Meny
Forord 3
Sammendrag 7
1 Studentbefolkning og studier 13
1.1 Stabilt antall studenter 13
1.2 De mest populære fagområdene 15
1.3 Større andel av studentene tar høyere grad 19
2 Hvem er studentene? 23
2.1 Stor spredning i alder 23
2.1.1 Økt studietilbøyelighet 26
2.2 Fortsatt kvinneovertall 27
2.3 Mest lokal rekruttering i profesjonsutdanninger 31
2.4 Sosial skjevrekruttering 35
2.5 Innvandrere 38
3 Tilgjengelighet og digitalisering 40
3.1 Økt bruk av fleksible studier 40
3.1.1 Mest fleksibilitet i kortere studier 43
3.2 Inkludering 46
3.2.1 Økt bruk av Lånekassens tilleggsstipend 48
3.2.2 Tilrettelegging og bedre oppfølging 49
3.3 Digitalisering og digital omstilling 50
3.3.1 Mye gjort – men mye gjenstår 50
3.3.2 Digitaliseringens muligheter og utfordringer 51
3.3.3 Flest digitale eksamener – færre med hjemmeeksamen 52
3.4 Språk – datagrunnlaget en utfordring 53
4 Internasjonalisering 56
4.1 Rekordstor studentutveksling 56
4.1.1 Langt unna utvekslingsmålet 60
4.1.2 Bergen på utvekslingstoppen 61
4.1.3 Fortsatt høy mobilitet gjennom Erasmus+ 61
4.2 Erasmus+ - en hovedarena for internasjonalt samarbeid 63
4.3 Færre norske gradsstudenter i utlandet 66
4.4 Færre internasjonale studenter i Norge 69
4.4.1 Populære fagområder og institusjoner 73
5 Studiekvalitet: Innsats og resultater 76
5.1 Stabile søkertall siste år 76
5.2 Startkompetansen til studentene - stadig bedre? 78
5.3 Tidsbruk – nedadgående trend over tid 82
5.4 Gjennomføring – lavere økning enn antatt 85
5.4.1 Negativ trend for ingeniørutdanningen 87
5.4.2 Toårige mastergrader 92
5.4.3 Femårige integrerte mastergrader 94
5.5 Uteksaminerte 96
5.6 Nasjonale deleksamener 101
5.7 Stadig færre studiepoeng per faglige årsverk 103
5.8 Tilfredshet – normalisering etter pandemien 104
6 Utdanning, arbeidsliv og sysselsetting 107
6.1 Uteksaminerte kandidater på arbeidsmarkedet 107
6.1.1 Forventning om økende underskudd bare for visse utdanningstyper 107
6.1.2 Særlig kritisk for sykepleieutdanningen 109
6.1.3 Bedre situasjon for de fleste andre helse- og sosialutdanninger 110
6.1.4 Måltallene avvikles 112
6.2 Profesjonsutdannede best tilpasset på arbeidsmarkedet 113
6.2.1 Kandidatundersøkelsen 113
6.2.2 Registerbasert analyse 115
7 Forskerutdanning 119
7.1 Stipendiatårsverk – sterk vekst over tid 119
7.2 Flere avla doktorgrad i 2023 121
7.3 Lite endret i gjennomføringen 123
7.4 Økt andel utenlandske doktorander 125
7.5 Norge i nordisk perspektiv 129
8 Forskning 131
8.1 Vitenskapelig publisering 131
8.1.1 Publiseringspoeng – fortsatt pandemipreget? 131
8.1.2 Publisering og kvalitet 133
8.1.3 Kursjustering for åpen tilgang 134
8.2 Forskning og fagområder – samfunnsvitenskap i vekst 138
8.3 Institusjonenes inntekter fra Forskningsrådet 141
8.4 Europeisk samarbeid og finansiering fra EUs rammeprogram 144
8.4.1 Vekst i Horisont Europa 145
9 Personal og økonomi 149
9.1 Nedgang i institusjonenes inntekter 149
9.1.1 Synkende inntekter fra næringslivet 150
9.1.2 Studie- og eksamensavgifter ved private høyskoler 153
9.2 Kompetanseprofil 154
9.2.1 Sammensatte kompetansebehov i profesjonsutdanningene 158
9.2.2 Kompetanseheving og andre indikatorer 159
9.3 Ansatte og stillingstyper 160
9.4 Kjønnsbalansen blant faglig ansatte i høyere utdanning 163
9.5 Midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler 166
10 Institusjonsprofiler 170