TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

Hopp til hovedinnhold
Gå til forsiden

Statistikk og kunnskapsgrunnlag om utdanning og kompetansebehov

6. Analyse og vurderinger

Kort intro

Formål: Svare på forholdet mellom rekruttering, status og trender i utdanningene og behov i arbeidsmarked på kortere og lengre sikt. Vurdere så langt vi kan av hva det presenterte materialet bør/kan/må bety for institusjonene i deres videreutvikling av studietilbud / dimensjonering. Inkludert det å vise til andre faktorer som begrenser potensialet ved dimensjonering og studieplasser. Klargjøre hvordan institusjonene best kan benytte seg av materialet vi har samlet/presentert.

  • Hva er situasjonen for utdanning på de områdene hvor kompetansebehovet er udekket (kort sikt) eller antas å vokse (lengre sikt)?
    • Nasjonale mangler – hva er status for relevante utdanninger nasjonalt?
    • Regionale mangler – status for utdanningene nasjonalt og regionalt
      • Hva kan vi si om forhold mellom regional (og nasjonal) utdanning og regional mangel på arbeidskraft/kompetanse?
  • Status på områder definert av regjeringa som viktige:
    • Grønt skifte/klima, miljø/energi
    • Helse og omsorg
    • IT, teknologi
  • Hvordan treffer dagens utdanninger arbeidsmarkedet?
    • Ser vi tegn på overutdanning? (koblede registerdata SSB)
    • Siste spesialkandidatundersøkelse hevder «nesten alle» får relevant jobb etter noe tid. Hvilke andre/nye utdanninger skal kvalifisere for de stillingene som i dag er besatt av folk med utdanninger som bør nedprioriteres? Et rom for fagskolene?

6.1 Langsiktige kompetansebehov og dimensjonering – institusjoner og sektor

  • Framskrivninger, prioriteringer og vurderinger har samme utgangspunkt: Det vil være konkurranse om arbeidskraften
  • Etter hvert som personer uten høyere utdanning går ut av arbeidslivet vil de i stor grad erstattes av personer med høy utdanning. Men samfunnet vil fortsatt ha jobber som kan/bør løses av folk uten HU – konkurranse om folk. ADMOD viser større ubalanse på andre enn høyere utdanning, samtidig som den tilsier overskudd av tilbud i høyere utdanning, men noen unntak.
  • Er det forsvarlig å endre noe på grunnlag av ADMOD? Antakelsen om nullvekst i etterspørsel i offentlig sektor er vel et sentralt moment her. Utdanningsveksten siste 2,5 tiår har skjedd i en vekstperiode for off. sektor.: https://regionalanalyse.no/rapport/11030/2/1.
  • Isolert sett tilsier dette at høyere utdanning samlet sett ikke bør vokse framover, men heller reduseres noe (se presisering/nyansering under). Dette vil gi rom for at samfunnet kan få tilgang til nødvendig fagkompetanse og annen arbeidskraft uten høyere utdanning. Et slikt dimensjoneringsarbeid ligger delvis på institusjonene, men vil i stor grad også være en myndighetsoppgave.
    • Nødvendigheten av en slik dimensjonering vil avhenge av andre faktorer, som eksempelvis innvandring
  • Implikasjonene av de langsiktige kompetansebehovene treffer ulike institusjoner nokså ulikt. Utdanningene og fagområdene som løftes fram som særlig viktige framover, er i stor grad knyttet til profesjonsutdanninger:
    • Helse- og sosialfag, lærerutdanninger og ingeniørutdanning er sentrale fag ved høyskoler og noen av de nye universitetene. Ved HVL, for eksempel omfatter disse utdanningene (2024-tall) mer enn 75 prosent av studentene, ved OsloMet i underkant av 70 prosent. For andre institusjoner med mye profesjonsutdanning er disse utdanningenes andel lavere, litt over 50 prosent for USN og NU, og litt under for UiA og UiS. Ved de disiplinrettede UiO og UiB har disse utdanningene om lag 20 prosent av studentene.
    • Institusjoner med stor andel «framtidsprioriterte» profesjonsutdanninger: Hvordan kan vi tenke at disse utdanningene prioriteres opp, hva kan prioriteres ned?
      • Skal vi vurdere om noe peker seg ut? Institusjoner med mye profesjonsutdanning har ellers (utover profesjonsutdanningene) en portefølje som består av en blanding av HUM, SAM og ØD-ADM, der variasjonen er stor, men ØK-ADM samlet størst. Likevel vanskelig å vurdere hva som er mye eller lite for ØK-ADM for de statlige institusjonene, siden private institusjoner står for halvparten av utdanningene (tall)
      • Forutsetninger for vekst - søknad og opptakstall i sentrale utdanninger
  • Andre utdanninger enn profesjonsutdanninger (eller er det andre institusjoner, dvs UiB, UiO og til dels andre institusjoner)
    • Teknologifag (utover ingeniør), kunnskap for grønne skiftet, innovasjon)
    • Andre kompetansebehov (se foran) som tilsier at noen utdanninger skal prioriteres opp?
    • Hva kan breddeuniversitetene gjør her? Er søkningen god nok? Flytte plasser fra HUM-SAM til teknologi virker lite relevant?
    • Andre viktige grep:
      • Kvantitativt: Jobbe med søkning, rekruttering
      • Kvalitativt: innhold i studieporteføljen
      • Strukturelt: samarbeid med andre utdanningsnivå får å styrke forutsetninger for bedre rekruttering til realfag/teknologi

6.2 Status, trender og utviklingstrekk i høyere utdanning (hva finner vi i DBH-data? Og hvordan svarer dette til kompetansebehovene som er identifisert?

(Vi tar utgangspunkt i tidsserier over uteksaminerte og ser deretter på opptatte for et nåtidsbilde)

Overordnet:

Kommentere: Eventuelle tall for «uoppgitt fagfelt» er ikke synlige i tabellene, men inngår i summeringer.

Her viser vi tall for uteksaminerte og studenter tatt opp til utdanninger for ulike fagfelt og ulike nivå. Uteksaminerte viser utviklingen i tilførsel av kompetanse til samfunn og arbeidsliv, mens opptakstallene gir en indikasjon på tilførsel av kompetanse i den nærmeste tiden framover. Først viser vi de overordnede fagfeltene, deretter ser vi mer detaljert på fagfeltene enkeltvis.

Tabell 2 Uteksaminerte fra bachelorutdanninger (B3) per fagfelt
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Helse-, sosial-
og idrettsfag
8065
8383
8527
8810
8890
9136
9515
9335
8479
Økonomiske og
administrative fag
5340
5956
6545
5998
6626
6731
6885
7038
7052
Naturvitenskapelige fag,
håndverksfag og
tekniske fag
4750
5333
5336
5239
5437
5836
5373
5682
5785
Samfunnsfag og
juridiske fag
2832
3011
3070
3373
3636
4023
4142
4523
4481
Lærerutdanninger og
utdanninger i
pedagogikk
2829
2886
2960
3312
3305
3464
3348
3394
3010
Humanistiske og
estetiske fag
2385
2453
2481
2407
2825
2772
2652
2608
2683
Samferdsels- og
sikkerhetsfag og
andre servicefag
1174
1146
1109
1072
1189
1036
1093
1110
1175
Primærnæringsfag
179
184
204
255
291
270
279
321
293
Totalsum
27724
29479
30341
30607
32301
33384
33402
34133
33048
Merknad: Faggruppene er sortert etter hvilket fagfelt de tilhører, og deretter etter andelen sysselsatte i akademiske yrker mv. Akademiske yrker mv. er yrker som normalt krever kompetanse tilsvarende høyere utdanning, og omfatter tallkoder fra og med 0110 til og med 3522 i STYRK-08. Kategorien «ikke lønnstaker» omfatter også selvstendig næringsdrivende[ÅR1] Faggrupper med færre enn 200 individer er ekskludert. Kategoriene «Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, andre», «Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, andre» og «Samfunnsfag og juridiske fag, andre» er selvstendige kategorier i NUS-kodesystemet, og er ikke restkategorier som inneholder de ekskludert faggruppene med færre enn 200 individer.

Tallet på uteksaminerte fra treårige bachelorutdanninger økte fra 2016 til 2023, men relativt svakt i siste del av perioden. Rekordhøye tall i 2023 og må ses i sammenheng med rekordopptak under pandemien. Tallet for 2024 var noe lavere enn de tre foregående årene. Forskjellige fagfelt har hatt ulik utvikling i perioden. Helse, sosial og idrettsfag har hatt en svak utvikling, og hadde i 2024 det laveste antall uteksaminerte siden 2017, og betydelig lavere enn de fem foregående årene. Sterkest vekst mellom 2016 og 2024 hadde utdanninger i samfunnsfag og juridiske fag med hele 58 prosent, mens økonomiske og administrative fag økte med 32 prosent i samme periode. Også naturvitenskapelige og tekniske fag økte betydelig med 22 prosent.

Tabell 3 Studenter tatt opp til treårige bachelorutdanninger 2016-2025
2016
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Helse-, sosial-
og idrettsfag
12231
11933
12340
12400
12501
11652
12292
13366
Økonomiske og
administrative fag
11351
11957
13423
12808
13000
13668
13448
13066
Naturvitenskapelige fag,
håndverksfag og
tekniske fag
8942
9066
10495
10573
10204
10114
10574
10311
Samfunnsfag og
juridiske fag
6231
6445
7143
7467
7287
7576
7897
8093
Humanistiske og
estetiske fag
5451
5407
5806
5694
5136
4888
4891
5100
Lærerutdanninger og
utdanninger i
pedagogikk
4681
4997
5010
4778
4022
3559
3534
3356
Samferdsels- og
sikkerhetsfag og
andre servicefag
1223
1378
1492
1708
1573
1533
1593
1741
Primærnæringsfag
415
407
495
485
438
388
380
403
Totalsum
50528
51592
56205
55913
54161
53378
54609
55437

Når vi ser på opptakstall for treårige bachelorutdanninger, hadde helse-, sosial- og idrettsfag den største økningen i 2025. Økonomiske og administrative fag har gått noe ned fra foregående år, men er fortsatt det største fagområdet sammen med helse-, sosial- og idrettsfag. De to fagområdene hadde hver for seg om lag 25 prosent av studenter tatt opp til bachelorutdanninger. Lærerutdanninger og pedagogikk har hatt en nedgang i opptak de siste årene, fra 4681 i 2016 til 3356 i 2025. I dette ligger særlig store utfordringer for banehagelærerutdanningen. Naturvitenskapelige og tekniske fag hadde en økning i opptakstallene i 2023, og har siden vært omtrent på dette nivået.

På grunn av endringene under pandemien, er det vanskelig bruke 2020 og de nærmeste årene etter som grunnlag for sammenlikning. Sammenlikner vi opptakstallene for 2025 med 2019, ser vi at opptaket til treårige bachelorstudier i lærerutdanning og pedagogikk har falt med hele 33 prosent. Også for humanistiske og estetiske fag har opptaket sunket siden 2019, med en nedgang på seks prosent.

Tabell 4 Uteksaminerte fra femårige masterutdanninger (M5) per fagfelt
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Lærerutdanninger og
utdanninger i pedagogikk
427
461
461
625
657
786
2490
2913
3016
Naturvitenskapelige fag,
håndverksfag og
tekniske fag
1381
1503
1497
1577
1602
1655
1660
1710
1809
Samfunnsfag og
juridiske fag
1066
1107
956
906
1040
1001
1054
1041
956
Helse-, sosial-
og idrettsfag
230
221
232
229
209
215
228
222
238
Humanistiske og
estetiske fag
43
43
46
35
38
25
46
33
41
Økonomiske og administrative fag
99
76
63
45
35
30
31
19
14
Primærnæringsfag
4
4
7
7
12
5
8
16
13
Totalsum
3250
3415
3262
3424
3593
3717
5517
5954
6087

Tallet på uteksaminerte fra femårige mastergrader har økt mye de siste årene hovedsakelig som følge av omleggingen av grunnskolelærerutdanningene. Ved siden av lærerutdanningene finnes slike femårige utdanningsløp primært innen teknologiske utdanninger, særlig ved NTNU, og i juridiske fag. Femårige teknologiske utdanninger har hatt en betydelig økning de siste ti årene sett over ett, men har vært relativt stabile fra 2021 på et nivå noe under pandemiåret 2020.

Tabell 5 Studenter tatt opp til femårige masterutdanninger (M5) per fagfelt
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Lærerutdanninger og
utdanninger i
pedagogikk
1303
3950
4467
4449
4468
4030
3905
3205
3402
3889
Naturvitenskapelige fag,
håndverksfag og
tekniske fag
2248
2518
2580
2667
2928
2870
2813
2725
2748
2843
Samfunnsfag og 
juridiske fag
1718[2]
1474
1464
1359
1377
1333
1331
1325
1347
1375
Helse-, sosial-
og idrettsfag
384
362
360
422
424
405
449
458
433
413
Økonomiske og
administrative fag
83
62
54
49
45
49
164
179
201
205
Humanistiske og
estetiske fag
70
54
43
50
77
77
77
48
58
47
Primærnæringsfag
14
13
15
13
18
19
19
25
13
14
Totalsum
5820
8433
8983
9009
9337
8783
8758
7965
8202
8786

Opptakstallene for femårige mastergrader vokste betydelig i 2025, først og fremst som følge av økt opptak til lærerutdanninger.

Tabell 6 Uteksaminerte fra toårige masterutdanninger (M2) per fagfelt
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Naturvitenskapelige fag,
håndverksfag og
tekniske fag
2341
2630
2686
2957
2866
3109
3394
3501
3463
Økonomiske og
administrative fag
2110
2138
2360
2191
2522
2711
2900
3097
2902
Helse-, sosial-
og idrettsfag
1176
1088
1258
1339
1522
1650
1989
1938
2547
Samfunnsfag og
juridiske fag
1222
1224
1230
1258
1331
1424
1611
1729
1808
Humanistiske og
estetiske fag
1300
1355
1267
1371
1373
1421
1513
1489
1497
Lærerutdanninger og
utdanninger i pedagogikk
942
940
996
1038
1209
1436
994
969
1099
Samferdsels- og
sikkerhetsfag og
andre servicefag
140
144
153
189
174
198
218
216
197
Primærnæringsfag
122
137
124
114
113
140
140
122
147
Totalsum
9353
9656
10074
10457
11110
12089
12759
13061
13660

Tallet på uteksaminerte fra toårige masterutdanninger har økt jevnt og sterkt gjennom siste ti år. Mens antall uteksaminerte fra treårige bachelorutdanninger steg med 19 prosent fra 2016-24, økte på uteksaminerte fra toårige masterprogram med 46 prosent. Alle fagfelt hadde vekst, men i varierende grad. Helse-, sosial- og idrettsfag hadde den klart sterkeste økningen, og mer en doblet antallet uteksaminerte på toårig master fra 2026 til 2024. Denne utviklingen står i kontrast til den svake utviklingen på bachelornivå. I faggruppene samfunnsfag og juridiske fag og naturvitenskapelige og tekniske fag økte antallet uteksaminerte fra toårige masterutdanninger med i underkant av 50 prosent fra 2016 til 2024. Humanistiske og estetiske fag hadde svakeste vekst med 15 prosent.

Tabell 7 Studenter tatt opp til toårige masterutdanninger (M2) per fagfelt
2016
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Naturvitenskapelige fag,
håndverksfag og
tekniske fag
3615
4336
4759
4954
4582
4034
4502
4921
Helse-, sosial-
og idrettsfag
1963
2559
3065
3170
3921
4359
4214
4841
Økonomiske og
administrative fag
2811
3252
3829
3924
3658
3637
4158
4430
Samfunnsfag og
juridiske fag
1709
2137
2483
2320
2261
2388
2626
2793
Humanistiske og
estetiske fag
1993
2139
2313
2222
2131
2044
2077
1970
Lærerutdanninger og
utdanninger i
pedagogikk
1428
1782
1684
1670
1541
1730
1638
1793
Samferdsels- og
sikkerhetsfag og
andre servicefag
230
352
436
466
387
552
548
578
Primærnæringsfag
158
166
174
163
177
166
179
186
Totalsum
13907
16723
18743
18889
18658
18910
19942
21558

Opptakstallene for 2025 indikerer at masterveksten fortsetter, men i ulik takt for de forskjellige fagområdene. Veksten for helse-, sosial og idrettsfag videreføres, opptaket til toårige mastere var 15 prosent høyere i 2025 enn i 2024. Med unntak for humanistiske og estetiske fag hadde alle fag økt opptak til toårige mastere i 2025 sammenliknet med både 2019 og 2024. For humanistiske og estetiske fag var opptaket til toårige masterutdanninger lavere i 2025 enn i både 2029 og 2024.

Ingeniørutdanninger og andre naturvitenskapelige og tekniske fag

Utviklingen i antall uteksaminerte kandidater fra ingeniørutdanningene viser tydelige tegn til utfordringer i møte med samfunnets kompetansebehov, slik det er beskrevet i kapittel 5. I 2024 ble det uteksaminert 2 536 ingeniører, det laveste antallet på ti år og hele 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for perioden 2016–2018. Med tanke på at mangel på ingeniører er gjennomgående på tvers av fylker, er dette en uheldig utvikling.

Tabell 4 viser antall uteksaminerte siden 2016 og fordelingen på fagfelt. Hovedbildet er at informasjons og datateknologi har økt mye i perioden, mens de fleste andre faggrupper har gått tilbake, dels betydelig. For gruppen «elektrofag, mekaniske fag og maskinfag» var nedgangen samlet sett på 40 prosent fra 2016 til 2024. Innenfor «elektro» spesifikt gikk antallet ned fra 694 til 527, en nedgang på 24 prosent.

Denne utviklingen er uheldig med tanke på etterspørselen etter ingeniørkompetanse, spesielt innen elektrofag, som er avgjørende for det grønne skiftet og Norges omstilling mot et lavutslippssamfunn. Kapittel 5 peker på at behovet for ingeniører vil øke, og utdanningssystemet må møte disse behovene både nasjonalt og regionalt.

Tabell 8 Uteksaminerte, studiumvariabel = ingeniørutdanning, nivåkode B3 per faggruppe
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Biologiske fag
38
42
41
50
102
92
110
118
116
Bygg- og anleggsfag
621
678
706
765
701
673
616
611
536
Fiske og havbruk
27
24
Fysiske og kjemiske fag
188
151
160
140
123
171
136
146
122
Geofag
3
17
17
Informasjons- og datateknologi
315
405
405
448
564
593
575
618
640
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, andre
38
36
31
42
48
50
43
40
43
Samferdsel
13
16
13
7
5
11
1
11
15
Sikkerhet
75
64
53
40
33
28
23
21
80
Utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag
1528
1798
1572
1288
1076
1134
1004
1006
928
Totalsum
2816
3190
2981
2780
2652
2752
2511
2615
2521

Utviklingen varierer betydelig mellom institusjonene. NTNU har økt antall uteksaminerte ingeniører med nesten 20 prosent, mens OsloMet har holdt seg stabil. Samtidig har flere institusjoner opplevd kraftig nedgang: HVL har gått ned med 45 %, USN med 36 %, HiØ med 34 %, og både UiS og UiT har hatt en nedgang på over 25 %.

Tabell 9 Studenter uteksaminert fra ingeniørutdanning (DBH studiumvariabel) og nivåkode B3 per institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
FHS
39
85
49
43
48
37
39
36
49
HiØ
122
143
125
130
106
118
115
90
78
HVL
592
671
609
511
452
429
414
399
344
NTNU
681
705
728
724
776
843
723
884
858
OsloMet
311
383
385
371
368
375
380
398
352
UiA
255
309
284
273
279
265
219
205
254
UiS
247
297
237
269
200
255
195
206
192
UiT
252
252
252
207
178
173
160
189
185
USN
317
345
312
252
245
257
266
208
209
Totalsum
2816
3190
2981
2780
2652
2752
2511
2615
2521

Tallene for opptak til ingeniørutdanninger viser imidlertid en positiv trend på nasjonalt nivå siste 3 år. Opptakstallene for 2025 er på nivå med rekordtallene under pandemien i 2020. Sammenliknet med gjennomsnitts opptakstall for årene 2016 til 2018 var tallet for 2025 11 prosent høyere. Det er imidlertid store forskjeller mellom institusjonene. OsloMet, UiS, UiA og NTNU har betydelig vekst, mens HiØ og UiT har svakere tall enn tidligere. Ved HVL og USN er omtrent uendret sammenliknet med gjennomsnittet for 2016-2018.

Tabell 10 Studenter tatt opp til ingeniørutdanninger (og nivåkode B3) 2016-2025 etter institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
FHS
17
70
47
41
49
40
40
53
77
HiØ
218
216
191
184
169
160
135
152
128
148
HVL
823
657
639
639
734
649
602
649
648
680
NTNU
1104
1223
1140
1138
1308
1221
1155
1165
1240
1332
OsloMet
483
518
522
670
712
692
608
625
626
683
UiA
382
392
377
362
399
396
339
328
375
439
UiS
342
454
495
470
547
496
487
449
547
567
UiT
471
404
436
353
388
473
410
321
326
367
USN
415
400
428
433
456
454
381
440
465
422
Totalsum
4238
4281
4298
4296
4754
4590
4157
4169
4408
4715

Tabellen under viser hvordan opptatte ingeniørstudenter er fordelt på faggrupper.

Tabell 11 Studenter tatt opp til ingeniørutdanninger (DBH studiumvariabel = ingeniørutdanninger og nivåkode B3) 2016-2025 etter faggruppe
2016
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Biologiske fag
71
109
196
207
170
168
160
141
Bygg- og anleggsfag
1056
942
1041
954
831
792
751
936
Fiske og havbruk
33
35
32
40
46
44
Fysiske og kjemiske fag
247
258
287
242
192
268
258
187
Geofag
11
21
29
32
10
13
Informasjons- og datateknologi
745
1023
1128
1160
1056
1160
1157
1082
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, andre
61
62
70
72
69
72
70
80
Samferdsel
15
8
19
20
19
17
18
17
Sikkerhet
65
39
41
51
35
32
82
55
Utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag
1978
1844
1918
1820
1721
1610
1853
2173
Totalsum
4238
4296
4754
4590
4157
4169
4408
4715

Tabell 12 Studenter tatt opp til ingeniørutdanninger 2016-2025 etter institusjon og campusfylke/region

Tabell 12 Studenter tatt opp til ingeniørutdanninger 2016-2025 etter institusjon og campusfylke/region
Institusjon og campusfylke
2016
2018
2020
2022
2023
2024
2025
FHS
70
41
40
59
53
77
Oppland
70
41
40
40
44
50
Oslo
19
9
27
HiØ
218
191
198
150
152
130
148
Østfold
218
191
198
150
152
130
148
HVL
823
639
734
602
649
648
680
Hordaland
616
507
625
512
547
572
564
Rogaland
140
90
71
57
78
66
63
Sogn og Fjordane
67
42
38
33
24
10
53
NTNU
1106
1167
1315
1176
1189
1275
1377
Møre og Romsdal
190
231
254
226
214
225
240
Oppland
288
271
287
257
267
282
288
Sør-Trøndelag
628
665
774
693
708
768
849
OsloMet
483
522
712
608
625
626
683
Akershus
1
1
Oslo
483
521
711
608
624
626
683
UiA
382
377
399
339
328
375
439
Aust-Agder
380
375
394
337
328
372
436
Vest-Agder
2
2
5
2
3
3
UiS
342
495
547
487
449
547
567
Rogaland
342
495
547
487
449
547
567
UiT
471
436
388
410
321
326
367
Finnmark
6
16
11
13
3
6
5
Nordland
373
324
279
292
231
228
273
Troms
92
96
98
105
87
92
89
USN
415
428
456
381
440
465
422
Buskerud
99
125
136
121
118
122
106
Telemark
187
175
194
163
205
202
194
Vestfold
129
128
126
97
117
141
122
Totalsum
4240
4325
4790
4193
4212
4445
4760

(Andre bachelorutdanninger (B3) enn treårige ingeniørutdanninger)

For bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag andre enn treårige ingeniørutdanninger har det samlet sett vært en sterk vekst de siste ti årene. Veksten har vært på nesten 70 prosent i denne perioden. Det skyldes framfor alt en kraftig økning innen informasjons- og datateknologi. Disse utdanningene har hadde mer enn 1000 flere uteksaminerte i 2024 enn i 2016. Denne faggruppen utgjør nå nesten 60 prosent av alle uteksaminerte på andre bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag enn ingeniørutdanninger.

Tabell 13 Uteksaminerte fra andre bachelorutdanninger enn ingeniørutdanninger innenfor naturvitenskapelige fag, tekniske fag og håndverksfag

Tabell 13 Uteksaminerte fra andre bachelorutdanninger enn ingeniørutdanninger innenfor naturvitenskapelige fag, tekniske fag og håndverksfag
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Biologiske fag
382
398
465
512
528
596
461
517
608
Bygg- og anleggsfag
58
56
57
67
55
94
98
96
92
Fabrikasjon og utvinning
23
45
45
50
47
61
29
33
30
Fysiske og kjemiske fag
225
257
309
307
320
289
245
217
197
Geofag
217
228
190
137
135
128
126
168
166
Informasjons- og datateknologi
824
962
1045
1079
1318
1535
1543
1779
1959
Matematikk og statistikk
76
92
88
111
136
142
111
93
79
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, andre
105
113
107
111
155
144
153
117
151
Utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag
112
72
115
132
129
134
120
106
101
Totalsum
2022
2223
2421
2506
2823
3123
2886
3126
3383

Det har også vært noe vekst i biologiske fag. Samtidig har matematikk og statistikk hatt en nedgang de siste fire årene, og i 2016 var antallet uteksaminerte på sitt laveste siden samme år. Fysiske og kjemiske fag har samlet sett det laveste antallet uteksaminerte bachelorstudenter på ti år, og ligger betydelig lavere enn i årene før pandemien.

Opptakstallene gir en pekepinn på hvordan studentmassen i disse fagene vil fortone seg framover. Samlet sett har det vært en klart nedgang i siste år i opptak til andre bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag enn ingeniørutdanningene. Det er primært knyttet til nedgang i informasjons- og datateknologi sammenliknet med årene før. Det er også fortsatt nedgang i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag. Her var antallet opptatte det laveste registrerte siden før 2016.

Tabell 14 Opptak til bachelorutdanninger (B3) i naturvitenskapelige og tekniske fag unntatt treårige ingeniørutdanninger

Tabell 14 Opptak til bachelorutdanninger (B3) i naturvitenskapelige og tekniske fag unntatt treårige ingeniørutdanninger
2016
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Biologiske fag
892
733
877
900
826
800
915
878
Bygg- og anleggsfag
102
103
84
184
157
162
252
224
Fabrikasjon og utvinning
90
52
71
45
49
37
33
44
Fysiske og kjemiske fag
697
519
522
458
461
461
458
456
Geofag
255
182
288
256
290
220
289
307
Informasjons- og datateknologi
2167
2663
3369
3671
3726
3747
3726
3213
Matematikk og statistikk
296
251
258
254
207
203
211
226
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, andre
90
124
132
121
179
188
222
176
Utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag
195
190
233
200
238
216
206
188
Totalsum
4784
4817
5834
6089
6133
6034
6312
5712

(Se 5-årige mastergrader i sammenheng med bachelorutdanningen)

Teknologiske utdanninger er et område med relativt høy forekomst av femårige mastergradsprogrammer. Det er framfor alt NTNU som har disse programmene. Når man vurderer utviklingen i treårige ingeniørutdanninger, må også femårige programmer tas med i betraktningen. Tabell 10 viser at tallet på uteksaminerte fra femårige masterprogrammer i naturvitenskapelige og tekniske fag har vokst de siste årene.

Tabell 15 Uteksaminerte fra naturvitenskapelige og tekniske fag, 5-årige masterutdanninger

Tabell 15 Uteksaminerte fra naturvitenskapelige og tekniske fag, 5-årige masterutdanninger
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Biologiske fag
40
55
30
45
52
50
59
67
54
Bygg- og anleggsfag
289
345
320
311
350
349
325
321
352
Fabrikasjon og utvinning
2
26
12
Fysiske og kjemiske fag
159
197
185
192
173
241
231
242
263
Geofag
20
29
37
28
33
29
25
36
34
Informasjons- og datateknologi
169
166
177
185
214
223
290
264
283
Matematikk og statistikk
1
2
3
1
3
3
3
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, andre
275
260
275
289
269
278
282
271
323
Utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag
429
451
472
525
508
484
443
480
485
Totalsum
1381
1503
1497
1577
1602
1655
1660
1710
1809

(sterk vekst i toårige mastere)

Tallet på uteksaminerte fra toårige mastere i naturvitenskapelige og tekniske fag har økt betydelig over ti år, men har vært temmelig stabilt siste tre år. Også her er det informasjons- og datateknologi som både har flest studenter i 2024 og sterkest vekst over tid, men veksten er jevnere fordelt på ulike faggrupper. Mens antall uteksaminerte fra treårige ingeniørutdanninger har gått ned for de fleste andre faggruppene enn informasjons- og datateknologi, har de flest faggruppene fått flere uteksaminerte fra toårige masterutdanninger. Eksempelvis ser vi at både elektrofag, mekaniske fag og maskinfag, bygg- og anleggsfag og biologiske fag har vokst. Tradisjonelle disiplinfag som matematikk og statistikk og fysiske og kjemiske fag har stått mer stått mer stille, mens geofag har gått klart tilbake i perioden.

TATT UT FRA TEKST – STÅR HER INNTIL FERDIG KAP.

Helse- og sosialfaglige utdanninger

Helse- og sosialtjenester er den sektoren med størst mangel på arbeidskraft, og sykepleiere utgjør en stor del av dette underskuddet. I de fleste fylker er pleie- og omsorgsfag, inkludert sykepleiere, den yrkesgruppen med størst mangel på bachelornivå. For eksempel rapporteres det om mangel på 300 sykepleiere i Troms, 125 i Buskerud, 300 i Vestland, og tilsvarende tall i andre fylker. Framskrivninger av langsiktige behov viser at det er nødvendig å opprettholde et høyt nivå på sykepleieutdanningen.

Tallet på uteksaminerte sykepleiere økte jevnt fram mot 2022–23, og gikk markant ned i 2024. Antallet uteksaminert i 2024 var det laveste siden 2016 (se Tabell 3). Flere institusjoner hadde stor nedgang i forhold til både året før og gjennomsnitt av tidligere år. Denne nedgangen henger sammen med en nedgang i gjennomføringsgraden for kullet som ble tatt opp på sykepleieutdanningen i 2021 (se TRHU 2025), og ikke en nedgang i antall opptatte, bortsett fra ved OsloMet (Tabell 17). Det lave opptaket i 2023 kan ellers ventes å føre til et lavt antall uteksaminerte i 2026, men i 2024 og 2025 har opptaket samlet sett økt kraftig.

Tabell 16 Uteksaminerte fra bachelor i sykepleieutdanning 2016-2024 per institusjon

Tabell 16 Uteksaminerte fra bachelor i sykepleieutdanning 2016-2024 per institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
NTNU
487
501
517
487
463
501
477
576
521
VID
374
371
420
430
434
407
485
481
431
HVL
424
509
458
527
444
538
521
576
422
OsloMet
493
580
602
582
573
513
554
455
364
USN
387
417
347
372
353
388
417
360
345
NU
347
360
341
313
391
441
388
388
329
UiT
246
257
288
289
294
272
311
246
295
UiA
252
237
251
262
272
238
275
264
284
UiS
187
180
202
212
222
227
263
253
218
LDH
147
179
199
202
222
214
210
226
203
INN
185
205
161
211
222
219
224
222
196
HiØ
171
132
154
145
159
192
208
194
154
HiM
83
81
102
87
125
90
104
157
90
Sum
3783
4009
4042
4119
4174
4240
4437
4398
3852

Tabell 17 Opptatte til bachelor i sykepleieutdanning 2016-2025 per institusjon

Tabell 17 Opptatte til bachelor i sykepleieutdanning 2016-2025 per institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
OsloMet
786
696
724
694
719
611
689
696
744
898
HVL
538
658
534
701
624
670
620
545
689
745
NTNU
591
576
577
595
616
621
694
501
511
652
VID
504
512
501
511
574
620
589
543
562
649
USN
572
500
544
458
475
484
554
508
564
589
NU
515
534
468
458
494
503
379
328
457
444
INN
272
287
259
298
296
293
295
244
402
435
UiT
410
394
395
362
346
409
287
275
304
411
UiA
308
310
302
304
323
365
334
330
331
395
UiS
302
291
296
321
312
310
372
310
327
329
HiØ
204
227
252
236
229
228
270
240
263
301
LDH
251
257
240
236
275
249
248
279
276
283
HiM
169
114
115
161
151
164
133
79
124
148
Sum
5422
5356
5207
5335
5434
5527
5464
4878
5554
6279

Vernepleie er den nest største av helse- og sosialutdanningene på bachelornivå, og også for denne yrkesgruppen er det etterspørsel etter arbeidskraft. Nasjonalt er det en mangel på 300 vernepleiere, og i for eksempel Vestland fylke mangler det 50. Fremskrivingene fra SSB tilsier et økende underskudd gitt at antallet nyutdannede ikke blir liggende på et høyere nivå enn i 2019. Antallet uteksaminerte har steget etter dette, men var i 2024 på et lavere nivå enn i 2019. Også for vernepleierutdanningen henger denne nedgangen sammen med en nedgang i gjennomføring og økning frafall for kullet som ble tatt opp i 2021, og ikke en nedgang i antallet opptatte. Antallet opptatte økte tvert om betydelig i 2021, og har fortsatt å øke etter det.

Tabell 18 Uteksaminerte fra bachelor i vernepleieutdanning 2016-2024 per institusjon

Tabell 18 Uteksaminerte fra bachelor i vernepleieutdanning 2016-2024 per institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
OsloMet
151
155
180
155
164
168
196
181
130
VID
103
67
113
118
145
145
130
132
128
HiØ
71
72
46
57
95
90
90
72
88
HVL
84
115
99
120
105
126
138
137
82
HiM
74
26
38
37
84
41
85
37
80
NTNU
98
80
74
92
88
73
86
84
74
USN
46
82
49
68
52
96
70
73
72
UiT
60
117
76
65
62
105
82
47
70
INN
110
76
68
98
57
68
74
112
60
UiA
29
37
43
44
39
45
42
50
44
NU
48
25
32
19
61
34
33
32
31
Sum
874
852
818
873
952
991
1026
957
859

Tabell 19 Opptatte til bachelor i vernepleierutdanning 2016-2025 per institusjon

Tabell 19 Opptatte til bachelor i vernepleierutdanning 2016-2025 per institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
OsloMet
226
242
227
227
175
188
192
202
207
244
VID
160
163
147
168
162
204
199
232
205
222
INN
81
70
76
137
77
80
127
122
170
215
HVL
164
114
161
154
174
193
202
243
166
173
HiØ
118
88
116
108
112
123
114
110
120
125
NTNU
110
102
102
110
109
104
112
105
115
111
NU
69
43
38
34
45
80
81
53
35
95
USN
68
113
81
83
82
88
91
81
88
93
HiM
99
53
111
50
117
117
112
53
96
85
UiT
149
99
109
91
59
116
126
125
102
84
UiA
52
51
47
53
51
56
60
94
56
52
Sum
1296
1138
1215
1215
1163
1349
1416
1420
1360
1499

På bachelorgrad i sosialt arbeid/sosionomutdanning her hovedbildet en svak økning over tid, både målt i antall uteksaminerte og antall opptatte. Det meldes ikke om en mangel på arbeidskraft for denne yrkesgruppen.

Tabell 20 Uteksaminerte fra bachelor i sosialt arbeid/sosionomutdanning 2016-2024 per institusjon

Tabell 20 Uteksaminerte fra bachelor i sosialt arbeid/sosionomutdanning 2016-2024 per institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
VID
93
107
112
118
128
109
113
111
131
OsloMet
111
115
107
119
114
103
131
127
129
HVL
103
95
95
105
100
103
115
127
112
NU
45
84
65
59
65
124
65
73
96
UiS
97
89
87
100
109
92
100
92
93
NTNU
70
105
86
71
90
60
85
87
83
INN
62
80
78
60
75
74
75
77
62
HVO
70
65
71
60
52
53
48
55
59
UiT
61
22
44
29
37
19
39
18
54
UiA
62
62
66
75
66
68
68
75
53
HiØ
45
47
51
52
55
49
53
59
44
Sum
819
871
862
848
891
854
892
901
916

Tabell 21 Opptatte til bachelor i sosialt arbeid/sosionomutdanning 2016-2025 per institusjon

Tabell 21 Opptatte til bachelor i sosialt arbeid/sosionomutdanning 2016-2025 per institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
OsloMet
154
135
137
146
164
175
164
173
159
187
VID
137
139
127
139
150
154
154
156
158
167
HVL
122
128
117
130
151
122
115
114
134
127
UiS
120
135
105
110
130
116
137
115
107
126
NU
79
138
93
78
96
162
123
109
92
106
HVO
76
63
65
58
62
70
65
68
89
104
INN
92
97
98
92
98
84
89
99
109
99
NTNU
99
99
90
100
104
108
115
92
104
93
UiT
62
31
58
35
62
40
42
76
102
82
UiA
82
82
74
78
81
74
80
77
79
81
HiØ
60
63
58
61
65
64
68
74
61
71
Sum
1083
1110
1022
1027
1163
1169
1152
1153
1194
1243

Antall uteksaminerte med bachelorgrad i barnevern har variert fra år til år, men er i 2024 på sitt laveste siden 2017. Antall opptatte er noe høyere i 2025 enn de to foregående årene, men likevel lavt sammenlignet med de fleste av de foregående årene. En tydelig tendens er at opptaket går ned ved flere små studiesteder som Volda (HVO), Sogndal (HVL), Alta og Harstad (UiT), i tillegg til Bodø (NU). Se ellers excel-vedlegg for tabeller som også inneholder campus.

Tabell 22 Uteksaminerte fra bachelor i barnevern 2016-2024 per institusjon

Tabell 22 Uteksaminerte fra bachelor i barnevern 2016-2024 per institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
OsloMet
138
126
116
123
134
129
163
117
123
NTNU
73
79
69
86
68
60
76
68
72
INN
78
66
86
65
79
79
87
88
71
UiS
80
91
100
102
91
106
109
89
66
USN
45
50
53
56
49
53
58
64
65
UiT
79
76
83
98
77
50
68
61
62
HVO
43
31
41
52
53
48
53
49
54
HiØ
32
45
44
56
38
57
49
51
53
HVL
39
38
37
32
40
36
49
49
45
NU
37
21
28
49
23
40
35
32
31
Sum
644
623
657
719
652
658
747
668
642

Tabell 23 Opptatte til bachelor i barnevern 2016-2025 per institusjon

Tabell 23 Opptatte til bachelor i barnevern 2016-2025 per institusjon
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
OsloMet
175
160
169
138
167
170
165
166
149
185
UiS
131
132
128
128
112
98
126
112
131
153
INN
91
94
91
106
103
76
87
82
100
100
NTNU
107
92
96
89
100
95
103
93
105
92
USN
60
65
66
64
76
82
79
79
91
86
HiØ
60
62
59
60
65
59
70
71
67
66
UiT
170
75
99
63
109
65
74
43
50
49
HVO
75
60
60
63
65
59
66
55
34
32
HVL
49
52
44
49
55
60
46
34
36
22
NU
42
34
50
41
55
39
32
26
24
17
Sum
960
826
862
801
907
803
848
761
787
802

Bioingeniører er en av yrkesgruppene det kan bli underskudd på de kommende årene følge SSB, og i NAVs bedriftsundersøkelse rapporteres det om en mangel 200 på landsbasis, inkludert 50 i Vestland fylke og 25 i Rogaland. På tross av et nyopprettet studium ved INN der første kull ble uteksaminert i 2024, er det samlede antallet uteksaminerte lavere enn gjennomsnittet for perioden 2018 til 2022. Antallet opptatte har på den andre siden gått opp de siste årene, og det høyeste antallet opptatte finner vi i 2025.

Tabell 24 Uteksaminerte fra bachelor i bioingeniørfag 2016-2024

Tabell 24 Uteksaminerte fra bachelor i bioingeniørfag 2016-2024
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
NTNU
83
67
95
91
83
85
90
89
77
OsloMet
67
45
63
54
57
55
58
53
49
HVL
32
32
48
48
43
45
52
40
38
HiØ
20
29
25
28
30
31
37
22
35
INN
25
UiA
25
28
17
26
26
31
24
14
23
UiT
10
16
17
26
27
24
19
26
22
Sum
237
217
265
273
266
271
280
244
269

Tabell 25 Opptatte til bachelor i bioingeniørfag 2016-2025

Tabell 25 Opptatte til bachelor i bioingeniørfag 2016-2025
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
NTNU
109
98
115
123
135
108
121
105
112
109
OsloMet
69
72
69
73
71
75
78
87
77
88
HVL
58
56
58
63
50
53
73
59
73
73
HiØ
34
38
34
41
42
40
49
49
61
61
UiA
33
32
32
32
27
28
35
40
33
48
INN
39
37
43
38
39
UiT
36
33
29
28
28
35
27
26
24
25
Sum
339
329
337
360
353
378
420
409
418
443

NAVs bedriftsundersøkelse melder ikke om en mangel på ergoterapeuter, men i følge SSBs framskrivinger kan det bli et underskudd på denne yrkesgruppen. Antallet uteksaminerte fra bachelor i ergoterapi var i 2024 det laveste siden 2017, og antallet opptatte var i 2025 det laveste siden 2012. Også i 2023 og 2024 var opptaket det laveste siden 2012. NTNUs bachelorutdanning på Gjøvik er besluttet nedlagt, og hadde siste opptaksår i 2023. OsloMet har på sin side hatt en økning i opptaket i 2024 og 2025.

Tabell 26 Uteksaminerte fra bachelor i ergoterapi, 2016-2024

Tabell 26 Uteksaminerte fra bachelor i ergoterapi, 2016-2024
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
NTNU
79
89
100
87
87
99
94
95
80
OsloMet
61
54
56
65
63
53
65
62
60
VID
30
31
45
44
43
47
49
44
39
HVL
33
28
32
41
30
33
38
32
33
UiT
10
18
17
15
21
27
23
22
26
Sum
213
220
250
252
244
259
269
255
238

Tabell 27 Opptatte til bachelor i ergoterapi, 2016-2025

Tabell 27 Opptatte til bachelor i ergoterapi, 2016-2025
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
OsloMet
105
88
84
90
85
84
89
89
112
113
NTNU
130
128
117
130
121
119
124
119
98
96
HVL
55
48
51
47
51
48
48
53
60
49
VID
54
53
58
53
56
56
52
46
50
45
UiT
28
29
34
32
32
40
32
33
19
28
Sum
372
346
344
352
345
347
345
340
339
331

Humanistiske og estetiske utdanninger

2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
UiO
464
461
516
470
578
523
486
440
449
UiB
359
331
371
346
397
383
363
379
393
NTNU
308
354
228
271
337
330
311
294
352
OsloMet
201
220
220
205
214
264
264
220
238
HK
175
248
243
240
263
257
255
252
228
UiA
140
155
159
156
205
189
188
213
196
USN
70
85
113
99
123
140
106
127
133
KHiO
107
104
100
100
116
118
114
125
111
INN
96
54
115
72
108
68
108
60
100
UiT
106
87
58
57
71
67
79
72
80
UiS
73
73
61
52
74
62
63
70
68
NMH
60
97
63
70
78
81
72
66
67
HVO
52
44
49
61
55
65
61
62
63
Andre
292
283
310
338
355
370
334
376
364
SUM
2503
2596
2606
2537
2974
2917
2804
2756
2842
  • I det store bildet: dagens arbeidsliv etterlyser i liten grad denne type kompetanse, at det som utdannes dekker behov. Også framskrivninger på lang sikt: området med størst overskudd samlet sett
  • Samtidig – en del små fag:
    • Lave studnettall på områder med definert samfunnsnytte (kvensk osv)
    • Særlig små språkfag kan være utsatte

Samfunnsfaglige utdanninger og juridiske fag

Tallet på uteksaminerte studenter fra samfunnsfag og juridiske fag har økt betydelig siste ti år. For bachelornivå økte antallet fra ca. 2800 i 2016 til i underkant av 4500.

Tabell 28 Uteksaminerte fra bachelorutdanninger i samfunnsfag og juridiske fag 2016–2024

Tabell 28 Uteksaminerte fra bachelorutdanninger i samfunnsfag og juridiske fag 2016–2024
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Juridiske fag
418
436
397
419
420
464
489
525
506
Medie- og informasjonsfag
633
672
759
844
928
890
869
966
966
Psykologiske fag
439
491
480
435
507
707
786
1080
1139
Samfunnsfag og juridiske fag, andre
179
133
127
105
109
94
67
56
53
Samfunnsgeografiske fag
115
121
112
137
151
151
174
158
160
Samfunnsøkonomiske fag
116
201
174
197
202
231
258
266
295
Sosialantropologiske fag
91
80
91
123
141
163
185
148
131
Sosiologiske fag
247
279
251
327
346
389
358
361
328
Statsvitenskapelige fag
594
598
679
786
832
934
956
963
903
Totalsum
2832
3011
3070
3373
3636
4023
4142
4523
4481

Veksten er ujevnt fordelt på fagområder. Psykologiske fag har økt sterkest gjennom perioden i både prosentvis og i absolutte tall. Med over 1100 uteksaminerte studenter i 2024 var psykologiske klart størst innen samfunnsfag og juridiske fag. Det var nesten to og en halv gang så mange uteksaminerte som i 2016. Veksten i psykologiske utdanninger på bachelornivå de siste årene har i hovedsak funnet sted ved de to private institusjonene ONH og HK. I 2024 uteksaminerte disse to institusjonene i alt om lag 560 studenter på bachelorutdanninger i psykologiske utdanninger.

Nest høyst antall uteksaminerte på bachelornivå på dette fagfeltet i 2024 hadde medie- og informasjonsfag med noe under 1000 studenter. Samlet stod psykologiske fag og medie- og informasjonsfag for nesten halvparten, 47 prosent, av uteksaminerte bachelorkandidater fra feltet samfunnsfag og juridiske fag.

Tredje flest uteksaminerte på bachelornivå hadde statsvitenskapelige fag med i overkant av 900. Her vokste antallet fram til 2020, mens det siden har vært forholdsvis stabilt. Her stod BOTT-universitetene for syv av ti uteksaminerte studenter på bachelornivå i 2024. Særlig NTNU har vokst mye her siste ti år, og har mer enn doblet tallet på uteksaminerte fra 2016 til 2024.

Samfunnsøkonomiske fag har også vokst sterkt i perioden, fra noe over 100 uteksaminerte i 2016 til rett under 300 i 2024. Det er de fire BOTT-universitetene samt NMBU som gir disse utdanningene. Også for klassiske disiplinutdanninger som sosialantropologiske og sosiologiske fag, er det BOTT-universitetene som står for hovedtyngden av de uteksaminerte. I sosialantropologi kom alle uteksaminerte fra disse universitetene, mens sosiologiske fag også tilbys ved nyere universiteter. Også disse to disiplinfagene har vokst i et tiårsperspektiv, men var i 2024 omtrent på nivå med antallet før pandemien i 2020.

(OPPTAKSTALL)

Tallene for opptak til treårige bachelorutdanninger i samfunnsfag og juridiske fag indikerer ikke noen større endring fra trenden vi så for uteksaminerte. Slik tilfellet har vært siden 2021 tok psykologiske utdanninger opp flest bachelorstudenter også i 2025, og veksten fra tidligere år fortsatte. Det er verd å merke seg at opptaket til statsvitenskapelige fag etter å ha økt gjennom mye av tiårsperioden, hadde en ny, tydelig vekst i 2025. Et tredje tydelig trekk er at sosialantropologiske fag har synkende trend sammenliknet med både pandemiårene og med årene før.

Tabell 29 Studenter tatt opp på treårige bachelorstudier i samfunnsfag og juridiske fag

Tabell 29 Studenter tatt opp på treårige bachelorstudier i samfunnsfag og juridiske fag
2016
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Juridiske fag
747
726
812
874
894
842
1023
1038
1139
Medie- og informasjonsfag
1330
1343
1330
1433
1437
1378
1328
1404
1304
Psykologiske fag
915
824
978
1335
1764
1911
2078
2078
2161
Samfunnsfag og juridiske fag, andre
262
72
36
33
23
41
18
19
12
Samfunnsgeografiske fag
184
240
306
308
311
307
279
300
278
Samfunnsøkonomiske fag
436
424
499
513
516
478
467
480
506
Sosialantropologiske fag
297
302
312
341
327
286
288
276
262
Sosiologiske fag
722
709
652
750
686
642
565
651
659
Statsvitenskapelige fag
1338
1441
1520
1556
1509
1402
1530
1651
1772
Totalsum
6231
6081
6445
7143
7467
7287
7576
7897
8093

(mastergrad)

Antallet uteksaminerte fra toårige mastergrader innen samfunnsfag og juridiske fag har økt med 48 prosent i perioden 2016–2024. Dette er noe lavere enn veksten i bachelorutdanningene. Mønsteret mellom fagene skiller seg imidlertid klart fra det vi ser på bachelornivå.

Tabell 30 Uteksaminerte fra 2-årige masterutdanninger innenfor samfunnsfag og juridiske fag, 2016–2024

Tabell 30 Uteksaminerte fra 2-årige masterutdanninger innenfor samfunnsfag og juridiske fag, 2016–2024
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Juridiske fag
39
55
57
41
63
73
90
114
158
Medie- og informasjonsfag
109
144
164
186
176
218
249
261
243
Psykologiske fag
137
136
158
162
139
186
193
181
266
Samfunnsfag og juridiske fag, andre
202
173
155
177
189
171
146
184
179
Samfunnsgeografiske fag
86
94
74
85
70
82
79
64
105
Samfunnsøkonomiske fag
114
135
112
92
108
98
139
165
130
Sosialantropologiske fag
102
54
66
52
55
55
66
83
92
Sosiologiske fag
77
63
68
45
72
59
67
79
68
Statsvitenskapelige fag
356
370
376
418
459
482
582
598
567
Totalsum
1222
1224
1230
1258
1331
1424
1611
1729
1808

I 2024 ble det uteksaminert 567 studenter fra masterutdanninger i statsvitenskapelige fag, en vekst på om lag 60 prosent siden 2016. Denne økningen har i stor grad skjedd ved flere nye universiteter. Mange av studieprogrammene har betegnelsen «offentlig administrasjon», men inkluderer også spesialiserte tilbud som UiS sitt program i «samfunnssikkerhet».

Medie- og informasjonsfag har hatt en markant vekst i perioden. Mens journalistikk har holdt seg stabilt lavt for toårige mastergrader, har antallet uteksaminerte innen media og kommunikasjon økt fra rundt 80 til nærmere 180. UiB har vært den største aktøren her og har doblet antallet uteksaminerte på ti år. I tillegg har institusjoner som Høyskolen Kristiania (HK) og Høgskulen i Volda (HVO) bidratt med nye tilbud.

Innen psykologiske fag er antallet uteksaminerte relativt lavt, noe som henger sammen med at hovedutdanningene her er lange profesjonsløp på fem til seks år. Likevel ser vi en betydelig vekst i toårige mastergrader, blant annet takket være OsloMets nye studium i atferdsvitenskap. For juridiske fag gjelder det samme: selv om antallet er lavt, har veksten vært stor, med bidrag fra flere institusjoner som BI, UiS, UiT, UiO og UiB.

For sosialantropologiske og sosiologiske fag var antallet uteksaminerte fra toårige masterutdanninger lavere i 2024 enn i 2016. Her er tallene imidlertid såpass lave og variasjonene fra år til år så store at det er vanskelig å identifisere en tydelig trend. Samfunnsøkonomiske og samfunnsgeografiske fag har også hatt en mer moderat utvikling, med enkelte svingninger i perioden.

(opptak)

Tabell 31 Opptak til toårige masterutdanninger i samfunnsfag og juridske fag

2016
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Juridiske fag
60
56
85
94
160
148
216
237
254
Medie- og informasjonsfag
192
228
324
367
329
303
347
350
358
Psykologiske fag
205
217
234
247
212
275
264
411
427
Samfunnsfag og juridiske fag, andre
307
234
288
291
211
221
200
244
327
Samfunnsgeografiske fag
99
103
104
152
123
133
164
152
160
Samfunnsøkonomiske fag
133
145
138
194
214
176
171
184
232
Sosialantropologiske fag
82
56
95
101
124
124
82
118
108
Sosiologiske fag
87
96
72
105
103
143
137
152
125
Statsvitenskapelige fag
544
671
797
932
844
738
807
778
802
Totalsum
1709
1806
2137
2483
2320
2261
2388
2626
2793

Opptaket til toårige masterutdanninger viser delvis de samme og delvis noen andre trender når vi sammenlikner med bacheloropptaket. Samlet har masteropptaket vokst mer enn bacheloropptaket. Opptaket til juridiske fag har økt sterkt fra et lavt utgangspunkt. Psykologiske fag har økt opptaket til toårige master kraftig de siste årene. Siden 2019 er antallet økt med 82 prosent. Til statsvitenskap var opptaket til toårig master omtrent på nivå med opptaket før pandemien i 2019. Derimot kan det økte opptaket i bachelorutdanningene de siste årene gi ny vekst i mastergradsopptak i årene framover.

Økonomiske og administrative fag

Fagområdet har som tidligere nevnt hatt en sterk vekst over tid, med en økning på 32 prosent fra 2016 til 2024. Fagområdet er sterkt preget av private institusjoner, særlig de to store, BI og HK. I 2024 stod disse for 53 prosent av de uteksaminerte studentene, mens de i 2016 stod for 43 prosent. Også ved statlige institusjoner har dette fagfeltet vokst målt i antall uteksaminerte på bachelor-nivå, men i et langt mindre omfang enn ved de to store private. Av økningen i antall uteksaminerte mellom 2016 og 2024 sto BI og HK for 80 prosent. Ved de fleste statlige institusjoner har veksten i uteksaminerte på dette fagfeltet vært svak, og flere institusjoner har hatt en nedgang i perioden. Fagområdet bærer derfor preg av økende arbeidsdeling mellom statlige og private institusjoner.

Tabell 32 Antall uteksaminerte fra bachelorutdanninger (B3) i økonomisk-administrative fag

Tabell 32 Antall uteksaminerte fra bachelorutdanninger (B3) i økonomisk-administrative fag
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
BI
1716
2219
2546
2225
2584
2539
2690
2725
2656
HGUT
5
7
5
4
8
10
5
3
HiM
49
63
68
58
72
54
61
62
61
HiØ
91
58
76
78
57
68
81
79
73
HK
601
737
787
697
783
997
1021
1135
1046
HVL
241
240
242
258
261
233
219
258
271
HVO
11
17
29
30
34
19
10
21
30
INN
376
433
413
372
426
465
410
454
378
NHH
390
317
383
389
424
400
369
394
424
NLA
28
28
29
37
45
35
59
38
98
NMBU
93
64
58
71
72
72
53
67
60
NTNU
317
318
352
335
360
380
380
331
256
NU
180
208
236
192
170
189
180
191
236
ONH
33
OsloMet
236
240
229
226
235
209
235
240
231
UiA
205
273
281
243
237
258
266
239
327
UiS
202
202
221
222
258
215
244
229
218
UiT
197
210
199
226
215
239
226
238
321
USN
402
329
389
334
389
351
371
332
330
Totalsum
5340
5956
6545
5998
6626
6731
6885
7038
7052

Tallet på opptatte til bachelorutdanninger i økonomisk-administrative fag har vært forholdsvis stabilt siste seks år etter en kraftig økning i 2020. Det var en viss nedgang fra 2024 til 2025. Ser vi på enkeltinstitusjoner, finner vi imidlertid ganske store endringer i perioden. Det gjelder framfor alt for noen av de private institusjonene, for de statlige er endringene mindre. Både BI og HK gikk en del ned i 2025 sammenliknet med året før, men samtidig ser vi at andre private vokser betydelig innenfor dette fagområdet. ONH tok opp 287 bachelorstudenter i økonomisk-administrative fag i 2025, mens NLA fortsatte sin vekst fra de siste årene med satsingen på Hauge School of Management. Med rett under 400 opptatte bachelorstudenter på dette fagområdet i 2025, har NLA blitt en relativt stor aktør i denne delen av utdanningsmarkedet. Blant de statlige institusjonene skiller UiT seg ut med en særlig sterk vekst i tiårsperioden. Økningen ved UiT skjedde fram mot 2021, deretter har opptakstallene vært relativt stabile med omkring 650 studenter.

Samlet betyr endringene de siste årene at de private institusjonenes andel av studentopptaket i økonomisk-administrative fag vokser videre. I 2016 stod statlige institusjoner for 49 prosent av bacheloropptaket. I 2025 var andelen sunket til 43 prosent.

Tabell 33 Antall studenter tatt opp til bachelorutdanninger (B3) i økonomisk-administrative fag

Tabell 33 Antall studenter tatt opp til bachelorutdanninger (B3) i økonomisk-administrative fag
2016
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
BI
4058
4163
4776
4509
4643
4743
4988
4726
HGUT
12
31
9
7
4
2
6
3
HiM
115
99
137
141
117
114
128
116
HiØ
129
142
151
151
139
169
185
197
HK
1729
2514
2701
2391
2448
2953
2179
2009
HVL
500
530
596
495
479
444
509
398
HVO
50
24
33
33
14
13
9
6
INN
551
559
624
542
755
709
564
596
NHH
500
492
536
523
529
475
542
500
NLA
61
81
84
182
170
230
320
386
NMBU
162
108
467
174
226
135
170
145
NTNU
657
707
677
614
650
614
681
640
NU
359
303
310
349
255
299
329
364
ONH
 
 
 
37
98
181
255
287
OsloMet
492
407
392
398
432
541
515
538
UiA
398
403
368
429
367
376
404
394
UiS
429
397
443
419
389
415
405
401
UiT
368
392
441
702
653
612
621
673
USN
781
605
678
712
632
643
638
687
Totalsum
11351
11957
13423
12808
13000
13668
13448
13066

Opptak / fylke / fleks?

(Masternivå, toårig)

De siste ti årene har det også vært en markant vekst i opptak til masterutdanninger innen økonomisk-administrative fag. Opptaket har økt med nær 60 prosent i perioden, noe som utgjør en langt høyere vekst enn det som har vært tilfelle for bachelorutdanningene innenfor samme fagområde. Forholdet mellom statlige og private institusjoner på masternivå skiller seg fra bildet på bachelornivå. Blant de private institusjonene er det kun BI og HK som tilbyr masterutdanninger, og HK har hatt svært sterk vekst de siste årene. BI og NHH er likevel de to klart største aktørene på masternivå, mens HK nå er den tredje største.

Samlet sett har opptaket til de to private institusjonene, BI og HK, økt med hele 120 prosent det siste tiåret, mens veksten for de statlige institusjonene i samme periode har vært på 36 prosent. Det kan videre ventes at private kommer til å innta en anda større plass på dette området fremover. For eksempel planlegger NLA å utvide studietilbudet på fagområdet ved å opprette masterutdanninger.

Tabell 34 Antall studenter tatt opp til toårige masterutdanninger (M2) i økonomisk-administrative fag

Tabell 34 Antall studenter tatt opp til toårige masterutdanninger (M2) i økonomisk-administrative fag
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
BI
681
721
876
867
884
985
910
1024
1089
1172
HiM
41
33
35
36
35
40
45
38
24
21
HK
36
44
89
85
184
206
189
241
351
403
HVL
28
25
28
34
68
77
70
72
68
92
INN
69
98
111
132
160
126
109
110
159
175
NHH
837
815
815
849
872
892
825
812
891
977
NMBU
155
100
119
147
239
147
105
122
116
136
NTNU
189
161
237
281
298
272
271
261
283
268
NU
81
76
104
96
117
143
125
91
105
84
OsloMet
132
121
189
181
178
204
237
238
156
138
UiA
121
150
131
162
204
198
179
166
251
247
UiO
30
31
31
33
59
47
53
47
40
49
UiS
248
265
246
199
265
296
291
212
244
276
UiT
88
87
79
78
111
122
97
81
156
143
USN
75
54
63
72
155
169
152
122
225
249
Totalsum
2811
2781
3153
3252
3829
3924
3658
3637
4158
4430

Økonomiske og administrative utdanninger har gjennom de siste tiårene hatt en sterk vekst, både i antall studenter og uteksaminerte kandidater. Dette fagområdet skiller seg ut ved at private institusjoner står for en stor del av studentmassen, særlig på bachelornivå, men i økende grad også på masternivå. Private aktører som tidligere ikke har tilbudt slike utdanninger, har beveget seg inn på feltet, først med bachelorprogrammer og etter hvert også med mastertilbud. Private institusjoner utgjør nå et klart og økende flertall av studentene på bachelorutdanningene, og en betydelig og voksende andel av masterstudentene. Det har også vært vekst ved statlige institusjoner, men langt svakere.

Institusjonene ser ut til å oppfatte dette som et marked med stor etterspørsel fra studentene, og utviklingen er slik sett et eksempel på en søkerstyrt høyere utdanning.

For statlige institusjoner innebærer dette en annen utfordring med tanke på dimensjonering enn det som gjelder for andre fagområder. Mangfoldet av tilbud og det store omfanget av private aktører gjør det vanskelig for den enkelte institusjon å vurdere hva som er et hensiktsmessig nivå av studenter og uteksaminerte for egen del. Overordnet sett er det også krevende å forutsi konsekvensene av eventuelle endringer i studenttallene ved statlige institusjoner, når de private viser både evne og vilje til raske og store oppskaleringer av sine tilbud.

6.3 Hvordan svarer dagens kandidatutdanning (?) til behov nå og framover?

Hva kan vi si på bakgrunn av det som er omtalt i kap 5 og i 6.2 om status, trender og utviklingstrekk?

Helse- og sosialfaglige utdanninger:

  • Både på kort og lang sikt er det stort behov for personer med helse- og sosialfaglige utdanninger, gjelder nasjonalt men ulike områder ulikt rammet
  • Stor økning i toårige masterutdanninger og spesialisering – hvordan vurderer vi det?
  • Nedgangen i opptak til og uteksaminerte fra sykepleierutdanningene er en kjent nasjonal utfordring. Det lave antall uteksaminerte fra 2024 er klart uheldig med tanke på eksisterende og kommende behov for sykepleiere. Behovet for helse- og sosialtjenester vil øke over alt men graden avhenger blant annet av regional demografi.
    • Kan vi på bakgrunn av campusverdi/campuskommune/campusfylke for opptatte si noe om utfordringer? Kap. 5.2 tilsier at Nord-Norge og Innlandet har aller størst mangel?
  • Andre utdanninger enn sykepleie? Noe som peker seg ut – nasjonalt eller regionalt, hvis mulig?

Ingeniør-, teknologi- og andre matematisk-naturvitenskapelige fag:

Utviklingen i de naturvitenskapelige og teknologiske utdanningene viser et sammensatt bilde når det gjelder spørsmål om samsvar mellom utdanning og samfunnsbehov. På bachelornivå har ingeniørutdanningene gjennom det siste tiåret hatt en markant nedgang i flere sentrale fagretninger. Nedgangen er særlig tydelig innen elektrofag og mekaniske fag, hvor antall uteksaminerte kandidater har falt betydelig. Dette er fagområder som i kapittel 5 løftes frem som kritiske for både grønn omstilling, energisystemer, industriutvikling og samfunnsberedskap. Samtidig går fylkesvise analyser tydelig i samme retning: behovet for ingeniørkompetanse er stort og vedvarende på tvers av regioner, ofte i kombinasjon med mangel på annen teknisk og spesialisert kompetanse.

Parallelt viser andre naturvitenskapelige og tekniske fag en mer positiv utvikling. Informasjons- og datateknologi har hatt sterk vekst og står nå for en stor andel av tilførselen av høyteknologisk kompetanse. Det er en viktig utvikling med tanke på både dagens og framtidens kompetansebehov.

Utviklingen i treårige ingeniørutdanninger må ses i sammenheng med veksten i femårige masterprogrammer innen teknologiske fag. NAVs bedriftsundersøkelse dokumenterer imidlertid vedvarende og i mange fylker voksende mangel på ingeniører, og etterspørselen gjelder et bredt spekter av fagretninger, fra elkraft og maskin til bygg, IKT og industrielle fag. Etterspørselen gjelder både bachelor- og masternivå. Til tross for masterveksten gjenstår en kvantitativ utfordring. En styrking av teknologiske utdanninger vil også være i samsvar med forventede kompetansebehov på lang sikt.

En mulig problematisk aspekt ved at femårige teknologiutdanninger utgjør en større del av de samlede teknologiutdanningene, er at de primært gis ved NTNU. NAVs bedriftsundersøkelse viser tydelig at mangel på ingeniørutdannede er en gjennomgående nasjonal utfordring, så en konsentrasjon av utdanninger og fagmiljø kan slik sett være uheldig.

Tradisjonelle disiplinfag står for en lav andel av studentene på fagområdet matematisk- naturvitenskapelige og tekniske fag, og flere av dem har betydelig lavere opptakstall i 2025 enn i 2026. Matematikk og statistikk og fysiske fag hadde begge omkring 20 prosent lavere opptakstall enn i 2016, og hver for seg stod de i 2015 for 2 prosent av opptaket til grunnutdanninger på fagfeltet. Kjemiske fag gikk ned med fem prosent i samme periode og stod for 4 prosent av opptaket til grunnutdanninger. Disiplinutdanningene er i liten grad direkte etterspurt av arbeidslivet, men er viktige fordi de utgjør fundamentet for hele kunnskapsutviklingen innen naturvitenskapelige og tekniske fag. Det å opprettholde sterke fagmiljø og utdanninger er vesentlig for forskning, innovasjon, teknologisk utvikling og for profesjonsutdanninger som er avhengige av disiplinær kunnskap. Institusjonene må selv vurdere hva som er et hensiktsmessig nivå i slike utdanninger.

Samfunnsfag og juridiske fag

Antallet studenter i gruppen samfunnsfag og juridiske fag har økt sterkt de siste ti årene, og opptakstallene indikerer at veksten kan fortsette. Med utgangspunkt i forventninger til langsiktige kompetansebehov og rapportert etterspørsel om arbeidskraftsbehov i dag, er det grunn til å spørre hvor stor en eventuell videre vekst bør være. SSBs framskrivinger har som forutsetning at det ikke vil være noen videre vekst i offentlig sektors etterspørsel etter andre bachelor- og masterutdanninger enn helsefaglige og pedagogiske utdanninger. Med en slik forutsetning vil det trolig være en risiko for overkapasitet innenfor samfunnsfaglige utdanninger med videre vekst.

Samfunnsfag og juridiske fag rommer svært ulike utdanninger, som må vurderes for seg. Utdanninger i juridiske fag har også vokst betydelig de siste årene. NAVs bedriftsundersøkelse indikerer at det fortsatt er udekkede behov for juridisk kompetanse, men at dette mest gjelder enkelte pressområder, som Oslo og Akershus. Utover dette rapporteres det ikke om udekte behov.

Det er vanskeligere å vurdere behovet på både kort og lang sikt for den kraftige økningen i bachelorutdanninger i psykologifag. Dette er ikke en del av en profesjonsutdanning i psykologi, men i stor grad studieprogrammer i «anvendt psykologi». Bedre tilgang til registerdata om arbeidsmarkedsutfall vil gi bedre kunnskap om hvordan utdanninger treffer arbeidslivet. I løpet av tiårsperioden har psykologiske utdanninger vokst sterkest, og var i 2025 den faggruppen som tok opp flest bachelorstudenter i 2025 innenfor samfunnsfag og juridiske fag. Veksten var i stor grad et resultat av rask og sterk økning i studenter ved noen private institusjoner, og viser hvordan en helhetlig dimensjonering av statlige og private tilbud kan være en utfordring.

Samfunnsfag er også kjennetegnet av sterk vekst i masterutdanning, og opptakstall indikerer det fortsetter

  • Stor vekst i masternivå. Men også her: hva er drivkraft og rasjonale for veksten? kan reflektere både studenters økte etterspørsel etter masterutdanninger (fra studenter og arbeidsliv) og økt kapasitet for utdanninger på masternivå i sektoren

Økonomiske og administrative fag

Fagområdet økonomiske og administrative fag har hatt en betydelig vekst over tid, særlig på bachelornivå, og mye av denne veksten er drevet av private institusjoner. De statlige institusjonene har også hatt vekst, men i mer moderat tempo, selv om enkelte statlige aktører har hatt omfattende økning i studenttilfanget. Opptakstallene de siste årene viser at veksten i stor grad videreføres, og at private institusjoner i økende grad preger utviklingen. På bachelornivå er det kommet til nye utdanningstilbud med høye opptakstall, mens det også planlegges nye mastertilbud.

NAVs bedriftsundersøkelse peker samtidig på mangel på arbeidskraft innen deler av fagfeltet økonomi og administrasjon, både på bachelor- og masternivå. Dette gjelder særlig revisorer og regnskapsførere. Det brede fagfeltet «økonomisk-administrative utdanninger» rommer imidlertid et mangfold av studieprogrammer, og mangel i enkelte yrkesgrupper kan ikke uten videre tolkes som et generelt underskudd på kandidater fra hele fagfeltet. Mens arbeidslivet etterspør større kapasitet innenfor enkelte deler av fagfeltet, er det mer usikkerhet om kapasitetsbehovene nå og framover for andre utdanninger på dette fagfeltet. Utviklingen i opptakstallene viser for eksempel at studieprogrammer innen ledelse og organisasjon har vokst betydelig de siste årene, særlig ved private institusjoner.

Det er ikke åpenbart at den store kapasiteten på fagfeltet samlet svarer til nåværende og framtidige behov, og veksten synes å være mer basert på studenters etterspørsel og institusjonelle strategier for vekst enn på vurderinger av kompetansebehov. Sett opp mot rapporter om udekte behov i arbeidslivet og Samtidig har vi begrenset kunnskap om hvordan de forskjellige utdanningene treffer arbeidslivets behov og etterspørsel. Bedre og mer systematisk kunnskap om arbeidsmarkedsutfall vil også her være viktig framover.

humaniora og økonomi t innen Dette kan tyde på en viss overproduksjon, eller at utdanningssystemet i for stor grad er styrt av studentenes etterspørsel fremfor samfunnets behov.

b) (Institusjonelle og) regionale utfordringer

  • Konsentrasjon av vekst til enkelte institusjoner (kun NTNU er omtalt) kan gi regionale skjevheter i tilgang på kompetanse.

6.4 Utdanningsinstitusjoner og geografi

Behov for arbeidskraft og kompetanse er alltid mer eller mindre tydelig geografisk definert eller avgrenset. Den geografiske dimensjonen til utdanningsinstitusjonene og deres studietilbud er mer komplisert. Noen studenter velger utdanninger i sin egen hjemregion og blir boende og går inn i arbeidslivet der. Andre velger selv eller er nødt til å reise ut av egen region for å studere.

Tabell 2 viser hvordan nye studenter ved universiteter og statlige høyskoler fordelte seg på fylke etter hvor studentene hadde tatt sin videregående opplæring.

Tabell 35 Nye studenter 2023 etter fylke for videregående opplæring. Andel fra fylket med flest nye studenter og samlet fra tre fylker med flest studenter

Tabell 35 Nye studenter 2023 etter fylke for videregående opplæring. Andel fra fylket med flest nye studenter og samlet fra tre fylker med flest studenter
Andel fra største fylke
Andel fra tre største fylker samlet
HiØ
66 %
76 %
HVL
50 %
72 %
UiS
50 %
64 %
HiM
42 %
61 %
UiA
38 %
57 %
INN
37 %
56 %
AHO
35 %
57 %
UiB
35 %
57 %
UiT
32 %
58 %
KHiO
32 %
49 %
Nord
31 %
63 %
UiO
30 %
55 %
HVO
29 %
50 %
OsloMet
24 %
54 %
NMH
22 %
46 %
NHH
22 %
54 %
NTNU
20 %
43 %
NIH
18 %
50 %
NMBU
18 %
41 %
Alle private
17 %
44 %
USN
16 %
47 %

Tabellen reflekterer at graden av lokal rekruttering til høyere utdanning varierer en del mellom institusjonene. Forskjellen mellom institusjonene samsvarer i noen grad med andre kjente mønstre i institusjonslandskapet. Institusjoner med mye profesjonsutdanning rekrutterer generelt flere studenter fra hjemfylket, eller hjemfylkene for flercampusinstitusjoner. Disiplinrettede universiteter har en bredere rekruttering, og aller bredest geografisk rekruttering har de mest spesialiserte institusjonene. Dette er likevel ikke et helt entydig mønster, og institusjoner på det sentrale østlandsområdet rekrutterer generelt flere av studentene sine utenfor egen region. Tabellen viser for eksempel at det er stor forskjell mellom OsloMet og HVL.

Samlet tyder tallene på at flertallet av institusjonene rekrutterte mellom halvparten og to tredeler av studentene fra egen region. Det er derfor ikke enkelt å skulle prioritere utdanningskapasitet med utgangspunkt i geografisk definerte behov for kompetanse og arbeidskraft.

For ytterligere å vurdere forholdet mellom utdanningens geografi og geografiske kompetansebehov, må man se til hva som skjer når studentene går fra utdanning til arbeid. Om de blir boende i regionen de studerte i, kan utdanningsinstitusjonen direkte bidra til å dekke regionale kompetansebehov. Det er gjort en rekke studier som undersøker denne programstillingen. NOU 2020:15 pekte på utdanningens sentraliserende effekt. Mange unge søker seg til studiesteder i større byer, og særlig til Oslo. Meldingen viste til at mange blir boende i byene etter endt utdanning. Dette gjelder særlig for utdanninger hvor det dominerende arbeidsmarkedet finnes i byene, som økonomi og ingeniørfag, men også for profesjoner som sykepleier og lærer, selv om det finnes arbeidsmarked for disse over hele landet. (REF).

Også kandidatundersøkelser viser at en stor andel av studentene blir værende på studiestedet også etter at graden er fullført (NIFU Innsikt 10/2023, s. 1). I en analyse fra 2023 fant imidlertid NIFU at studiestedets betydning for senere bosted avtok over tid, og at det er høy grad av mobilitet blant studenter også etter endt utdanning. Over tid blir andre faktorer som jobb, familie osv. viktigere. Videre fant NIFU at i den grad tidligere studenter blir boende på studiestedet, er det ikke nødvendigvis fordi det var der de studerte. Tvert om viste analysen at studentene ofte valgte studiested der de ønsket på bo, og at de som fikk studieplass der de ønsket, i større grad ble boende på studiestedet. Det er derfor vanskelig å forutsi hvilket arbeidsmarked som kan dra nytte av uteksaminerte studenter fra de ulike institusjoner og studiesteder.

I 2022 så SSB på såkalte «velferdsutdanninger» spesielt. Den dokumenterte forskjellen mellom de store velferdsutdanningene og andre utdanninger i både hvor de studerer og hvor de bosetter seg:

En betydelig større andel velferdskandidater enn de andre kandidatene fullførte sin utdanning i eget fylke og egen landsdel, noe som kan henge sammen med at velferdsutdanninger er en viktig del av utdanningstilbudet ved mange høgskoler. I tillegg var en betydelig større andel velferdskandidater enn de andre kandidatene bosatt i eget fylke og egen landsdel både to og fem år etter endt utdanning. (SSB rapport 2022/9, s. 4).

I 2023 analyserte SSB sysselsetting og bosetting etter endt utdanning for kandidater i velferdsutdanninger med vekt på desentraliserte (fleksible) utdanningstilbud. Det vil si utdanningstilbud utenfor institusjonenes ordinære studiesteder. Analysen fant at lokale utdanningstilbud i distriktene bidrar til at velferdskandidatene blir værende, og konkluderte: «lokal rekruttering av studentar i distriktskommunane er sentralt for å dekkje kompetansebehova i den lokale arbeidsmarknaden». (Kilde: https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/sysselsetting-etter-fleksibel-velferdsutdanning)

Samlet sett er det krevende å skulle vurdere hvilket arbeidsmarked og dermed kompetansebehov en enkelt institusjon eller et enkelt studietilbud vil bidra med kompetanse og arbeidskraft til. Jo mindre lokalt og mer nasjonalt et studium rekrutterer, og der arbeidsmarkedet ikke er jevnt spredt utover landet, jo mindre relevante er lokalt eller regionalt definerte kompetansebehov. For velferdsutdanningen er situasjonen forskjellig, her er arbeidskraftsbehovet spredt utover hele landet. Det gir større frihet i valg av bosted. Forekomsten av lokale tilbud kan her være viktige bidrag for å dekke lokale og regionale kompetansebehov.

6.5 Kompetansebehov og andre hensyn (utfordringer)

Materialet og analysene vi har presentert her, skal være med å legge til rette for at institusjonene kan legge større vekt på samfunnets kompetansebehov i sammensetning og utvikling av studieporteføljen. Dimensjonering av utdanning handler imidlertid om mer enn samfunnets kompetansebehov alene. Ulike rammefaktorer, som finansieringssystemet påvirker institusjonenes dimensjonering, og institusjonene må balansere en rekke ulike hensyn i dimensjoneringen.

Finansieringssystemet setter rammer for opprettelse og disponering av studieplasser. Insentivene gjør det lønnsomt å øke antall studenter på studier med høye søkertall og god gjennomstrømming, noe som kan stå i motstrid til prioritering av utdanninger med størst behov i arbeidslivet. Vi har ikke noen systematisk kunnskap om hvordan økonomiske hensyn preger dimensjoneringen, eller hvordan institusjonene vektlegger slike hensyn opp mot andre hensyn. En artikkel fra 2025 viser til at institusjonene først og fremst har ansvar for å fremme sine egne behov:

«I dag er retten til å bestemme over egen studieportefølje i stor grad overlatt til hvert enkelt lærested. Selv om disse er pålagt å imøtekomme føringer og forventninger spesifisert av myndighetene, har lærestedene først og fremst et ansvar for å fremme sine egne behov. Dette innebærer å øke sitt eget økonomiske handlingsrom gjennom å dimensjonere på en måte som styrker deres posisjon i konkurransen om studentene. Dette betyr i visse tilfeller at dimensjonering i tråd med myndighetenes forventninger eller arbeidslivets behov fort kommer i andre rekke.» (Hovdhaugen m.fl. s. 80)

Konkurranse om studenter – både mellom institusjoner og mellom campuser – påvirker hvor studieplasser opprettes. Dette kan gjøre det vanskelig å prioritere utdanninger med lav søkning, selv om behovet i arbeidslivet er stort. Om relativt få år vil størrelsen på ungdomskullene avta, og konkurransen om studentene kan øke, i alle fall studenter på grunnutdanningene. Som omtalt ovenfor, er mangel på søkere tilfellet for flere av de områdene som preges av kompetansemangel.

Den tette sammenhengen mellom utdanning og forskning har betydning for institusjonenes handlingsrom til fleksibilitet i opp- og nedskalering av utdanninger. Måten sektoren er finansiert på, innebærer at endringer i utdanningskapasitet har betydning for størrelsen på forskningsmiljø. Med kravene til forskningsbasert utdanning vil oppskalering av utdanning kunne forutsette utvidelse av forskningsmiljø. Omvendt vil en nedskalering kunne kreve reduksjon av forskningsmiljøet på fagfeltet. Det er en utfordring av ulike grunner: Bygging av fagmiljø er langsiktige prosesser, og hyppige skifter vil være uheldig. Videre er det en viss konflikt mellom målet om å unngå midlertidige ansettelser og målet om større fleksibilitet i utdanningene. Dette kan svekke hensynet til kompetansebehov i dimensjoneringen.

I tillegg til disse strukturelle forholdene må institusjonene vurdere samfunnets kompetansebehov opp mot andre sider ved samfunnsoppdraget. Det å rekruttere til forskerutdanning og faglig videreføring er en viktig del av samfunnsoppdraget – studenttallet må vurderes i lys av dette. Enkelte fag kan ha lav etterspørsel i arbeidsmarkedet med høy samfunnsverdi. Enkelte fag kan være lite etterspurt i arbeidsmarkedet, men være viktige elementer i tverrfaglige sammenhenger (som eksempelvis matematikk og filosofi). Videre kan være behov for å opprettholde gode fagmiljø i disipliner hvor studentene selv er relativt lite etterspurt, men hvor kompetansen er viktig på andre felt (fysikk for ingeniørfag, kjemi for medisin osv.)

Et viktig eksempel på en ekstern begrensende faktor for dimensjonering er praksisplasser i profesjonsutdanningene (NIFU 2019, Proba 2024). Dette gjelder for eksempel for sykepleierutdanningene (HK-dir 2023).

Vi omtaler i dette dokumentet arbeidslivets behov for kompetent arbeidskraft. I andre sammenhenger omtales arbeidskraftsbehov, for eksempel i Perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2023–2024) 2024), som i stor grad handler om antall personer. Når man omtaler kompetansebehov, kan det gjøres med utgangspunkt i yrker, utdanninger, kompetanser eller stillinger i arbeidsmarkedet. Det er ikke alltid det skilles mellom disse, og det gjør bildet komplekst, fordi det ikke nødvendigvis er 100 prosent samsvar mellom en utdanning, et yrke, en stilling/jobb og kompetansebehovet. Når institusjonene skal dimensjonere etter arbeidslivets behov, blir det krevende å sortere i behovet for antall personer for eksempel i form av stillinger, og behovet for kompetanse og da igjen å skille mellom behovet for yrker eller utdanninger.

6.6 Andre momenter som bør inkluderes, men uten klar plass foreløpig

Utsynesmeldingen pekte også på at det å styrke disse utdanningene også handler om organiseringen av studietilbudene:

Fleksible og desentraliserte studietilbud innen for eksempel sykepleie kan gi mindre sentrale områder bedre tilgang på nødvendig kompetanse. Framveksten av slike studietilbud vil også gjøre det mulig for flere å studere, for eksempel de som av sosiale eller økonomiske årsaker ikke kan flytte til et studiested.

Utvalget var uteksaminerte kandidater som fullførte en av følgende sutdanninger i studieåret 2014/2015: Barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-, psykologi- og medisinutdanning.