Individuell tilrettelegging for studenter

Utdanningsinstitusjonene er pålagt å utvikle universelle løsninger som inkluderer flest mulig studenter i de ordinære tilbudene. Når universell utforming ikke er tilstrekkelig for å sikre tilgjengelig utdanning, har utdanningsinstitusjonene plikt til å vurdere egnet individuell tilrettelegging. Alle studenter har rett på individuell behandling dersom de ber om det.

Endre, justere eller tilby alternativ løsning

FN-konvensjonen definerer tilrettelegging som nødvendig og hensiktsmessig endring og justering når det i bestemte tilfeller er behov for det, for å sikre at alle mennesker kan nyte eller utøve alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på lik linje.

For utdanningsinstitusjonene betyr tilrettelegging å endre, justere eller å tilby en løsning som går ut over den ordinære løsningen studenter stilles ovenfor i studiesituasjonen. Tilretteleggingen er rettet mot den enkelte og skal kompensere for de ulempene funksjonsnedsettelsen medfører for studenten.

Hva sier regelverket?

Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging etter lov om universiteter og høyskoler og lov om likestilling og forbud mot diskriminering.

Tilretteleggingsplikten for utdanningsinstitusjonene gjelder på alle områder, fra undervisnings-, praksis- og eksamenssituasjon til det digitale og fysiske læringsmiljøet.

Det er utdanningsinstitusjonen selv som sammen med studenten vurderer hva som vil være egnet individuell tilrettelegging. Institusjonen kan velge mellom ulike former for tilrettelegging så lenge det oppfyller formålet. Positiv særbehandling er tillatt.

Tilretteleggingen må ikke føre til reduksjon av de faglige kravene i studiet. Studentene som fullfører en utdanning, må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet.

Det er en forutsetning at tilretteleggingen ikke medfører en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. For å vurdere dette, skal institusjonen legge vekt på tilretteleggingens effekt, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser.

Begrepet «egnet individuell tilrettelegging»

En egnet individuell tilrettelegging betyr at det skal gjøres en konkret vurdering i, i samarbeid med studenten. Vurderingen må ta utgangspunkt i den enkelte students individuelle behov, og ikke for eksempel i en diagnose. Det at andre studenter med tilsvarende nedsatt funksjonsevne er fornøyde med et tilbud, er ikke grunn til å avvise en individuell vurdering av en student som ber om noe annet.

Utdanningsinstitusjonen må gjøre en skjønnsmessig vurdering av tilretteleggingstiltak og vurdere

• behovet for tiltaket.
• effekten tiltaket har for studentens gjennomføring.
• praktiske og økonomiske konsekvenser av tiltaket.

Utdanningsinstitusjonene må ta en aktiv rolle

I forarbeidene til lov om universiteter og høyskoler har Kunnskapsdepartementet presisert at det er et viktig formål å styrke retten til tilrettelegging, og at institusjonene må strekke seg lenger enn før. Retten til individuell tilrettelegging skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

Presiseringene i forarbeidene til loven innebærer en aktivitetsplikt. Utdanningsinstitusjonene skal aktivt finne tekniske og praktiske løsninger for tilrettelegging der det er mulig. Dette betyr at

• så snart utdanningsinstitusjonen har fått kunnskap om at en student med funksjonsnedsettelser har behov for tilrettelegging, skal den sette seg inn i hvilke tilretteleggingsbehov den aktuelle funksjonsnedsettelsen innebærer og ta initiativ til tilrettelegging.
• utdanningsinstitusjonen skal gi studenter med funksjonsnedsettelser informasjon om at de har rett på tilrettelegging, og sørge for at det er systemer som lar studentene be om dette.

Samarbeid mellom studenten og institusjonen

Tilrettelegging skal være basert på et samarbeid mellom studenten og institusjonen der

• institusjonen skal legge til rette for at studenten blir involvert og hørt. Dette kan skje gjennom et søknadsskjema eller en samtale.
• studenten skal informere institusjonen hvis hen vet hva som vil være tilfredsstille tilrettelegging.

Les også