Kvalitetsmodellen

Hvert av de syv innsatsområdene har et kriterium, det vil si et kjennetegn som gir grunnlag for en vurdering. Hvert kriterium er videre delt inn i flere temaer eller indikatorer, som beskriver hva som bør være på plass for at kriteriet skal kunne sies å være oppfylt.

Til sammen gir dette et helhetlig bilde av hvilke faktorer som kan påvirke kvaliteten i tjenesten. Ved å vurdere sin egen tjeneste opp mot innsatsområdene og kriteriene (for eksempel ved å gjennomføre en kartlegging ved hjelp av verktøyet Vår kvalitet) kan man gjøre en helhetlig og systematisk analyse av tjenesten og få et tydeligere bilde av hvilken kvalitet den har. Denne analysen kan legges til grunn når man skal sette inn tiltak for å utvikle kvaliteten.

Innsatsområdene med kriterier

Karriereveiledning er ulikt organisert i de ulike sektorene og tilbys innenfor organisasjoner med ulike samfunnsoppdrag. Dette gir forskjeller både når det kommer til målgrupper, behov for kompetanse, innhold i tilbud og tjenester. I noen sektorer og organisasjoner inngår karriereveiledning som en mindre del tjenestetilbudet, i andre er det hovedmålet for tjenesten. Kvalitetsrammeverket som helhet er tverrsektorielt, og ikke tilpasset alle spesifikke variasjoner i tjenestene i de ulike sektorene. Men i Kvalitetssikring har det i større grad vært nødvendig å tilpasse, da vurdering og analyse av egen kvalitet må basere seg på de konkrete forholdene i sektor. Det er likevel slik at det i modellen og verktøyet blir benyttet noen begreper som ikke alltid er tilpasset sektor. For eksempel benyttes begrepet karriereveiledningstjeneste gjennomgående, selv om det ikke i alle tilfeller vil være en presis beskrivelse av organiseringen av karriereveiledningen.

Utbytte for individ og samfunn

Hva som bør være utbyttet av karriereveiledning vil det ikke være noe felles definert svar på. Det vil variere avhengig av den enkeltes situasjon og behov, og av tjenestens kontekst og samfunnsoppdrag.

I karriereveiledningsfaget er et sentralt tema spenningen mellom utbytte for individet og utbytte for samfunnet. Begge målsetningene for utbytte er legitime, men det kan være krevende å balanse mellom individets krav, ønsker og behov og samfunnets krav og forventninger til utbytte.

All karriereveiledning opererer i dette spenningsfeltet og det er derfor viktig at de som leverer karriereveiledningstjenester har en bevissthet omkring disse mulige spenningene, og klarer å ivareta hensynet til begge målsetningene for utbytte. I kvalitetsrammeverkets del om etikk, og i de etiske retningslinjene, er denne spenningen omtalt og adressert.

Diskusjoner, avklaringer og forankring av hvordan man skal definere utbyttet av karriereveiledning kan være en krevende, men er likevel en viktig del av et arbeid knyttet til kvalitetssikring av tjenestene. Noen ganger er det nødvendig at dette gjøres sammen med eller er forankret hos oppdragsgiver/eier/rammesetter for tjenesten. Det kan også være en prosess i en enkelt tjeneste med mål om at et kollegium skal etablere en felles forståelse, bevissthet og språk for hvordan de definerer utbytte. Det er uansett alltid nødvendig å både kjenne til og analysere hvilke føringer som ligger for tjenesten fra oppdragsgivere/eiere/rammesettere.

I kvalitetsmodellen er Utbytte for den enkelte og samfunnet plassert i kjernen av modellen, omkranset av de syv innsatsområdene som peker inn mot kjernen. Dette er gjort for å tydeliggjøre at en karriereveiledningstjeneste som har god kvalitet, har innrettet innsatsen sin slik at den bidrar til et godt og relevant utbytte. Dette er kanskje en selvfølge, men er ikke alltid eksplisitt uttalt eller opplevd som en felles forståelse. Det er derfor viktig at den enkelte tjeneste jobber med å beskrive hva som skal være utbyttet for tjenesten. Det kan gi et bedre grunnlag for å vurdere status for de ulike innsatsområdene. Et relevant spørsmål i en slik analyse er:

Bidrar dette innsatsområdet til å sikre det utbyttet vi ønsker for våre veisøkere og bidrar det til vårt overordnede samfunnsoppdrag?

I verktøyet Vår kvalitet kan man jobbe med å analysere, beskrive og sette ord på hva utbyttet skal eller kan være. Det vil variere mellom sektor og type tjeneste hva som er en relevant og treffende beskrivelse av utbyttet av karriereveiledningen. Den enkelte tjeneste opererer innenfor en gitt sektor og kan ha et mer eller mindre definert samfunnsoppdrag og målsetninger. I noen tjenester vil lovverk, forskrifter eller andre slike føringer være med på å gi retning og premisser for beskrivelser av utbytte. I andre tjenester er det mindre føringer for dette, men dermed ikke mindre viktig å beskrive utbytte.

Å komme frem til en beskrivelse av målet med utbyttet for tjenesten, som både baserer seg på karrierefaglige vurderinger, tjenestens rammebetingelser og tjenestens egne ambisjoner, er en viktig prosess frem mot å jobbe mer helhetlig og systematisk med utvikling av karriereveiledningstjenester av høy kvalitet.

Utbytte for individ

En overordnet beskrivelse som til sammen rommer tre sentrale fokus for utbyttet av karriereveiledning for individet kan være:

• informasjon og kunnskap
• støtte til valg og handling
• karrierekompetanse

Utbytte for samfunn

I en overordnet beskrivelse av hva utbyttet av karriereveiledning sett fra et samfunnsperspektiv, kan disse tre områdene trekkes frem. Utbytte kan være en befolkning som:

• deltar i utdanning, opplæring og livslang læring
• deltar i arbeidslivet
• håndterer forandringer og overganger i liv, læring og arbeid