Statistikk og kunnskapsgrunnlag om utdanning og kompetansebehov

KORT INTRO TIL HVA SOM FØLGER

• • Rapport-regionale-kompetanseindikatorer-121022-1.pdf
  • Microsoft Word - Kartlegging og analyse av kompetanseforum av Oxford Research
  • Regional økonomisk utvikling i norske fylker for… | Menon Economics?

Utfordringer og politiske prioriteringer

En rekke politiske dokumenter omtaler de store utfordringene vi som samfunn vil stå overfor framover, og hvilke krav utfordringene stiller til framtidas utdanning.

Demografiske endringer og gode velferdstjenester. Endringer i befolkningssammensetningen vil by på store utfordringer for Norge og andre land. Balansen mellom yrkesaktive og eldre vil forskyves betydelig. Med flere eldre i befolkningen vil behovet for helse- og omsorgstjenester øke, samtidig som lavere fødselstall gir redusert tilgang på studenter og arbeidstakere. Knapphet på og konkurranse om arbeidskraft vil gjøre seg mer gjeldende framover. Sentraliseringstendenser kombinert med ulike demografiske utviklingstrekk i forskjellige regioner innebærer at konsekvensene av demografiske endringer vil variere betydelig mellom landsdeler.

Utsynsmeldingen vektlegger de store behovene innen helsesektoren framover:

«I årene som kommer, trenger Norge flere sykepleiere, leger og andre med helsefaglig bakgrunn. Det er viktig å sørge for at landet som helhet har en stabil tilgang på ansatte med helsefaglig kompetanse. Studieplasser innen helsefag er etterspurt av studentene, og mange får ikke plass selv om de er kvalifiserte.»

Videre er det avgjørende for å sikre gode velferdstjenester å utdanne nok lærere gjennom grunnskolelærer-, lektor- og barnehagelærerutdanningene.

Klimakrise og nødvendigheten av et grønt skifte krever at Norge gjennomfører en omfattende omstilling til et lavutslippssamfunn. Det er behov for å styrke teknologiutdanninger som kan bidra med kompetanse for omstilling og grønt skifte. I Veikart for grønt industriløft har regjeringen varslet en særskilt innsats rettet mot blant annet havvind, batterier, hydrogen, CO2-håndtering, og grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri (hentet fra Utsynsmelding). Samtidig er det ikke kun teknologiske utdanninger som er relevante for det grønne skrifte, men også fagområder knyttet til for eksempel organisering og planlegging av samfunn. Ingeniørutdanninger blir en viktig prioritering framover.

Teknologisk utvikling, digitalisering er både en av forutsetningene for denne omstillingen og en selvstendig drivkraft i samfunnsutviklingen. Utviklingen vil i økende grad endre arbeidsoppgaver, yrkesroller og kompetansekrav i de fleste sektorer. Dette stiller krav til framtidas utdanning om å gi både bred digital kompetanse, evne til kritisk refleksjon og spesialisert teknologisk kompetanse. IKT-utdanninger må derfor prioriteres høyt framover. Langtidsplanen for høyere forskning og høyere utdanning peker på områder som nanoteknologi og bioteknologi foruten IKT.

Sterkere prioritering av teknologisk utdanning og kompetanse er også viktig for å nå mål om et høyproduktivt arbeidsliv: Det innebærer at det er behov for nok teknisk og teknologisk kompetanse på alle utdanningsnivåer, evne til lønnsom omstilling og innovasjon og en høyt utdannet befolkning som kan dra nytte av den raske teknologiutviklingen, og som har den nødvendige brede og tverrfaglige kompetansen. (Utsynsmeldingen)

I TILLEGG TIL DETTE: INNOVASJON MER GENERELT –- OG VI KAN LEGGE INN NOE FRA ET INTERNASJONALT / EU-PERSPEKTIV?

Samfunnssikkerhet, beredskap og geopolitiske utfordringer. Som følge av både voksende geopolitiske spenninger og klimaendringer må ulike sider ved samfunnssikkerhet vektlegges tyngre framover. Dette innebærer at universiteter og høyskoler må bidra til å styrke beredskapen gjennom både utdanning, forskning og kunnskapsdeling.

Totalberedskapsmeldingen peker på en rekke viktige kunnskapsområder og tema framover: globale helsetrusler, matsikkerhet, drikkevann og forsyningsrisiko, energiforsyningssikkerhet, alvorlige naturhendelser, atomsikkerhet og atomberedskap, sikkerhets- og forsvarspolitikk, ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid, teknologi og samfunnssikkerhet og kunnskap i kriser. (Totalberedskapsmeldingen: 88).

Totalberedskapsmeldingen peker på at det bør legges til rette for universiteter og høyskoler samarbeider med brukermiljøer, og viser til siste års utvikling av erfaringsbaserte mastergrader som gode eksempler på samarbeid. Den peker også på behov for etter- og videreutdanningstilbud innenfor samfunnssikkerhet og totalforsvar rettet mot ansatte i relevante offentlige og private virksomheter.

Framskrivninger av kompetansebehov

Det er ikke mulig å vite sikkert hvilken kompetanse og hvilke utdanninger samfunnet vil ha størst behov for i framtida. Her presenterer vi sentrale framskrivninger foretatt av Statistisk sentralbyrå. Dette materialet består av en generell framskrivning av forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning fram mot 2050. Denne framskrivningen omtaler overordnede fagfelt og utdanningsnivå. I tillegg bruker vi to mer fagspesifikke framskrivninger, for henholdsvis helseutdanninger fram mot 2040 og lærerutdanninger fram mot 2060.

Høyere utdanning samlet og per fagområde

Statistisk sentralbyrås ADMOD framskriver tilbudet og etterspørselen etter ulike typer utdanningsretninger og -nivåer. Modellen er basert på en rekke forutsetninger om for eksempel demografi, sysselsettingsutvikling, utdanningskapasitet og vekst i ulike sektorer. ADMOD gir ingen prognose, men framskriver tilbud og etterspørsel gitt de ulike forutsetningene. Endringer i forutsetningene vil gi større eller mindre utslag. For eksempel er framskrivningen vi omtaler her, basert på en antakelse om det framover vil være nullvekst i offentlig sektor etter andre høyere utdanninger enn helsefaglige utdanninger og lærerutdanninger.

Gitt modellens forutsetninger og antakelser indikerer ADMOD (2024) et overskudd av tilbud i høyere utdanning samlet sett. Etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft i årene framover vil etter denne modellen øke, men ikke like mye som tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft. Når det gjelder utdanningsnivå uten hensyn til fagområder, indikerer ADMOD økende ubalanse for både bachelor- og masternivå, men at overskuddet av tilbud vil vokse aller mest for masternivået (ADMOD 2024: 39). Dette er imidlertid ikke en forutsigelse av framtidig arbeidsledighet. Bildet kan endre seg som følge av substitusjon, ved at oppgaver som tidligere har blitt utført av personer uten høyere utdanning i framtida blir utført av høyt utdannede. Videre kan det vokse fram nye næringer med andre krav til utdanning, som for eksempel virksomhet knyttet til det grønne skiftet eller til økende digitalisering.

Ikke alle fagområder i høyere utdanning får et framtidig tilbudsoverskudd i modellen. Det gjelder framfor alt helseutdanninger, men også lærerutdanninger. For disse fagområdene finnes egne, spesialiserte framskrivinger vi skal se nærmere på nedenfor. For realister og teknologer, for samfunnsvitenskapelige og juridiske fag (samlet) og særlig for humanistiske fag indikerer modellen et stort tilbudsoverskudd fram mot 2050.

Figuren over framskriver strømmer ut av og inn i arbeidsmarkedet innenfor helse- og omsorgsfag 2023-2050. Beholdningen av arbeidskraft synker betydelig i perioden. For humanistiske fag (på bachelornivå) er bildet helt omvendt, se figuren under. Selv om søkningen til slike utdanninger har falt og modellen forutsetter at tilveksten til arbeidsmarkedet antas å synke fra om lag 2027, vil arbeidsmarkedets samlede tilgang på arbeidskraft med denne type utdanning være nesten dobbelt så stor i 2050 som i 2025.

ADMOD er ikke begrenset til høyere utdanning, og modellen indikerer at et tilbudsunderskudd særlig vil kunne oppstå for fagarbeidere og annen arbeidskraft uten høyere utdanning. Det er samtidig forventninger om generell knapphet på personell og arbeidskraft, og beregninger tilsier at mangelen vil bli sterkest på andre områder enn høyere utdanning. Dimensjoneringen av høyere utdanning må derfor ses i et helhetlig perspektiv som også omfatter andre deler av utdanningssystemet.

Dersom ADMODs forutsetninger legges til grunn, peker framskrivningene i retning av begrenset rom for videre samlet vekst i høyere utdanning. Modellen viser som nevnt ingen prognose eller fasit for en framtidig tilstand, men kan likevel indikere en retning myndigheter, institusjoner og samfunn bør være oppmerksomme på i videre organisering og gjennomføring av høyere utdanning. Modellens antakelse om nullvekst i offentlig sektor utover helse- og sosialfaglige utdanninger og lærerutdanninger er en viktig forutsetning. Den sterke veksten i høyere utdanning de siste tiårene har funnet sted samtidig med en betydelig vekst i offentlig sektor (https://regionalanalyse.no/rapport/11030/2/1). Ikke minst har høyt utdannede med humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn eller med utdanninger i økonomisk-administrative fag i stor grad forsynt en voksende offentlig sektor med arbeidskraft. Med nullvekst i offentlig sektor kan dagens utdanningsmønster føre til økt misforhold mellom utdanning og arbeidsliv.

Framskrivningene av etterspørsel etter kompetanse i ADMOD gir ikke informasjon om hvordan etterspørselen vil variere mellom regioner og landsdeler. Samtidig vet vi at de geografiske variasjonene i etterspørsel ofte er betydelige (se nedenfor, kryssref). Det begrenser nytteverdien av ADMOD som direkte beslutningsgrunnlag for universiteter og høyskoler i utviklingen av egen studieportefølje. Videre er arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse og arbeidskraft ikke det eneste hensynet institusjonene må ta i sammensetningen av studieporteføljen. Det blir nærmere omtalt i kap. X. En høy grad av samsvar mellom tilbud og etterspørsel av høyere utdanning må likevel være en viktig rettesnor i den samlede utviklingen av sektoren, ADMODs framskrivninger for de overordnede fagområdene i høyere utdanning utgjør derfor et relevant, men overordnet kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med dimensjonering av høyere utdanning og utvikling av studieporteføljer.

Helsefaglige utdanninger

SSB har med Helsemod framskrevet tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene i ulike scenarier. Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023: 4), som bestilte de seneste Helsemod-framskrivningene, pekte på hvordan mindre endringer i produktiviteten kan gi store utslag i etterspørselen etter arbeidskraften. Framskrivningene er beheftet med stor usikkerhet av flere årsaker, og må benyttes med forsiktighet. Framskrivningene tar for eksempel ikke hensyn til politiske satsinger, betydningen av medisinsk-teknologiske framskritt eller usikre endringer i organisering, roller og oppgavedeling. Helsemods tilbudsside tar utgangspunkt i data fra 2019, slik at den ikke fanger opp økning i studiekapasitet som har funnet sted de siste årene. Som tall fra DBH viser, har det blant annet vært en betydelig økning i studieplasser i medisin, som følge av politiske prioriteringer. Tilgang på kvalifisert helsepersonell påvirkes også av omfanget av norske studenter som studerer i utlandet og arbeidsinnvandring.

SSB har lagt til grunn et underskudd på enkelte grupper i utgangsåret for framskrivningene (2019), på bakgrunn av Navs tall for estimert mangel. Dette gjelder sykepleiere, helsefagarbeidere, jordmødre, vernepleiere, leger og psykologer. Framskrivningene viser at underskuddet på sykepleiere (og helsefagarbeidere) med stor sannsynlighet vil forverre seg merkbart i løpet av de nærmeste årene. I tillegg ser det ut til at det kan bli en voksende mangel på vernepleiere, ergoterapeuter og det kan bli litt for få jordmødre og bioingeniører. For gruppene det forventes mangel på, viser SSBs beregninger at tiltak for å øke utdanningskapasiteten (eventuelt økt innvandring av disse yrkesgruppene) vil ha en klar effekt, selv om det kan ta en del år før det slår ut.

HK-dir utredet i 2025 små og sårbare helsefagutdanninger: audiograf-, optiker-, ortopediingeniør- og tannteknikerutdanningene (REFERANSE). Den demografiske utviklingen gjør at samfunnets behov for kompetanse vil vokse også for disse utdanningene. Utredningen peker på utfordringer og tiltak for å sikre at utdanningene framover bidrar med den nødvendige kompetansen. De ulike utdanningene har både sammensatte og forskjellige utfordringer, som eksempelvis: tilgang på praksisplasser, lav gjennomføring, utdanningskapasitet og små fagmiljøer samt sviktende faglige eller språklige forutsetninger blant studentene.

Lærerutdanninger

SSBs framskrivninger for lærerutdanninger for perioden 2024–2060 viser store forskjeller mellom de ulike lærergruppene:^[1]

Framskrivingene viser at vi står overfor en økende mangel på barnehagelærere i årene fremover. I 2024 utgjør tilbudet om lag 51 000 årsverk, men fra 2037 vil etterspørselen overstige tilbudet hvis kandidatproduksjonen holder seg på dagens nivå. Dette innebærer at mangelen på barnehagelærere vil øke utover dagens nivå, særlig fordi kandidatproduksjonen etter 2035 blir lavere enn antall årsverk som går av med pensjon. I 2060 vil populasjonen av barnehagelærerutdannede være redusert til om lag 49 000 årsverk, en nedgang på rundt 2 000 årsverk sammenlignet med 2024.

For grunnskolelærere er bildet et annet. Her utgjør populasjonen nesten 55 000 årsverk i 2024, og gjennom hele framskrivingsperioden fram til 2060 vil tilbudet overstige etterspørselen. Dette gir mulighet for å redusere grunnskolelærermangelen på nasjonalt nivå. Årsakene er at elevmassen og antall personer i aldersgruppen 6-15 år holder seg relativt konstant, samtidig som kandidatproduksjonen er høyere enn den beregnede pensjoneringen. I 2060 vil populasjonen bestå av nesten 56 000 årsverk.

Når det gjelder lektorutdannede og lærere med praktisk pedagogisk utdanning (PPU) var det i 2024 litt over 5 000 årsverk lektorutdannede og over 30 000 årsverk med PPU. Antall lektorutdannede vil øke betydelig til nesten 20 000 årsverk i 2060, mens antallet PPU-lærere vil synke svakt til under 30 000 årsverk. Etterspørselen for begge utdanningsgruppene er relativt konstant gjennom framskrivingsperioden, og samlet sett viser framskrivningene at tilbudet vil overstige etterspørselen.

For lærere i praktiske og estetiske fag er tilbud og etterspørsel på rundt 9 800 årsverk i 2024. Etterspørselen overstiger tilbudet i store deler av framskrivingsperioden, og underskuddet i 2060 utgjør rundt 500 årsverk på nasjonalt nivå. Merk at denne utdanningsgruppen har den største andelen som jobber utenfor undervisningssektoren, slik at bare en del av underskuddet vil merkes i skolesektoren.

Når det gjelder yrkesfaglærere og lærere med praktisk pedagogisk utdanning innen yrkesfag (PPU-Y), beregner SSB et overskudd av yrkesfaglærere i 2060. For lærere med PPU-Y beregnes det derimot et underskudd. Overskuddet av lærere innen yrkesfag er ikke stort nok til å dekke underskuddet av PPU-Y-lærere, og det vil derfor mangle yrkesfaglærere framover. Merk at modellen ikke tar hensyn til hvilke yrkesfag lærerne er kvalifisert til å undervise i.

Disse framskrivningene gjelder nasjonalt, men det kan være store variasjoner lokalt og regionalt i forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Det vises tydelig i den fylkesvise gjennomgangen av mangel på arbeidskraft og kompetanse i kapittel 5.2. Helse- og sosialfaglig arbeidskraft er en gjennomgående utfordring i hele landet. Samtidig viser den fylkesvise gjennomgangen at enkelte regioner har særskilte utfordringer: I distriktsfylker som Troms, Finnmark og Nordland er mangelen på helsepersonell og lærere spesielt stor, mens fylker som Vestland og Rogaland i tillegg har betydelig behov for ingeniører og teknisk kompetanse knyttet til industri og energi. I urbane områder som Oslo og Akershus er det større etterspørsel etter IKT-kompetanse, økonomer og jurister, i tråd med næringsstrukturen der.

Den fylkesvise omtalen i kapittel 5.2 viser at kompetansebehovene varierer mellom regioner. Samtidig går flere utfordringer igjen på tvers av landet, særlig mangel på helse- og sosialfaglig arbeidskraft og behov for lærere, drevet av nasjonale demografiske og strukturelle utviklingstrekk. De regionale forskjellene springer i stor grad ut av variasjoner i befolkningssammensetning, næringsstruktur og rekrutteringsmuligheter: I områder med spredt bosetting og begrenset tilgang på arbeidskraft forsterkes mangelen på velferdsrettet kompetanse av rekrutteringsutfordringer, mens fylker med et mer variert og spesialisert næringsliv i større grad også peker på behov for teknisk, teknologisk og annen kunnskapsintensiv kompetanse.

Oppsummering langsiktige behov – etterspørsel etter utdanninger på nasjonalt nivå

Omtalen ovenfor av uttalte politiske prioriteringer og framskrivninger av kompetansebehov peker særlig på følgende områder for prioritering framover. :

Helse- og sosialfaglige utdanninger
Framtidens kompetansebehov vil kreve en betydelig styrking av helse- og sosialfaglige utdanninger. Sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter og andre helsefaglige profesjoner blir avgjørende for å møte økende behov i helse- og omsorgstjenestene som følge av demografiske endringer.

Lærerutdanninger
For å sikre gode velferdstjenester og kvalitet i utdanningen må lærerutdanningene prioriteres. Det gjelder særlig barnehagelærerutdanningene, der framskrivninger viser økende mangel, mens grunnskolelærerutdanningene har et mer balansert forhold mellom tilbud og etterspørsel. Lektorutdanning og PPU er også viktige for å dekke behovet i skolen.

Teknologi, grønt skifte og innovasjon
Overgangen til et lavutslippssamfunn og den teknologiske utviklingen stiller store krav til utdanningssystemet. Kompetansebehovsutvalget (KBU) har pekt på utfordringen med å definere «grønn kompetanse» (2023:26), men fremhever områder som hydrogen- og CO₂-håndtering, batteriindustri og havvind som sentrale satsingsfelt. Behovet for ingeniører innen kjemi, prosess, energi og miljø, energiteknikk og elkraft vil være stort, og IKT-kompetanse trekkes fram som helt avgjørende for å lykkes med grønn omstilling.

Grønn omstilling berører imidlertid langt mer enn teknologiske fag. Samfunnsfag, økonomi og administrasjon, samt juridiske fag vil spille en viktig rolle i planlegging, regulering og organisering av omstillingen. Dette innebærer at vi både må prioritere fordeling av studieplasser mellom fagområder og utvikle innholdet i studietilbudene for å sikre tverrfaglig kompetanse som kan møte komplekse utfordringer.

Kilder til kunnskap om mangel av og behov for arbeidskraft og kompetanse

HK-dir utarbeider årlige rapporter om etterspørselen etter arbeidskraft. 2025-rapporten inneholder en samlet vurdering av de viktigste datakildene som brukes for å analysere mangel på arbeidskraft og kompetanse. Rapporten beskriver hva de ulike kildene belyser, hvilke metodiske styrker de har, og hvilke begrensninger som preger dem.

Navs Bedriftsundersøkelse er den eneste årlige, landsrepresentative spørreundersøkelsen rettet mot virksomheter i både privat og offentlig sektor. Undersøkelsen gir informasjon om forventet sysselsetting og rekrutteringsutfordringer, og brukes til å beregne indikatorer for arbeidskraftmangel og arbeidsmarkedsstramhet. Rapporten påpeker samtidig at estimatene er beheftet med statistisk usikkerhet, særlig for små yrkesgrupper. Undersøkelsen fanger heller ikke opp virksomhetenes strategier for å håndtere kompetansemangel.

SSBs framskrivningsmodell ADMOD, som er omtalt i 5.1.2, kombinerer tilbuds- og etterspørselsframskrivinger etter utdanningsnivå og fagfelt. Disse framskrivingene gir et nyttig grunnlag for å identifisere langsiktige tendenser, selv om modellrammeverket ikke tar høyde for tilpasningsmekanismer i arbeidsmarkedet som lønnsdynamikk eller substitusjon mellom ulike typer utdanningsgrupper.

Som supplement til både Navs undersøkelse og ADMOD-framskrivingene peker HK-dir (2025) på betydningen av løpende statistikk over ledige stillinger og arbeidsledighet, samt enkeltindikatorer som forholdet mellom arbeidsledige og utlyste stillinger. Slike indikatorer brukes også i Danmark og OECD. Rapporten understreker samtidig at stillingsdata har klare svakheter, blant annet fordi ikke alle virksomheter lyser ut stillinger offentlig (Ref.: Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt | HK-dir).

Hovedresultatene fra Navs Bedriftsundersøkelse 2025:

• Norske virksomheter manglet totalt 39 000 personer
• Helse- og sosialtjenester står for den største mangelen med 11 450 personer.
• Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning, spesielt innen:
  • Helsefag (spesialsykepleiere, legespesialister, psykologer)
  • IKT (programvareutviklere, systemanalytikere, sikkerhetsanalytikere)
  • Økonomi og jus (revisorer, regnskapsførere, jurister)
  • Utdanning (grunnskole- og barnehagelærere)

Kilde: Navs Bedriftsundersøkelse (2025)

Figur 2. Estimert mangel på arbeidskraft med universitets- og høyskoleutdanning, fordelt på fagfelt. 2025

Kilde: Navs Bedriftsundersøkelse (2025).

Fylkesvis gjennomgang

(tall fra 2025)

Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall fra Nav bedriftsundersøkelse 2025, fordelt på fylker.

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse 2025.

1. For å ta hensyn til usikkerheten i undersøkelsen, regner Nav ut konfidensintervaller, der den faktiske mangelen med 95 prosent sannsynlighet vil ligge innenfor nedre og øvre grense. For usikkerheten for fylkene, se Navs rapport.
2. Stramhetsindikatoren er forholdstallet mellom mangelen på arbeidskraft og ønsket sysselsetting, der ønsket sysselsetting er lik den faktiske sysselsettingen pluss mangelen. Stramhetsindikatoren viser dermed hvor stor andel av den ønskede sysselsettingen den estimerte mangelen utgjør. Et høyt forholdstall indikerer at arbeidsmarkedet er stramt, noe som isolert sett indikerer at virksomhetene har problemer med å rekruttere arbeidskraft.
3. Virksomheter som ikke har lykkes i å rekruttere eller har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter.
4. Andelen virksomheter som forventer økt sysselsetting minus andelen som forventer redusert sysselsetting.

Troms

Mangel på arbeidskraft i Troms har økt betydelig de siste 10 årene – fra 1 260 arbeidstakere i 2015 til 2 653 i 2025.
Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer: 32 %, den høyeste andelen i landet

Arbeidsmarkedet i Troms

• Lav ledighet: 1,7 % ifølge Nav (2,2 % landsgjennomsnittet) (oktober 2025)
• Antall sysselsatte i Troms var 90 000 i 2024 (SSB 2024)
• Helse- og sosialtjenester sysselsetter 22 720 personer (SSB), 25 % av arbeidsstyrken i denne næringen (nasjonalt: 21 %)
• Andre store næringer: varehandel (11 %), undervisning (10 %), offentlig administrasjon (9 %), bygg og anlegg (8 %).
• Tilgang på ledige stillinger har vært stabilt høyt, med økning i første kvartal 2025.
• Størst mismatch mellom ledige stillinger og arbeidsledige er innen helse- og sosialtjenester: 7,3 ledige stillinger per registrert ledig (vise nasjonale tall som et sammenligningsgrunnlag?)

Næringer med størst rekrutteringsproblemer i Troms

• Helse- og sosialtjenester er næringen med størst mangel med 871 arbeidstakere (en økning på 147 personer fra 2024). 43 % av virksomhetene manglet arbeidskraft (uendret fra i fjor)
• Varehandel og motorvognreparasjoner er næringen med nest størst mangel på folk med 295 personer, en økning på 38 personer fra 2024.
• Bygg og anlegg mangler fortsatt fagfolk, og mangelen øker med 37 personer fra 2024. 45 % av virksomhetene mangler arbeidskraft (opp fra 28 % i 2024).
• Bare undervisning og informasjon og kommunikasjon har en nedgang i mangelen på arbeidskraft fra 2024.
• Transport og lagring – 48 % av virksomhetene mangler arbeidskraft
• Overnatting og servering – 33 % (ned fra 39 %, men flere ansetter med lavere kompetanse)
• Offentlig forvaltning – 32 % (ned fra i fjor, men flere stillinger står ubesatt)

Utlyste stillinger i Troms

Per oktober 2025 var det 1 495 registrerte ledige stillinger (Kilde: Nav Troms 2025). Det er en nedgang i utlyste stillinger både nasjonalt og i Troms. Kategorien Undervisning og Barne- og ungdomsarbeid er 2 stillingskategorier med flere ledige stillinger i 2025 enn i 2024.

MERK! Kan ikke ha overstrøket tall i tabell

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Troms

Arbeidskraft med bachelorgrad utgjør 26 prosent (700 arbeidstakere) og mastergrad 12 prosent (325 arbeidstakere) av den totale mangelen på arbeidskraft i Troms (Navs Bedriftsundersøkelse 2025).

Figur 3. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Troms. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: Andre naturvitenskapelige og tekniske fag, humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag.

Finnmark

Virksomheter i Finnmark manglet 773 arbeidstakere i 2025. Nedgang fra 1203 i 2024.

Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer i Finnmark:

25 % av virksomheter i Finnmark har hatt rekrutteringsutfordringer i 2025. En nedgang fra 27 prosent i 2024. Rekrutteringsproblemene har økt i Vest-Finnmark fra 21% i 2024 til 29 % i 2025, mens det har vært en nedgang i Midt-Finnmark og i Øst-Finnmark.

Arbeidsmarkedet i Finnmark

• Arbeidsledighet: 2,2 % av arbeidsstyrken (2,2 % landsgjennomsnittet) (oktober 2025)
• Sysselsatte: 38 800 i 2024 (SSB 2025, neste oppdatering 26 februar 2026)
  • 30 % av alle som jobber i Finnmark, er sysselsatt i Alta
• Største næringer:
  • Helse- og sosialtjenester sysselsetter 9 000 personer, 23 % av arbeidsstyrken i Finnmark (nasjonalt: 21 %) (SSB 2025 13472: Sysselsatte per 4. kvartal, etter næring (SN2007), sektor, statistikkvariabel, år og region. Statistikkbanken)
  • Andre store næringer: varehandel, samferdsel, hotell og restaurant
• Ledige stillinger: 503 i november 2025 mot 574 i 2024

Næringer med størst rekrutteringsproblemer i Finnmark

Virksomheter som har opplevd rekrutteringsproblemer blir spurt om problemene skyldes for få eller ingen kvalifiserte søkere på stillingen(e), eller om det er andre grunner til at de ikke fikk ansatt ønsket kompetanse. 19 prosent av virksomhetene i Finnmark oppgir at de hadde rekrutteringsproblemer på grunn av for få eller ingen kvalifiserte søkere. Helse- og sosialtjeneste har en nedgang av virksomheter med rekrutteringsproblemer.

Ledige stillinger - etterspørsel etter arbeidskraft i Finnmark

I Finnmark er det flest ledige stillinger innen Helse, pleie og omsorg (181), Industriarbeid (79), Butikk- og salgsarbeid (39) per november 2025.

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Finnmark

NAVs bedriftsundersøkelse for Finnmark viser at mangel på arbeidskraft med høyere utdanning er tydelig konsentrert innen enkelte fagområder, mens andre områder rapporterer lite eller ingen knapphet. Som figuren viser, er en overvekt av mangelen innen utdanninger som kreves i velferdstjenester, særlig helse- og omsorgstjenester, men det er også en viss mangel innen ingeniørfag, både på bachelor- og masternivå, lærerutdanninger og økonomisk-administrative fag. Arbeidslivet i Finnmark manglet omkring 165 personer med bachelorgrad og 92 med mastergrad i 2025.

Figur 4. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Finnmark. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: Andre naturvitenskapelige og tekniske fag, humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juridiske fag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, informasjons- og datateknologi og andre fag.

Kilder: Bedriftsundersøkelsen 2024 NAV Troms og Finnmark.pdf og Statistikk og analyse - nav.no

Buskerud

Virksomhetene i Buskerud manglet cirka 1 500 personer. Om lag 16 prosent av virksomhetene i fylke hadde rekrutteringsproblemer i 2025. I 2015 var mangelen på 950 prosent og 10 prosent av virksomheter oppga rekrutteringsproblemer.

Arbeidsmarkedet i Buskerud

• 3 280 personer er registrert som helt ledige i Buskerud ved utgangen av november. Det utgjør 2,4 prosent av arbeidsstyrken (landsgjennomsnitt: 2,1 %).
• 126 400 sysselsatte i 2024 (SSB 2025, neste oppdatering 26 februar 2026)
• Helse- og sosialtjenester sysselsetter 21 % av arbeidsstyrken i Buskerud (28 400) (nasjonalt: 21 %)
• Andre store næringer: hotell og restaurant, varehandel, samferdsel, sekundære næring som industri, elektrisitet, vann osv
• Tilgang på ledige stillinger: 1950 utlyste stillinger (november 2025) mot 1339 i november 2024
• Arbeidsplasser: antall arbeidsplasser i Buskerud har økt fra 119 000 i 2016 til 126 400 i 2024 (Kilde: Regional analyse). Flå , Modum, Hemsedal og Lier har hatt den sterkeste samlede arbeidsplassveksten i den siste tiårsperioden. De har hatt en vekst over landsgjennomsnittet i denne perioden.

Etterspørsel etter arbeidskraft i Buskerud

Handels- og bygg- og anleggsnæringen har flest sysselsatte i Buskerud, og står for 40 prosent av sysselsettingen i fylke, spesielt i regioner Ringerike og Hallingdal (Kilde: menon_fremtidens-kompetansebehov-i-buskerud.pdf).

Industri spiller en viktig rolle i Buskerud. Kongsbergregionen har virksomheter innen forsvars- og teknologiindustri, romfart og maritim sektor. Siden 2018 har Kongsberg Defence and Aerospace vokst med over 1 000 sysselsatte, og selskapet forventer tilsvarende vekst frem mot 2029. Det innebærer en av norsk industrihistories største oppskaleringer. Også Ringeriksregionen har en rik industritradisjon. Drammensregionen har mange sysselsatte i helse og omsorgssektoren, med potensial for vekst i helseindustrien (Kilde: menon_fremtidens-kompetansebehov-i-buskerud.pdf).

Nav registrerte 1 532 nye ledige stillinger i Buskerud i november i år, det er en økning på 14 prosent per virkedag, sammenlignet med november i fjor.

Mangel på høyt utdannet arbeidskraft i Buskerud

24 prosent (300 personer) av mangelen på arbeidskraft i Buskerud var arbeidstakere med bachelorgrad (Navs Bedriftsundersøkelse 2025), mens 8 prosent (100 personer) var mastergradsutdannede.

Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Buskerud er størst innenfor helse- og sosialfaglige utdanninger, inkludert pleie- og omsorgsfag (hvorav 25 sykepleiere), medisin og andre helse-, sosial- og idrettsfag. Også ingeniørfag skiller seg ut, med mangel både på bachelor- og masternivå. Det er også estimert noe mangel innen pedagogiske utdanninger (25), IT og datateknologi (25) og økonomiske fag (25).

Figur 5. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Buskerud. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: Andre naturvitenskapelige og tekniske fag, humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juridiske fag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag og andre fag.

Kilder: Fremtidens kompetansebehov i Buskerud - Buskerud fylkeskommune

Oslo

Oslo har hatt et beregnet underskudd på arbeidskraft på om lag 4 000 personer. Arbeidskraft med bachelor- og masterutdanning utgjør 42 prosent av den totale mangelen.

I alt hadde 18 prosent av virksomheter i Oslo rekrutteringsproblemer i 2025. På lik linke med andre landsdeler er det vanskeligst å få tak i kvalifisert personal til helse, pleie og omsorgssektoren. En betydelig andel av disse er yrker som krever høyere utdanning. 30 prosent av virksomheter i helse- og sosialnæring i Oslo manglet arbeidskraft i 2025, etterfulgt av offentlig forvaltning (27 prosent) og 25 prosent innen elektrisitet, vann og renovasjon (25 prosent).

Arbeidsmarkedet:

• Ledige: 11 459 personer er registrert som helt ledige i Oslo ved utgangen av november. Det utgjør 2,8 prosent av arbeidsstyrken (landsgjennomsnitt: 2,1 %). Høyest ledighet i landet i november 2025.
• Sysselsatte: 536 611 i 2024 (SSB 2025, neste oppdatering 26 februar 2026). Oslo har hatt en jevn økning i samlet sysselsetting gjennom perioden 2015–2024. Antall sysselsatte har økt fra 452 430 i 2015 til 536 611 i 2024, en vekst på om lag 19 %. Veksten har vært særlig sterk i kunnskaps- og tjenestebaserte næringer, med vekst på 22 % de siste 10 årene.
• Største næringer:
  • Kunnskaps- og tjenestebaserte næringer er den største næringskategorien i Oslo.
  • Helse- og sosialtjenester er nest største næring i Oslo med 80 496 ansatte, og sysselsetter 15 % av arbeidsstyrken i Oslo (nasjonalt: 21 %)
  • Andre store næringer i offentlig administrasjon og undervisning. (Kilde: SSB, tabell 13472).
• Tilgang på ledige stillinger: en økning i antall utlyste stillinger siden november 2024. Flest stillinger utlyst innen helse, pleie og omsorg (956 stillinger) og ingeniør og ikt-fag (677) (Kilde: Ledighetsvekst i Oslo – størst økning blant fylkene - nav.no).

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Oslo

Omkring 27 prosent (1125 personer) av mangelen på arbeidskraft i Oslo er arbeidstakere med bachelorgrad og 15 prosent er mastergradsutdannede (625 personer). (Navs bedriftsundersøkelse 2025).

I Oslo er det klart størst mangel på arbeidstakere med høyere, helse- og sosialfaglig utdanning (pleie- og omsorgsfag, medisin og andre helse, sosial og idrettsfag). Det er estimert en mangel på 225 sykepleiere, 25 vernepleiere, 75 legespesialister, 225 spesialsykepleiere, 50 psykologer og 25 allmennpraktiserende leger.] Etter helsefaglige utdanninger følger ingeniørfag, som det er mangel på både på bachelor- og masternivå.. Det er også en estimert mangel på både bachelor- og masternivå innen og økonomi og administrasjon på bachelornivå (ca. 100, hvorav 75 regnskapsførere) og masternivå. Lærerutdanninger og pedagogiske utdanninger og IT og datateknologi.

Figur 6. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Oslo. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: Andre naturvitenskapelige og tekniske fag.

Kilder: Bedriftsundersøkelsen i Nav Oslo 2025 - fakta om undersøkelsen og nøkkeltall for Oslo.pdf

Akershus

Akershus er det mest folkerike fylket i Norge, med en befolkning på rundt 740 000 innbyggere. Nav estimerte at i 2025 manglet arbeidslivet i Akershus 3 700 arbeidstakere. 20 prosent av virksomheter i fylke hadde rekrutteringsproblemer. Helse- og sosialtjeneste manglet flest arbeidstakere (1260) etterfulgt av varehandel og eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Sykepleiere (260), spesialsykepleiere (90), legespesialister (70) og grunnskolelærere (70) er yrkene med størst mangel i Akershus. 39 prosent av mangelen er arbeidstakere med høyere utdanning.

Arbeidsmarkedet:

• 382 492 sysselsatte i 2024 (SSB 2025, neste oppdatering 26. februar 2026) (Kilde: SSB tabell 13472). Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom er de største næringene med til sammen 179 400 sysselsatte
• 9 696 personer er registrert som helt ledige ved utgangen av november. Det utgjør 2,5 prosent av arbeidsstyrken (landsgjennomsnitt: 2,1 %).
• Helse- og sosialtjenester sysselsetter 18 % av arbeidsstyrken i Akershus (69 400) (nasjonalt: 21 %)
• Tilgang på ledige stillinger: registrert 3 415 ledige stillinger i november 2025. Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg 688, butikk- og salgsarbeid 345, samt reiseliv og transport 324 (Kilde: Stabil ledighet Akershus i november - nav.no)

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Akershus

Rundt 26 prosent (975 personer) av mangelen på arbeidskraft i Akershus er på bachelornivå og 13 prosent (500 arbeidstakere) er på mastergradsnivå.

I Akershus er det særlig mangel på arbeidstakere med høyere helse- eller sosialfaglig utdanning (pleie- og omsorgsfag, medisin og andre helse, sosial og idrettsfag). Det er estimert en mangel på 250 sykepleiere og 25 vernepleiere (…). På høyere nivå er det estimert en mangel på 225 spesialsykepleiere, 75 legespesialister, 50 psykologer og 25 allmennpraktiserende leger.

Foruten helse- eller sosialfaglige utdanninger, er det særlig mangel innen ingeniørfag, etterfulgt av lærerutdanninger og pedagogiske utdanninger: 100. Mangelen innen økonomi og administrasjon på bachelornivå gjelder regnskapsførere.

Figur 7. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Akershus. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: Andre naturvitenskapelige og tekniske fag.

Kilder: Bedriftsundersøkelsen Akershus, Kunnskap om kompetansebehov | Fafo-notat 2025:08 (Kompetanseforum Akershus)

Vestland

Ifølge NAV Vestland er fylket inne i en periode med økende mangel på kvalifisert arbeidskraft. Den estimerte mangelen er beregnet til om lag 6 750 personer i 2025, mot 5 640 personer i 2024 – en økning på over 1 000 personer.

Arbeidsledigheten i Vestland er på 2 prosent, noe som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er flere utlyste stillinger enn arbeidsledige. Arbeidsmarkedet er stramt.

Helse- og omsorgssektoren topper listen over yrker med størst mangel på arbeidskraft, men også bygg- og anleggsfag, industri og tekniske yrker opplever betydelige rekrutteringsutfordringer.

Totalt 28 prosent av virksomhetene i fylket oppgir at de har hatt problemer med å rekruttere arbeidskraft. Dette skyldes i hovedsak mangel på kvalifiserte søkere eller at det ikke har vært nok søkere til ledige stillinger.

Sterk vekst i oljesektoren og industrien er nok en forklaring til at næringslivet på Vestlandet har hatt god vekst de siste årene (Regional analyse).

Arbeidsmarkedet i Vestland

• 335 400 sysselsatte i 2024 (SSB 2025, neste oppdatering 26 februar 2026) (Kilde: SSB tabell 13472). Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom er de største næringene med til sammen 118 150 sysselsatte
• 6 040 personer er registrert som helt ledige ved utgangen av november 2025. Det utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken (landsgjennomsnittet i november 2025: 2,1 %) (kilde: Nav Vestland Mange ledige stillingar i Vestland - nav.no)-
• Helse- og sosialtjenester sysselsetter 21 % av arbeidsstyrken i fylket (73 300) (nasjonalt: 21 %)
• Ledige stillinger: 4 400 ledige stillinger registrert i november 2025. Halvparten av de utlyste stillingene er i Bergen. Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg 950, bygg og anlegg og reiseliv og transport (Kilde: Mange ledige stillingar i Vestland - nav.no).

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Vestland

37 prosent av virksomhetene som rapporterte mangel på arbeidskraft i Vestland manglet arbeidstakere med høyere utdanning, tilsvarende om lag 2 500 personer. 25 prosent (1675 personer) av mangelen på arbeidskraft gjelder kompetanse på bachelornivå, og 12 prosent (825 arbeidstakere) på mastergradsnivå.

Figur 8. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Vestland. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: […]

• Pleie- og omsorgsfag, medisin og andre helse, sosial og idrettsfag har klart størst mangel (300 av dem er sykepleiere, 50 vernepleiere, 25 radiografer, 50 bioingeniører, og på høyere nivå 125 legespesialister, 125 spesialsykepleiere, 25 psykologer, 25 allmennpraktiserende leger)
• Ingeniørfag 250 (elektronikkingeniører (50), bygningsingeniører (25), maskiningeniører (25), elkraftingeniører (25), andre ingeniører (50) + master 125
• Pedagogiske utdanninger: 150+50
• IT og datateknologi: 75+50
• Økonomi og administrasjon: 125 + 50
• Samfunnsfag og juridiske fag: 25 +25 jurister

Kilde: Manglar nær 7 000 arbeidstakarar i Vestland - nav.no

Rogaland

Til sammen mangler det 5 173 ansatte. De tre næringsgruppene med størst mangel er:

• helse- og sosialtjenester (1 202),
• bygge- og anleggsvirksomhet (737)
• varehandel og motorvognreparasjoner (698).

Av enkeltyrker mangler det flest helsefagarbeidere (303), andre helseyrker (277) og elektrikere (219).

Arbeidsmarkedet i Rogaland

266 600 sysselsatte i 2024 (SSB 2025, neste oppdatering 26 februar 2026) (Kilde: SSB tabell 13472). Næringsstrukturen i Rogaland skiller seg fra andre fylker. Bergverksdrift og utvinning i Rogaland sysselsetter 11 prosent av de sysselsatte. Bergverksdrift og utvinning omfatter primært olje- og gassektoren i Rogaland, og er den største næringsgruppen bak helse- og sosialtjenester (21 %). Varehandel og industri er også blant de største næringene med mange sysselsatte i Rogaland.

• Ledighet: Ved utgangen av november var det registrert 5132 helt ledige, og tilsvarer 1,9 prosent av arbeidsstyrken. Flest helt ledige var det innen yrkesgruppene industriarbeid og ingeniør og ikt med henholdsvis 577 og 452 helt ledige, etterfulgt av reiseliv og transport med 447 helt ledige (Kilde: Stabil arbeidsledighet i november - nav.no).
• Helse- og sosialtjenester sysselsetter 21 % av arbeidsstyrken i fylke (49 300) (nasjonalt: 21 %)
• Tilgang på ledige stillinger: registrert 3 000 ledige stillinger i oktober 2025. Det er en nedgang på 13 prosent per virkedag sammenlignet med samme tid i 2024. Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg 600, butikk og salg (370) og barne-og ungdomsarbeid (308) (Kilde: Forsiktig økning i helt ledige i Rogaland - nav.no).

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Rogaland

25 prosent av virksomhetene som rapporterte mangel på arbeidskraft i Rogaland, manglet arbeidstakere med kompetanse på bachelornivå, tilsvarende 1 275 personer. 13 prosent av den rapporterte mangelen på arbeidskraft i fylket gjelder arbeidstakere med mastergrad, tilsvarende om lag 650 personer.

På lik linje med andre fylker er mangelen størst blant arbeidstakere med utdanning innen pleie- og omsorgsfag og andre helse, sosial- og idrettsfag. Medisin og helse og sosialfag er de største fagområdene med 100 som manglet i 2025 (25 psykologer, 25 allmennpraktiserende leger) Mangelen er særlig stor innen yrker som sykepleiere (200), spesialsykepleiere (75), legespesialister (75). Det er også estimert mangel på vernepleiere (25), radiografer (25) og bioingeniører (25).

I tillegg til helsefaglige utdanninger, er det estimert en betydelig mangel innen ingeniørfag. Mangelen gjelder ulike yrker, som samlekategori for ingeniører (75), elektronikkingeniører (50), bygningsingeniører (25), maskiningeniører (25) og elkraftingeniører (25).

Grunnskolelærere, revisorer og regnskapsførere.

Figur 9. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Rogaland. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: Andre naturvitenskapelige og tekniske fag.

Kilder: Forsiktig økning i helt ledige i Rogaland - nav.no, 13472: Sysselsatte per 4. kvartal, etter næring (SN2007), sektor, statistikkvariabel, år og region. Statistikkbanken og Regionalplan kompetanse

Vestfold

Til sammen mangler det 1 104 arbeidstakere i virksomhetene i Vestfold. Det er størst mangel innen helse- og sosialtjeneste etterfulgt av varehandel, motorvognreparasjoner, bygge- og anleggsvirksomhet, overnatting og servering samt industri.

Arbeidsmarkedet i Vestfold

• Sysselsatte: I 2024 var det 124 937 personer sysselsatt med bosted i Vestfold 4. kvartal 2024 (SSB 2025, neste oppdatering 26 februar 2026) (Kilde: SSB tabell 13472).
• Største næringer: Varehandel, hotell og restaurant er den største næringen i Vestfold som sysselsetter 37 prosent av de sysselsatte i fylke. Helse og sosialtjenester er nest største næring som sysselsetter 21 prosent av de sysselsatte (25 864 personer).
• Ledige: Ved utgangen av november var det registret 2 870 helt ledige, og tilsvarer 2,2 prosent av arbeidsstyrken.

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Vestfold

38 prosent (375 personer) av estimert mangel i Vestfold var arbeidskraft med høyere utdanning. 28 prosent av det totale mangelen på arbeidskraft er personalet med bachelorgrad (275 personer). 10 prosent av mangelen på arbeidskraft i fylke er mastergradsutdannede (100 arbeidstakere).

På lik linje med andre fylker er mangelen størst blant arbeidstakere med utdanning innen helse- og sosialfaglige utdanninger (pleie- og omsorgsfag, medisin og andre helse, sosial- og idrettsfag), samt ingeniørfag. Av enkeltyrker som krever høyere utdanning er det størst estimert mangel på sykepleiere (100), legespesialister (25), spesialsykepleiere (25), vernepleiere (25) og grunnskolelærere (25).

Figur 11. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Vestfold. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: Andre naturvitenskapelige og tekniske fag, humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juridiske fag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, informasjons- og datateknologi og andre fag.

Kilder: Bedriftsundersøkelsen Vestfold 2025.docx, Kompetansebehov - Vestfold fylkeskommune, og Regional analyse

Telemark

Virksomheter i Telemark manglet omkring 950 arbeidstakere i 2025. Størst mangel opplevde virksomheter innen følgende næringer:

• helse- og sosialtjeneste (350)
• varehandel og motorvognreparasjoner (117),
• eiendomsdrift og forretningsmessig og faglig tjenesteyting (87)
• bygge- og anleggsvirksomhet (80).

20 prosent av virksomheter i Telemark har hatt rekrutteringsproblemer i 2025. Helse- og sosialtjenester har største rekrutteringsproblemer med 31 prosent av virksomhetene i denne næringen. Undervisning er på andre plass med 27 prosent.

Av enkeltyrker som krever høyere utdanning er det størst mangel på en samlekategori helseyrker (75) og sykepleiere (50). Det er også estimert mindre mangel (rundt 25 arbeidstakere) for legespesialister, spesialsykepleiere, grunnskolelærere, barnehagelærere og revisorer og regnskapsførere.

Arbeidsmarkedet:

I 2024 var det sysselsatt 84 770 personer med bosted i Telemark 4. kvartal 2024 (SSB 2025, neste oppdatering 26 februar 2026) (Kilde: SSB tabell 13472).

I perioden 2016 - 2024 ble det 3661 flere arbeidsplasser i Telemark. Økningen i antall nye arbeidsplasser var høyest innenfor helse- og sosialtjenester, industri, teknisk tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon (Kilde: Kompetansebehov - Telemark fylkeskommune). Sysselsetting i helse- og sosialtjenester i Telemark har økt med 1 458 personer i perioden 2016-2024. I informasjon og kommunikasjon er økningen med 373 sysselsatte og i undervisning 335. Det var en nedgang i antall sysselsatte i finansiering og forsikring, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Dette er sektorer som ansetter folk med høyere utdanning.

• Ved utgangen av november var det 1 983 helt ledige i Telemark, noe som tilsvarer 2,3 prosent av arbeidsstyrken (Kilde: Arbeidsmarkedet. Telemark. November 2025.pdf). Lav ledighet i yrkeskategorier som har sysselsatte med høyere utdanning – akademiske yrker (24), undervisning (45), helse, pleie og omsorg (154), ingeniør og ikt-fag (87).
• Tilgang på ledige stillinger i Telemark i november: 858, noe som er 10 prosent mindre enn i samme periode i 2024. Flest ledige stillinger er det innen helse, pleie og omsorg (228), ingeniør og ikt fag (71), undervisning (29), akademiske yrker (14).

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Telemark

36 prosent (ca. 325 personer) av virksomheter i fylket mangler arbeidskraft med høyere utdanning. 25 prosent (ca. 225 personer) av virksomheter i Telemark mangler kompetanse på bachelornivå. 11 prosent av mangelen på arbeidskraft i fylke er mastergradsutdannede (ca. 100 arbeidstakere)

Figur 12. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Telemark. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: […]

Det er størst mangel på helse- og sosialfaglige utdanninger (pleie- og omsorgsfag, medisin og andre helse-, sosial- og idrettsfag). Også innen ingeniørfag er det estimert mangel på bachelor- og masternivå. Yrkene med størst estimert mangel er samlekategorien helseyrker (75) og sykepleiere (50), foran spesialsykepleiere (25) og legespesialister (25).

[…] også grunnskolelærere (25), barnehagelærere (25). Det er også mangel på arbeidstakere med utdanning innen økonomiske og administrative fag, som i praksis innebærer revisorer og regnskapsførere (25).

Kilder: Kunnskapsgrunnlag-til-regional-kompetansestrategi-vestfold-og-telemark.pdf, Kompetansebehov - Telemark fylkeskommune og Bedriftsundersøkelsen Telemark 2025.docx

Møre og Romsdal

24 prosent av virksomheter i fylke har hatt rekrutteringsproblemer i 2025 – ned fra 29 prosent i 2024. Arbeidslivet i Møre og Romsdal manglet 2 050 arbeidstakere i 2025. Næringer med størst mangel er helse og sosialtjenester (397), bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel og motorvognreparasjon (264).

Av enkeltyrker som krever høyere utdanning mangler det størst mangel på en samlekategori andre helseyrker (79), grunnskolelærere (43), sykepleiere 39), barnehagelærere (38), legespesialister (31), revisorer og regnskapsrådgivere (29).

Det er en nedgang i antall utlyste stillinger og en svak økning i arbeidsledigheten, noe som kan forklare den reduserte etterspørsel etter arbeidskraft.

Arbeidsmarkedet:

I 2024 var det sysselsatt 133 677 personer med bosted i Møre og Romsdal 4. kvartal 2024 (SSB 2025, neste oppdatering 26 februar 2026) (Kilde: SSB tabell 13472).

Varehandel, hotell og restaurant er den største næringen i fylke som sysselsetter 32 prosent av alle sysselsatte (43 800 personer). Tredje største næringen etter sekundærnæringen er helse- og sosialtjenester som sysselsetter 22 prosent eller 30 450 personer.

• Ved utgangen av november var det xxx helt ledige i Møre og Romsdal, noe som tilsvarer xx prosent av arbeidsstyrken (Kilde: ). Ledighet i yrkeskategorier som har sysselsatte med høyere utdanning –
• Tilgang på ledige stillinger i

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning

prosent (ca. 325 personer) av mangelen er arbeidskraft med høyere utdanning. Det er størst mangel på samlekategori helseyrker (75), sykepleiere (50), spesialsykepleiere (25), legespesialister (25), grunnskolelærere (25), barnehagelærere (25) og revisorer og regnskapsførere (25).

Bachelor:

X prosent (ca. X arbeidstakere) av virksomheter i Møre og Romsdal mangler kompetanse på bachelornivå. X prosent (ca. X arbeidstakere) av mangelen på arbeidskraft i fylke er mastergradsutdannede. På lik linje med andre fylker er mangelen i Møre og Romsdal størst blant arbeidstakere med utdanning innen pleie- og omsorgsfag, medisin og andre helse, sosial- og idrettsfag, samt ingeniørfag.

Figur 13. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Møre og Romsdal. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: […]

Kilde: Nav Møre og Romsdal - Bedriftsundersøkelsen 2025.pdf

Nordland

Arbeidsmarkedet i Nordland

…

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Nordland

…

Figur 14. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Nordland. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: […]

Agder

Arbeidsmarkedet i Agder

…

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Agder

…

Figur 15. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Agder. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: […]

Trøndelag

Arbeidsmarkedet i Trøndelag

…

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Trøndelag

…

Figur 16. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Trøndelag. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: […]

Innlandet

Arbeidsmarkedet i Innlandet

…

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Innlandet

…

Figur 17. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Innlandet. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: […]

Østfold

Arbeidsmarkedet i Østfold

…

Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Østfold

…

Figur 18. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Østfold. 2025

Kilde: Navs bedriftsundersøkelse, 2025. Merk at estimert mangel fordelt på utdanningsområde er usikker på fylkesnivå. Følgende fag er ikke vist i figuren fordi det ikke er estimert mangel i 2025: […]

• HK-dir rapport 02/2025 om små helseutdanninger (men dette bør kanskje heller tas opp i sammenheng med HELSEMOD over)
• Språkutdanninger: lave studenttall – kan vi vise dette nasjonalt og med fordeling på institusjoner? Kan dette være utgangspunkt for diskusjoner/vurderinger om samarbeid og arbeidsdeling?

Om undersøkelsene

Kandidatundersøkelsen ser på masterutdannedes overgang fra utdanning til arbeidsliv de første årene etter endt utdanning. Målgruppen for den ordinære undersøkelsen er masterutdannede som ble uteksaminert våren før de får spørreundersøkelsen i november. Undersøkelsen gjennomføres av NIFU på oppdrag fra HK-dir. I tillegg gjennomfører NIFU enkelte spesialundersøkelser eller tematiske kandidatundersøkelser. Det er også ganske vanlig at institusjonene gjennomfører egne kandidatundersøkelser, ikke årlig, men med varierende antall års mellomrom.

Den ordinære kandidatundersøkelsen

Resultatene fra den siste kandidatundersøkelsen ble presentert i en rapport fra NIFU i 2024. Den er basert på svar fra masterutdannede fra våren 2023. Resultatene viser at de nyutdannede hadde litt større utfordringer med overgangen til arbeidsmarkedet sammenlignet med 2021, men at arbeidsledigheten ligger under gjennomsnittet for 2011–2023 (NIFU 2024).

Det er forskjeller på type utdanning og fagfelt. Profesjonsutdannede har større sannsynlighet for en god overgang til arbeidslivet. Spesielt masterutdannede innenfor pedagogiske fag, helse- og sosialfag og jurister går i liten grad ut i arbeidsledighet eller har andre former for mistilpasning i arbeidsmarkedet. Masterutdannede innenfor realfag, samfunnsfag, humanistiske og estetiske fag har større utfordringer i overgangen til arbeidslivet, og dette er et mønster som kan ses over flere år (NIFU 2024).

Kvinner, personer som har tatt master i voksen alder og kandidater med gode karakterer har større sannsynlighet for å få jobb som matcher kvalifikasjonene de har, enn henholdsvis menn, unge som har tatt grunnutdanning og kandidater med dårligere karakterer. De med innvandrerbakgrunn har større utfordringer enn andre. Hvilken institusjon den uteksaminerte har tatt utdanningen sin ved, har mindre å si for overgangen til arbeidslivet enn bosted. De som er bosatt i Agder og Finnmark har mindre sannsynlighet for å ha en jobb som passer med kvalifikasjonene deres enn andre (NIFU 2024).

NIFU (2024) har sett på innholdsmisforhold, det vil si samsvar mellom innholdet i utdanningen og innhold i arbeidsoppgaver, over tid. Det er en tydelig økning i innholdsmisforhold hos de med master innen samfunnsfag, lærer- og pedagogikkutdanninger, og økonomiske- administrative fag siden forrige undersøkelse, og en svak økning hos humanister. NIFU (2024) trekker også frem at det over tid er de samme gruppene som rapporterer innholdsmisforhold som opplever andre former for mistilpasning, og det er humanister, samfunnsvitere og realister. Andelen uteksaminerte har økt det siste tiåret, men andelen mistilpassede kandidater har ikke økt tilsvarende.

NIFU (2024) omtaler også arbeidslivsrelevans som handler om utdannede kandidater treffer arbeidslivets kompetansebehov. (s59)

Oppsummert så kan vi si at de fleste nyutdannede med master er i arbeid et halvt år etter utdanning, og mange av disse har en god jobbmatch. Det er typisk litt større utfordringer for de med disiplinutdanning enn for de som har tatt en profesjonsutdanning, men på et overordnet nivå ikke store utfordringer i arbeidsmarkedet for nyutdannede med master.

Den tematiske undersøkelsen

I den tematiske undersøkelsen fra 2025 så NIFU på uteksaminerte med mastergrad eller tilsvarende fra norske institusjoner i 2019 og kandidatenes arbeidsmarkedserfaring og bostedsmønstre 6-7 år etter endt utdanning. De så også på kandidater uteksaminert fra læresteder i utlandet i enten 2018 eller 2019 som mottok støtte fra Lånekassen (NIFU 2025).

Resultatene fra undersøkelsen viser at masterutdannede i Norge har god arbeidsmarkedstilknytning og relevant jobb også etter 6-7 år. De har hovedsakelig byttet jobb for å få mer interessante arbeidsoppgaver og/eller høyere lønn og ikke fordi de har et engasjement som går ut, eller en deltidsstilling. Dette tyder også på at arbeidsmarkedet for masterkandidater er godt. Det er noen forskjeller mellom fagområder tilsvarende som for den ordinære undersøkelsen, der kandidater fra humanistiske og estetiske fag har noe mer utfordringer med sysselsetting og mistilpasning enn andre fagområder. NIFU (2025) trekker frem at «det en gjennomgående tendens til at kandidater innen økonomiske og administrative fag er godt tilpasset i jobben» (s. 11).

Det er også andre forskjeller mellom fag, men som gjenspeiler forskjellen på disiplinutdanninger og typiske profesjonsutdanninger som vi finner innenfor lærerutdanning og pedagogiske fag og innenfor helseutdanninger. Forskjellen mellom realfag og andre fagfelt er mindre enn forskjellene kort tid etter uteksaminering. Kandidater med natur- og realfagsbakgrunn har klart seg relativt godt med hensyn til tilpasning 6-7 år etter endt utdanning (NIFU 2025).

Funnene fra den tematiske undersøkelsen bekrefter i stor grad resultatene fra de ordinære kandidatundersøkelsene.

Vurdere også her å ha med noe om det som NIFU omtaler som arbeidslivsrelevans.

• Resultater fra SSBs statistikk om sysselsetting etter utdanning