen med helse-, sosial- og idrettsfag. De to fagområdene hadde hver for seg om lag 25 prosent av studenter tatt opp til bachelorutdanninger. Lærerutdanninger og pedagogikk har hatt en nedgang i opptak de siste årene, fra 4681 i 2016 til 3356 i 2025. I dette ligger særlig store utfordringer for banehagelærerutdanningen. Naturvitenskapelige og tekniske fag hadde en økning i opptakstallene i 2023, og har siden vært omtrent på dette nivået.

På grunn av endringene under pandemien, er det vanskelig bruke 2020 og de nærmeste årene etter som grunnlag for sammenlikning. Sammenlikner vi opptakstallene for 2025 med 2019, ser vi at opptaket til treårige bachelorstudier i lærerutdanning og pedagogikk har falt med hele 33 prosent. Også for humanistiske og estetiske fag har opptaket sunket siden 2019, med en nedgang på seks prosent.

Tallet på uteksaminerte fra femårige mastergrader har økt mye de siste årene hovedsakelig som følge av omleggingen av grunnskolelærerutdanningene. Ved siden av lærerutdanningene finnes slike femårige utdanningsløp primært innen teknologiske utdanninger, særlig ved NTNU, og i juridiske fag. Femårige teknologiske utdanninger har hatt en betydelig økning de siste ti årene sett over ett, men har vært relativt stabile fra 2021 på et nivå noe under pandemiåret 2020.

Opptakstallene for femårige mastergrader vokste betydelig i 2025, først og fremst som følge av økt opptak til lærerutdanninger.

Tallet på uteksaminerte fra toårige masterutdanninger har økt jevnt og sterkt gjennom siste ti år. Mens antall uteksaminerte fra treårige bachelorutdanninger steg med 19 prosent fra 2016-24, økte på uteksaminerte fra toårige masterprogram med 46 prosent. Alle fagfelt hadde vekst, men i varierende grad. Helse-, sosial- og idrettsfag hadde den klart sterkeste økningen, og mer en doblet antallet uteksaminerte på toårig master fra 2026 til 2024. Denne utviklingen står i kontrast til den svake utviklingen på bachelornivå. I faggruppene samfunnsfag og juridiske fag og naturvitenskapelige og tekniske fag økte antallet uteksaminerte fra toårige masterutdanninger med i underkant av 50 prosent fra 2016 til 2024. Humanistiske og estetiske fag hadde svakeste vekst med 15 prosent.

Opptakstallene for 2025 indikerer at masterveksten fortsetter, men i ulik takt for de forskjellige fagområdene. Veksten for helse-, sosial og idrettsfag videreføres, opptaket til toårige mastere var 15 prosent høyere i 2025 enn i 2024. Med unntak for humanistiske og estetiske fag hadde alle fag økt opptak til toårige mastere i 2025 sammenliknet med både 2019 og 2024. For humanistiske og estetiske fag var opptaket til toårige masterutdanninger lavere i 2025 enn i både 2029 og 2024.

Ingeniørutdanninger og andre naturvitenskapelige og tekniske fag

Utviklingen i antall uteksaminerte kandidater fra ingeniørutdanningene viser tydelige tegn til utfordringer i møte med samfunnets kompetansebehov, slik det er beskrevet i kapittel 5. I 2024 ble det uteksaminert 2 536 ingeniører, det laveste antallet på ti år og hele 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for perioden 2016–2018. Med tanke på at mangel på ingeniører er gjennomgående på tvers av fylker, er dette en uheldig utvikling.

Tabell 4 viser antall uteksaminerte siden 2016 og fordelingen på fagfelt. Hovedbildet er at informasjons og datateknologi har økt mye i perioden, mens de fleste andre faggrupper har gått tilbake, dels betydelig. For gruppen «elektrofag, mekaniske fag og maskinfag» var nedgangen samlet sett på 40 prosent fra 2016 til 2024. Innenfor «elektro» spesifikt gikk antallet ned fra 694 til 527, en nedgang på 24 prosent.

Denne utviklingen er uheldig med tanke på etterspørselen etter ingeniørkompetanse, spesielt innen elektrofag, som er avgjørende for det grønne skiftet og Norges omstilling mot et lavutslippssamfunn. Kapittel 5 peker på at behovet for ingeniører vil øke, og utdanningssystemet må møte disse behovene både nasjonalt og regionalt.

Utviklingen varierer betydelig mellom institusjonene. NTNU har økt antall uteksaminerte ingeniører med nesten 20 prosent, mens OsloMet har holdt seg stabil. Samtidig har flere institusjoner opplevd kraftig nedgang: HVL har gått ned med 45 %, USN med 36 %, HiØ med 34 %, og både UiS og UiT har hatt en nedgang på over 25 %.

Tallene for opptak til ingeniørutdanninger viser imidlertid en positiv trend på nasjonalt nivå siste 3 år. Opptakstallene for 2025 er på nivå med rekordtallene under pandemien i 2020. Sammenliknet med gjennomsnitts opptakstall for årene 2016 til 2018 var tallet for 2025 11 prosent høyere. Det er imidlertid store forskjeller mellom institusjonene. OsloMet, UiS, UiA og NTNU har betydelig vekst, mens HiØ og UiT har svakere tall enn tidligere. Ved HVL og USN er omtrent uendret sammenliknet med gjennomsnittet for 2016-2018.

Tabellen under viser hvordan opptatte ingeniørstudenter er fordelt på faggrupper.

Tabell 12 Studenter tatt opp til ingeniørutdanninger 2016-2025 etter institusjon og campusfylke/region

(Andre bachelorutdanninger (B3) enn treårige ingeniørutdanninger)

For bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag andre enn treårige ingeniørutdanninger har det samlet sett vært en sterk vekst de siste ti årene. Veksten har vært på nesten 70 prosent i denne perioden. Det skyldes framfor alt en kraftig økning innen informasjons- og datateknologi. Disse utdanningene har hadde mer enn 1000 flere uteksaminerte i 2024 enn i 2016. Denne faggruppen utgjør nå nesten 60 prosent av alle uteksaminerte på andre bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag enn ingeniørutdanninger.

Tabell 13 Uteksaminerte fra andre bachelorutdanninger enn ingeniørutdanninger innenfor naturvitenskapelige fag, tekniske fag og håndverksfag

Det har også vært noe vekst i biologiske fag. Samtidig har matematikk og statistikk hatt en nedgang de siste fire årene, og i 2016 var antallet uteksaminerte på sitt laveste siden samme år. Fysiske og kjemiske fag har samlet sett det laveste antallet uteksaminerte bachelorstudenter på ti år, og ligger betydelig lavere enn i årene før pandemien.

Opptakstallene gir en pekepinn på hvordan studentmassen i disse fagene vil fortone seg framover. Samlet sett har det vært en klart nedgang i siste år i opptak til andre bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag enn ingeniørutdanningene. Det er primært knyttet til nedgang i informasjons- og datateknologi sammenliknet med årene før. Det er også fortsatt nedgang i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag. Her var antallet opptatte det laveste registrerte siden før 2016.

Tabell 14 Opptak til bachelorutdanninger (B3) i naturvitenskapelige og tekniske fag unntatt treårige ingeniørutdanninger

(Se 5-årige mastergrader i sammenheng med bachelorutdanningen)

Teknologiske utdanninger er et område med relativt høy forekomst av femårige mastergradsprogrammer. Det er framfor alt NTNU som har disse programmene. Når man vurderer utviklingen i treårige ingeniørutdanninger, må også femårige programmer tas med i betraktningen. Tabell 10 viser at tallet på uteksaminerte fra femårige masterprogrammer i naturvitenskapelige og tekniske fag har vokst de siste årene.

Tabell 15 Uteksaminerte fra naturvitenskapelige og tekniske fag, 5-årige masterutdanninger

(sterk vekst i toårige mastere)

Tallet på uteksaminerte fra toårige mastere i naturvitenskapelige og tekniske fag har økt betydelig over ti år, men har vært temmelig stabilt siste tre år. Også her er det informasjons- og datateknologi som både har flest studenter i 2024 og sterkest vekst over tid, men veksten er jevnere fordelt på ulike faggrupper. Mens antall uteksaminerte fra treårige ingeniørutdanninger har gått ned for de fleste andre faggruppene enn informasjons- og datateknologi, har de flest faggruppene fått flere uteksaminerte fra toårige masterutdanninger. Eksempelvis ser vi at både elektrofag, mekaniske fag og maskinfag, bygg- og anleggsfag og biologiske fag har vokst. Tradisjonelle disiplinfag som matematikk og statistikk og fysiske og kjemiske fag har stått mer stått mer stille, mens geofag har gått klart tilbake i perioden.

Helse- og sosialfaglige utdanninger

Helse- og sosialtjenester er den sektoren med størst mangel på arbeidskraft, og sykepleiere utgjør en stor del av dette underskuddet. I de fleste fylker er pleie- og omsorgsfag, inkludert sykepleiere, den yrkesgruppen med størst mangel på bachelornivå. For eksempel rapporteres det om mangel på 300 sykepleiere i Troms, 125 i Buskerud, 300 i Vestland, og tilsvarende tall i andre fylker. Framskrivninger av langsiktige behov viser at det er nødvendig å opprettholde et høyt nivå på sykepleieutdanningen.

Tallet på uteksaminerte sykepleiere økte jevnt fram mot 2022–23, og gikk markant ned i 2024. Antallet uteksaminert i 2024 var det laveste siden 2016 (se Tabell 3). Flere institusjoner hadde stor nedgang i forhold til både året før og gjennomsnitt av tidligere år. Denne nedgangen henger sammen med en nedgang i gjennomføringsgraden for kullet som ble tatt opp på sykepleieutdanningen i 2021 (se TRHU 2025), og ikke en nedgang i antall opptatte, bortsett fra ved OsloMet (Tabell 17). Det lave opptaket i 2023 kan ellers ventes å føre til et lavt antall uteksaminerte i 2026, men i 2024 og 2025 har opptaket samlet sett økt kraftig.

Tabell 16 Uteksaminerte fra bachelor i sykepleieutdanning 2016-2024 per institusjon

Tabell 17 Opptatte til bachelor i sykepleieutdanning 2016-2025 per institusjon

Vernepleie er den nest største av helse- og sosialutdanningene på bachelornivå, og også for denne yrkesgruppen er det etterspørsel etter arbeidskraft. Nasjonalt er det en mangel på 300 vernepleiere, og i for eksempel Vestland fylke mangler det 50. Fremskrivingene fra SSB tilsier et økende underskudd gitt at antallet nyutdannede ikke blir liggende på et høyere nivå enn i 2019. Antallet uteksaminerte har steget etter dette, men var i 2024 på et lavere nivå enn i 2019. Også for vernepleierutdanningen henger denne nedgangen sammen med en nedgang i gjennomføring og økning frafall for kullet som ble tatt opp i 2021, og ikke en nedgang i antallet opptatte. Antallet opptatte økte tvert om betydelig i 2021, og har fortsatt å øke etter det.

Tabell 18 Uteksaminerte fra bachelor i vernepleieutdanning 2016-2024 per institusjon

Tabell 19 Opptatte til bachelor i vernepleierutdanning 2016-2025 per institusjon

På bachelorgrad i sosialt arbeid/sosionomutdanning her hovedbildet en svak økning over tid, både målt i antall uteksaminerte og antall opptatte. Det meldes ikke om en mangel på arbeidskraft for denne yrkesgruppen.

Tabell 20 Uteksaminerte fra bachelor i sosialt arbeid/sosionomutdanning 2016-2024 per institusjon

Tabell 21 Opptatte til bachelor i sosialt arbeid/sosionomutdanning 2016-2025 per institusjon

Antall uteksaminerte med bachelorgrad i barnevern har variert fra år til år, men er i 2024 på sitt laveste siden 2017. Antall opptatte er noe høyere i 2025 enn de to foregående årene, men likevel lavt sammenlignet med de fleste av de foregående årene. En tydelig tendens er at opptaket går ned ved flere små studiesteder som Volda (HVO), Sogndal (HVL), Alta og Harstad (UiT), i tillegg til Bodø (NU). Se ellers excel-vedlegg for tabeller som også inneholder campus.

Tabell 22 Uteksaminerte fra bachelor i barnevern 2016-2024 per institusjon

Tabell 23 Opptatte til bachelor i barnevern 2016-2025 per institusjon

Bioingeniører er en av yrkesgruppene det kan bli underskudd på de kommende årene følge SSB, og i NAVs bedriftsundersøkelse rapporteres det om en mangel 200 på landsbasis, inkludert 50 i Vestland fylke og 25 i Rogaland. På tross av et nyopprettet studium ved INN der første kull ble uteksaminert i 2024, er det samlede antallet uteksaminerte lavere enn gjennomsnittet for perioden 2018 til 2022. Antallet opptatte har på den andre siden gått opp de siste årene, og det høyeste antallet opptatte finner vi i 2025.

Tabell 24 Uteksaminerte fra bachelor i bioingeniørfag 2016-2024

Tabell 25 Opptatte til bachelor i bioingeniørfag 2016-2025

NAVs bedriftsundersøkelse melder ikke om en mangel på ergoterapeuter, men i følge SSBs framskrivinger kan det bli et underskudd på denne yrkesgruppen. Antallet uteksaminerte fra bachelor i ergoterapi var i 2024 det laveste siden 2017, og antallet opptatte var i 2025 det laveste siden 2012. Også i 2023 og 2024 var opptaket det laveste siden 2012. NTNUs bachelorutdanning på Gjøvik er besluttet nedlagt, og hadde siste opptaksår i 2023. OsloMet har på sin side hatt en økning i opptaket i 2024 og 2025.

Tabell 26 Uteksaminerte fra bachelor i ergoterapi, 2016-2024

Tabell 27 Opptatte til bachelor i ergoterapi, 2016-2025

Humanistiske og estetiske utdanninger

• I det store bildet: dagens arbeidsliv etterlyser i liten grad denne type kompetanse, at det som utdannes dekker behov. Også framskrivninger på lang sikt: området med størst overskudd samlet sett
• Samtidig – en del små fag:
  • Lave studnettall på områder med definert samfunnsnytte (kvensk osv)
  • Særlig små språkfag kan være utsatte

Samfunnsfaglige utdanninger og juridiske fag

Tallet på uteksaminerte studenter fra samfunnsfag og juridiske fag har økt betydelig siste ti år. For bachelornivå økte antallet fra ca. 2800 i 2016 til i underkant av 4500.

Tabell 28 Uteksaminerte fra bachelorutdanninger i samfunnsfag og juridiske fag 2016–2024

Veksten er ujevnt fordelt på fagområder. Psykologiske fag har økt sterkest gjennom perioden i både prosentvis og i absolutte tall. Med over 1100 uteksaminerte studenter i 2024 var psykologiske klart størst innen samfunnsfag og juridiske fag. Det var nesten to og en halv gang så mange uteksaminerte som i 2016. Veksten i psykologiske utdanninger på bachelornivå de siste årene har i hovedsak funnet sted ved de to private institusjonene ONH og HK. I 2024 uteksaminerte disse to institusjonene i alt om lag 560 studenter på bachelorutdanninger i psykologiske utdanninger.

Nest høyst antall uteksaminerte på bachelornivå på dette fagfeltet i 2024 hadde medie- og informasjonsfag med noe under 1000 studenter. Samlet stod psykologiske fag og medie- og informasjonsfag for nesten halvparten, 47 prosent, av uteksaminerte bachelorkandidater fra feltet samfunnsfag og juridiske fag.

Tredje flest uteksaminerte på bachelornivå hadde statsvitenskapelige fag med i overkant av 900. Her vokste antallet fram til 2020, mens det siden har vært forholdsvis stabilt. Her stod BOTT-universitetene for syv av ti uteksaminerte studenter på bachelornivå i 2024. Særlig NTNU har vokst mye her siste ti år, og har mer enn doblet tallet på uteksaminerte fra 2016 til 2024.

Samfunnsøkonomiske fag har også vokst sterkt i perioden, fra noe over 100 uteksaminerte i 2016 til rett under 300 i 2024. Det er de fire BOTT-universitetene samt NMBU som gir disse utdanningene. Også for klassiske disiplinutdanninger som sosialantropologiske og sosiologiske fag, er det BOTT-universitetene som står for hovedtyngden av de uteksaminerte. I sosialantropologi kom alle uteksaminerte fra disse universitetene, mens sosiologiske fag også tilbys ved nyere universiteter. Også disse to disiplinfagene har vokst i et tiårsperspektiv, men var i 2024 omtrent på nivå med antallet før pandemien i 2020.

(OPPTAKSTALL)

Tallene for opptak til treårige bachelorutdanninger i samfunnsfag og juridiske fag indikerer ikke noen større endring fra trenden vi så for uteksaminerte. Slik tilfellet har vært siden 2021 tok psykologiske utdanninger opp flest bachelorstudenter også i 2025, og veksten fra tidligere år fortsatte. Det er verd å merke seg at opptaket til statsvitenskapelige fag etter å ha økt gjennom mye av tiårsperioden, hadde en ny, tydelig vekst i 2025. Et tredje tydelig trekk er at sosialantropologiske fag har synkende trend sammenliknet med både pandemiårene og med årene før.

Tabell 29 Studenter tatt opp på treårige bachelorstudier i samfunnsfag og juridiske fag

(mastergrad)

Antallet uteksaminerte fra toårige mastergrader innen samfunnsfag og juridiske fag har økt med 48 prosent i perioden 2016–2024. Dette er noe lavere enn veksten i bachelorutdanningene. Mønsteret mellom fagene skiller seg imidlertid klart fra det vi ser på bachelornivå.

Tabell 30 Uteksaminerte fra 2-årige masterutdanninger innenfor samfunnsfag og juridiske fag, 2016–2024