Tilpasning og motstand

I mange situasjoner er det en forventning at den enkelte tilpasser seg, for eksempel til utdanningssystemets struktur eller til arbeidslivets forventninger og krav. Dette kan være helt uproblematisk. Men i noen situasjoner kan den enkelte ha behov for å yte motstand mot forventninger til tilpasninger som går imot egne ønsker, behov, verdier, holdninger eller integritet. I utdanning, arbeidsliv og karriere kan det foregå en kontinuerlig «forhandling» mellom tilpasning og motstand. I noen situasjoner kan de to komme i motsetning til hverandre, og et valg må tas. Da kan det bli nødvendig å vurdere om man for eksempel skal tilpasse seg nye krav i en jobb, eller slutte, eller om man skal fullføre en utdanning man har mistet interesse for.

Området handler om å undersøke hvor grensen for tilpasning kan ligge, sett fra eget ståsted. Det gir også anledning til å overveie positive og negative konsekvenser av å motsette seg endring og tilpasning. Det kan bety å avklare mulige behov for stabilitet i en situasjon der endring er forventet eller påkrevet. Det kan innebære å vite hvordan man kan yte motstand mot endring, hva som kan være en hensiktsmessig handling, valg eller strategi i en gitt endringssituasjon, hva som kan gjøres alene, og hva som kan gjøres i fellesskapet.

Tilpasning

• Se og forstå hvilke tilpasninger en situasjon kaller på
• Undersøke hvem og hva som målbærer behovet for eller kravet om tilpasning
• Vurdere hvilke konsekvenser en aktuell tilpasning kan ha (for eget og andres liv)
• Vurdere ut om tilpasningen som kreves er akseptabel eller problematisk
• Vurdere konsekvensene av å ikke tilpasse seg

Dette handler om å se og forstå hvilke tilpasninger en situasjon kaller på. Ofte vil en utdannings- eller jobbsituasjon innebære en viss tilpasning, og det kan være helt uproblematisk. Andre ganger er kravet om tilpasning mer utfordrende. Det kan bety å vurdere hvilke konsekvenser en aktuell endring kan ha (for eget og andres liv). Krever endringen en form for tilpasning? I så fall, hva slags tilpasning, og på hvilken måte? Hvem og hva målbærer behovet for eller kravet om tilpasning? Hva kan konsekvensen av tilpasning eller ikke tilpasning være? Er tilpasningen som eventuelt kreves, mulig og/eller akseptabel for den enkelte. Ifølge Bill Law (1981) sin «Community interaction theory», skjer tilpasning i interaksjon med de omgivelsene, relasjonene og samfunnet den enkelte er en del av. Ofte skjer denne tilpasningen langsomt og ubemerket, og andre ganger mer besværlig og på en måte som kaller på vurdering og innsats.

Motstand

• Vurdere om man i en karriererelatert situasjon blir utfordret på en måte som kaller på motstand
• Finne ut hvorfor en situasjon påkaller motstand
• Undersøke og vurdere hva konsekvensene av motstand kan være
• Vurdere om konsekvensene av motstand er akseptable
• Vurdere om det finns en balanse mellom tilpasning og motstand
• Finne ut hvor egne grenser for tilpasning er

Motstand kan både beskrive en følelse og en handling. Motstand kan handle om å ivareta egen autonomi, og vite noe om hvor grensene for tilpasning ligger. I ytterste konsekvens kan det handle om å ivareta egen helse. Det kan ligge både helse og potensiale for bærekraftig karriereutvikling i å finne balanse mellom tilpasning og motstand. I dette ligger også et potensial for empowerment. Ved å bli mer klar over ønsker, behov og grenser i en situasjon der endring er nødvendig og påkrevet, kan man agere med opplevelse av kontroll, selv i situasjoner der beslutninger som angår en selv, ligger langt utenfor egen kontroll. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å yte motstand, i den forstand at man ikke kan endre betingelsene. Valget kan for eksempel stå mellom å tilpasse seg en endring eller å slutte i eller miste en jobb. Motstand som begrep er omfattende beskrevet innenfor psykologi og ledelsesteori, men også innenfor moderne filosofi. Et eksempel er Svend Brinkmans (2014) bok Stå fast, der han formulerer en motstand mot tidens krav til evig omstilling og forandring.