1. Intro – Hva er formålet med dette materialet – og hva er det ikke - 2. Befolkningsutvikling nasjonalt og i fylkene
- 3. Status og utviklingstrekk i videregående opplæring
- 4. Statistikk fra høyere utdanning
- 5. Etterspørsel og behov i samfunn og arbeidsmarked
- 5.1 Kompetansebehov på lengre sikt
- 5.2 Dokumentert kompetansemangel – nasjonalt og fylkesvis
- 5.3 Kunnskapsberedskap, behov for små- og utsatte fag (som ikke har egne MOD…)
- 5.4 Registerdata om etterspørsel
- 5.5 Kandidatundersøkelser – hva sier de om tilbud og etterspørsel av kompetanse?
- 5.6 Oppsummering (evt for hele kapittel 5, slik at den kan utgå?)
- 6. Analyse og vurderinger
- 6.1 Langsiktige kompetansebehov og dimensjonering – institusjoner og sektor
- 6.2 Status, trender og utviklingstrekk i høyere utdanning (hva finner vi i DBH-data? Og hvordan svarer dette til kompetansebehovene som er identifisert?
- 6.3 Hvordan svarer dagens kandidatutdanning (?) til behov nå og framover?
- 6.4 Utdanningsinstitusjoner og geografi
- 6.5 Kompetansebehov og andre hensyn (utfordringer)
- 6.6 Andre momenter som bør inkluderes, men uten klar plass foreløpig
- 7. Vedlegg
Statistikk og kunnskapsgrunnlag om utdanning og kompetansebehov
4. Statistikk fra høyere utdanning
Formål med statistikkvedlegget: Å vise omfang og institusjonsvis geografisk fordeling mellom ulike utdanninger, studenter inn og ut.
Formål med dette avsnittet: Å presentere innhold i statistikkvedlegg og hvordan det kan brukes.
Ovenfor har vi presentert kunnskapsgrunnlag om befolkningsutvikling og statusbilder og utviklingstrekk fra videregående opplæring. Her omtaler vi statistikkvedlegget med innhold fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Statistikk om søknad og opptak til utdanningene, om hvor mange som uteksamineres, om gjennomføring og frafall og studiepoengproduksjon i utdanningene er et nødvendig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å sette sammen og videreutvikle en studieportefølje. Dette er materiale hver enkelt institusjon benytter seg av. Når vi her bidrar med en separat statistikkleveranse fra DBH, er det for å presentere et samlet materiale der sektoren kan ses under ett i et nasjonalt perspektiv og fylkesvis etter utdanningenes campustilhørighet.
4.1 Om statistikkvedlegget
Statistikkvedlegget fra DBH leveres som regneark-filer med pivot-tabeller for analysebruk. Innholdet er ment for internt bruk ved institusjonene og ikke videre offentliggjøring. Å publisere dette materialet fullt ut, vil kunne aktualisere personvernsproblemstillinger og tvinge fram et lavere presisjonsnivå på noe av innholdet. Dermed ville også materialet bli mindre nyttig i det arbeidet det er tenkt å brukes i.
Regnearkfilen inneholder fire arkfaner med statistikk om følgende dimensjoner:
Dimensjon | Parameter |
|---|---|
Søknad/opptak | Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass (Tilgjengelig for studier i Samordna opptak) Antall studenter tatt opp, høst Gjennomsnitts karakterpoeng for studenter tatt opp (Median alder for studenter tatt opp) (Andel menn/kvinner – ikke relevant nok?) |
Uteksaminerte | Antall uteksaminerte fra gradsstudier / vitnemålsgivende studieprogram (Median alder) (Kjønn – kanskje ikke relevant) |
Gjennomføring og frafall | Gjennomføring normert tid (andel, gjelder alle under) Gjennomføring normert tid +1 år Gjennomføring normert tid +2 år Frafall normert tid Frafall normert tid + 1 år Frafall normert tid +2 år |
Studiepoengproduksjon | Antall studiepoeng produsert i studieprogrammet Antall studiepoeng per heltidsekvivalent i studieprogrammet |
Samlet sett utgjør denne statistikken et viktig kunnskapsgrunnlag om etterspørselen etter og attraktiviteten til ulike utdanninger over tid og den viser «leveransen» fra høyere utdanning i både et langsiktig (uteksaminerte i gradsstudier og gjennomføring/frafall) og et mer kortsiktig perspektiv (årlig studiepoengproduksjon). Alle disse er viktige faktorer for en planlegging av studietilbudet (som ser hen til kvantitative behov i samfunns- og arbeidsliv).
Statistikken dekker siste ti år, og kan analyseres etter følgende kategorier:
- Institusjon
- Campusfylke (for søknad/opptak og studiepoengproduksjon)
- Årstall
- Utdanningsnivå (lav/høy)
- Type utdanning (3-årig bachelor, 2-årig master osv, «nivåkode» i DBH)
- Omfang av studieprogram (antall studiepoeng)
- Fleksibelt program? (Ja/nei)
- Fagfelt – NUS-koder (flere siffer-nivå)
- Studieprogramnavn
- Gjennomsnitt karakterpoeng (søknad/opptak)
- (Gjennomsnittsalder, median? – relevant?)
- (Kjønn?)
Forklaringer til variablene i DBH-statistikken
Variabel | Forklaring |
|---|---|
Kvalifiserte førstevalgssøkere | |
Uteksaminerte | |
Gjennomføring | |
Frafall | |
Studiepoeng produsert | |
Institusjon | |
Årstall | |
Utdanningsnivå | |
Fleksibelt program | Verdi «1» hvis andel av heltid for studieprogram er mindre enn 1 eller/og programmet er registrert som «desentralisert» eller «nettbasert». |
NUS-kode | Programmets fullstendige NUS-kode (tall) |
Fagfelt | Tekst i NUS-kode 2 siffer |
Faggruppe | Tekst i NUS-kode 3 siffer |
Utdanningsgruppe | Tekst i NUS-kode 4 siffer |
Utdanning | Tekst i NUS-kode 6 siffer |
Studieprogramnavn | Basert på studieprogrammets kode og navn i 2025(?). Der hvor koden er den samme for andre år mens navnet avviker fra 2025, settes studieprogramnavn for alle år til navn 2025. |
Gjennomsnitt karakterpoeng | Sum av karakterpoeng delt for alle i utvalget der informasjonen er tilgjengelige delt på antall personer med karakterinformasjon |
Median alder | |
(Kjønn?) |
4.2 Hvordan kan statistikken være til nytte?
Statistikken kan vise status og trender for attraktivitet (uttrykt gjennom søknad), faktisk rekruttering (opptak), hvor mange som gjennomfører studiet (på normert tid) og hvor mange som faller fra studiet/utdanningen. I tillegg viser statistikken årlig studiepoengproduksjon per student (beregnet per heltidsekvivalent). Det viser i større grad et øyeblikksbilde av resultatene fra utdanningene der tall for gjennomføring og frafall må relateres til opptakskull et visst antall år tilbake i tid.
Statistikken legger også til rette for å se spesielt på «fleksible utdanninger». Gitt forutsetningene i datagrunnlaget, er det operasjonalisert som deltidsutdanninger (mindre enn 100 % av heltid) samt alle utdanninger som er registrert med «desentralisert undervisning» eller «nettbasert undervisning», uavhengig av om det er en heltids- eller deltidsutdanning.
Materialet kan vises og analyseres på ulike nivå, foruten studieprogram, institusjonstilknytning ogden campus studieprogrammet er registrert ved:
- de forskjellige nivåene i NUS-kode-hierarkiet. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) er et 6-sifret kodesystem som klassifiserer utdanningsaktiviteter etter nivå og fag. Standarden har følgende struktur: 1. siffer: Nivå, 2. siffer: Fagfelt, 2.-3. siffer: Faggruppe, 2.-4. siffer: Utdanningsgruppe, 1.-6. siffer: Enkeltutdanning. Her varierer det mellom fagområder og utdanninger hvilke nivå i hierarkiet som er mest relevant for ulike formål. Under kategorien «63 samfunnsfag og juridiske fag» vil de tresifrede kategoriene 631, 632 osv vise til hoveddisiplinene «Statsvitenskapelige fag», «Sosiologiske fag» osv. Under «66 Helse, sosial- og idrettsfag» finner vi «661 Pleie og omsorgsfag», «662 Sosialfag» osv. mens nivået under 661 er «6611 Sykepleiefag», «6613 Vernepleiefag» osv. De ulike nivåene i NUS-hierarkiet kan derfor brukes til ulike formål i ulike sammenhenger.
- DBHs studiumvariabel er basert på et kodeverk som først og fremst er utviklet for å kunne skille ut spesifikke kategorier av studieprogrammer. Den skiller særlig ut en rekke mer yrkesrettede utdanninger (som eksempelvis sykepleierutdanning) mens mer typiske disiplinutdanninger er samlet i store kategorier som "Historisk-filosofiske fag" og "Matematisk-naturvitenskapelige fag". I alt rommer denne variabelen i DBH 58 ulike «studium» der de minst tallrike har noen titalls studenter og de mest tallrike oppunder 60 000. I noen tilfeller er det mer praktisk å bruke studiumvariabelen enn NUS-kodeverket. Eksempelvis er (3-årig) ingeniørutdanning krevende å skille ut ved hjelp av NUS-koder, men de ulike ingeniørutdanningene er samlet som egen kategori studiumvariabelen.
- Variabelen campusfylke gjør det mulig å vise og analysere statistikken fra et geografisk perspektiv. Det er en begrensning ved dette at det i enkelte tilfeller ikke er samsvar mellom registrert campus og faktisk undervisningssted. I de aller fleste tilfeller vil det å bruke variabelen campusfylke likevel gi et riktig bilde av utdanningenes fylkesvise distribusjon.
Samlet gir statistikken et helhetlig bilde av den høyere utdanningssektorens omfang og resultater. Den viser status og utvikling i søknad og opptak, hvor mange som gjennomfører utdanningene og årlige resultater i form av studiepoeng. Ved å sammenstille tall på institusjons-, campus- og fylkesnivå og nasjonalt, kan statistikken brukes til å vurdere utdanningssystemets kapasitet og evne til å møte samfunnets behov for kompetanse. Materialet gir dermed et sentralt kunnskapsgrunnlag for planlegging og videreutvikling av studietilbud, og for analyser av trender og prioriteringer i sektoren over tid.
Status: STAT/Bjarne leverer datasett til 1.12