Veiledning og bistand til læringsmiljøutvalgene

HK-dir skal utvikle og formidle kunnskap og erfaringer om hvordan læringsmiljøutvalgene kan organiseres, synliggjøres og bli en viktig premissleverandør for et godt læringsmiljø. Utvikling av feltet gjøres i samarbeid med studentorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og Kunnskapsdepartementet.

Begrepet læringsmiljø

Læringsmiljøet er av avgjørende betydning for studentenes prestasjoner og trivsel. Et godt læringsmiljø tar hensyn til mangfoldet i studentpopulasjonen.

Begrepet læringsmiljø kan deles inn i

• Fysisk læringsmiljø: Bygninger og omgivelser – universell utforming
• Psykososialt læringsmiljø: De mellommenneskelige forhold – trivsel og samhandling
• Organisatorisk læringsmiljø: System for tilbakemelding og medvirkning – kvalitetssystem
• Digitalt læringsmiljø: Grensegangen mellom læringsprosesser, pedagogikk og teknologi
• Pedagogisk læringsmiljø: Form, innhold og rammer for den pedagogiske aktiviteten som påvirker studentenes læring

Disse perspektivene glir litt over i hverandre, men alle berører studentenes studiesituasjon.

Hensikten med læringsmiljøutvalgene

Ideen om læringsmiljøutvalg kom tidlig på 2000-tallet, i forbindelse med kvalitetsreformen for høyere utdanning. Utvalget skulle ta vare på læringsmiljøet, slik arbeidsmiljøutvalg gjør med arbeidsmiljøet.

Lov om universiteter og høgskoler (UHL) § 4-3 definerer rammer for arbeidet med å skape et godt og inkluderende læringsmiljø for studentene, samt læringsmiljøutvalgenes rolle, oppgaver og sammensetning.

Læringsmiljøutvalgene er en viktig del av styringen og demokratiet ved høgskoler og universiteter i Norge. Det er lange tradisjoner i sektoren for å inkludere studentene i avgjørelser som angår dem.

Støtte fra HK-dir

Vårt mål er at læringsmiljøutvalgene skal få reell innflytelse i arbeidet med å skape gode læringsmiljø. Dette ønsker vi å oppnå gjennom å tilby

• bistand til utvikling av interne systemer for læringsmiljøutvalgenes arbeid (mandat, retningslinjer, organisering og handlingsplaner).
• løpende erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling gjennom konferanser, seminarer, epost-lister og nettsider.
• ny kunnskap om feltet gjennom utredninger, kartlegginger og opplæring.