Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025
19. Kjønnsbalanse blant ansatte
Her vises statistikk om fordelingen mellom kvinner og menn blant ansatte ved statlige og private universiteter og høyskoler. Figurer og tabeller viser kjønnsfordeling for ulike stillingstyper og -kategorier og hvordan dette endrer seg over tid.
Hovedpunkter:
- Figur 19.1 viser at kvinner er i stort flertall i teknisk-administrative stillinger ved universtiterer og høyskoler. Her har om lag syv av ti ansatte (årsverk) vært kvinner siste ni år. De siste tre årene er det også et lite kvinneflertall i undervisnings-, forsknings og formidlingsstillinger. Her har kvinneandelen steget jevnt i hele tiårsperioden, og utgjorde 52 prosent i 2024.
- Brutt ned på ulike faglige stillingstyper varierer kjønnsfordelingen mye (Figur 19.2). Blant universitetslektorer og høyskolelektorer er to av tre kvinner, mens kvinnene også er i flertall blant førstelektorer (60 prosent) og førsteamanuenser (52 prosent). Derimot er det fortsatt flest menn blant dosenter (54 prosent) og professorer (62 prosent). Fordi professoratet er øverst i stillingshierarkiet, vil det ventelig ta lengre tid før den langt jevnere eller mer kvinnedominerte kjønnsfordelingen på lavere stillingsnivåer fullt ut kan prege kjønnsfordelingen på toppnivået. De siste ti årene er det imidlertid særlig blant professorene at kvinneandelen har økt, men fra et langt lavere utgangspunkt enn de andre stillingene. I 2015 var 27 prosent av professorene kvinner, i 2024 var andelen økt til 38 prosent etter en ubrutt vekst. Gapet mellom menn og kvinner i professorstilling er dermed kraftig redusert siste ti år (Figur 19.4).
- Det er store forskjeller mellom institusjonene i kjønnsfordelingen blant professorer og dosenter, forskjeller som reflekterer den faglige profilen til institusjonene. Blant de større institusjonene har NHH den mest ubalanserte kjønnsfordelingen, med bare 18 prosent kvinner (Figur 19.3). Det er marginalt høyere enn for ti år siden, og lavere enn i de fleste årene imellom. Det er naturlig å se dette i sammenheng med at NHH er eneste institusjon i landet der mannlige studenter er i klart flertall. To institusjoner med relativt likeartet faglig profil, BI og HK, er også blant institusjonene med lavest kvinneandel blant professorer og dosenter (henholdsvis 30 og 23 prosent). Også NTNU med sitt tyngdepunkt på teknologiske fag har en kvinneandel blant professorer og dosenter 30 prosent. De tre store institusjonene med en kvinneandel på over 50 prosent i disse stillingskategoriene har alle hovedtyngden på profesjonsutdanninger; OsloMet, HiØ og HVL.
- Nye profssorer…
Figur 19.1 Kvinneandel per stillingsgruppe, prosentandel av årsverk, 2016–2024
Kilde: DBH
Figur 19.2 Kvinner og menn i ulike faglige stillinger 2024. Andel
Tabell 19.1 Tilsatte med førstestillingskompetanse ved statlige og private universiteter og høyskoler fordelt på kjønn. Prosentandel
Kvinner | Menn | |
---|---|---|
2015 | 39 % | 61 % |
2016 | 40 % | 60 % |
2017 | 41 % | 59 % |
2018 | 42 % | 58 % |
2019 | 43 % | 57 % |
2020 | 44 % | 57 % |
2021 | 44 % | 56 % |
2022 | 45 % | 55 % |
2023 | 46 % | 54 % |
2024 | 46 % | 54 % |
Figur 19.3 Kjønnsfordeling i dosent- og professorstillinger 2024.
Figur 19.4 Nye professorer 2015-2024 fordelt på kjønn