TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

Hopp til hovedinnhold
Rapportens forside

Test av figurer uten tittel

3. Sammendrag

Tilstandsrapporten gir en omfattende oversikt over status og utviklingstrekk i høyere utdanning. På grunnlag av en rekke ulike kilder presenteres tidsserier med statistikk og analyser av virksomheten ved universiteter og høyskoler og om institusjonenes menneskelige og økonomiske ressurser. Dette sammendraget løfter fram noen av de viktigste funnene i årets rapport.

Stor spredning i alder blant studentene

Studentene i Norge er eldre enn studentene i de fleste land det er naturlig å sammenligne med. Det er flere faktorer som bidrar til dette. I Norge er alderen for sluttført videregående opplæring høyere enn i mange land. I tillegg har mange norske ungdommer et opphold fra det formelle utdanningsløpet etter videregående, for eksempel for å avtjene militærtjeneste, jobbe, ta folkehøgskole eller ta opp fag fra videregående. Studietilbøyeligheten blant de unge i alderen 19-29 år, imidlertid, er høy. For at unge skal komme raskere i gang med utdanningen sin, endrer regjeringen nå opptakssystemet til høyere utdanning og vrir incentivene mot en tidligere studiestart.

Alderen på norske studenter er imidlertid også resultat av en villet politikk, hvor livslang læring og kompetanseutvikling står i sentrum. Norske universiteter og høyskoler leverer etter- og videreutdanning som er viktig for at arbeidsstokken kan møte stadig skiftende kompetansebehov. Mange starter eller bygger derfor på høyere utdanning i voksen alder. Så mange som 30 prosent av studentene er 30 år eller eldre. De eldre studentene tar typisk korte og/eller fleksible utdanninger, gjerne innenfor bestemte fagområder - lærerutdanninger og pedagogiske fag er særlig representert. Det er høgskolene og de nye universitetene som topper listen over institusjonene som har flest studenter over 30 år. Disse tilbyr mange praksisnære utdanninger som det er stort behov for i arbeidslivet og har ofte en lokal og regional forankring.

Mannsunderskudd

Som Mannsutvalget (NOU 2024: 8) peker på, er menn underrepresentert i høyere utdanning. Kun to av fem studenter er menn, og fordelingen mellom kjønnene har vært nokså stabil i 20 år. Etter fylte 25 år øker underskuddet av mannlige studenter temmelig proporsjonalt med alderen. Kvinnelige og mannlige studenter velger fortsatt i stor grad forskjellige utdanninger. Innenfor lærerutdanning og pedagogikk er bare en av fire studenter en mann og i helse- og sosialfag bare en av fem. Blant de ansatte er langtidstrenden at kvinneandelen har vokst år for år. Lavest er kvinneandelen blant professorer og dosenter, mens kvinnene er i klart flertall blant førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og blant stipendiater. For stipendiatene påvirkes kjønnsbalansen i stor grad av de mange utenlandske kandidatene. Ser vi på bare norske doktorander i 2023, er kvinneandelen på 61 prosent, det vil si enda noe høyere enn andelen i studentbefolkningen. Andelen utenlandske statsborgere blant doktorandene i 2023 var 44 prosent, og her var menn i flertall.

Internasjonalt studiemiljø

Både antallet inn- og utreisende utvekslingsstudenter fortsetter å stige og har nådd nye høyder i 2023. Likevel er det langt igjen til det politiske målet om at halvparten av kandidatene som uteksamineres fra norske universitet og høyskoler skal ha gjennomført et studieopphold i utlandet. Fra et politisk perspektiv utveksler de norske studentene også i for liten grad til land som er strategisk viktige for Norge. Utveksling gir lærestedene og fagmiljøene mulighet til å styre studentmobiliteten til akademiske miljøer av høy faglig kvalitet og relevans og med gjensidig interesse av å samarbeide. At institusjonenes og studentenes faglige interesser ikke alltid korresponderer med myndighetenes overordnede strategiske siktemål kan derfor ha gode forklaringer.

Samtidig som utvekslingstallene øker, fortsetter antallet norske gradsstudenter i utlandet å gå ned. Dette er ikke entydig negativt. I motsetning til utveksling, er helgradsmobilitet mer sårbar for påvirkning gjennom markedsføring fra kommersielle krefter, noen ganger på bekostning av akademisk kvalitet. Denne rapporten gir ikke grunnlag for å vurdere om reduksjonen i gradsmobilitet kommer innenfor studier av god eller usikker kvalitet. En del av nedgangen de siste årene har imidlertid skjedd innenfor fagområder hvor studietilbudet hjemme har økt, men fortsatt tar en stor andel av de norske gradsstudentene utdanninger som har et begrenset antall studieplasser i Norge. Spesielt gjelder dette ulike helseutdanninger.

2023 byr også på et brått fall blant internasjonale studenter i Norge. Nedgangen er størst blant personer med landbakgrunn utenfor EØS. Mye av nedgangen er knyttet til innføringen av studiegebyr for studenter fra såkalte tredjeland, det vil si land utenfor EU/EØS-samarbeidet. Det er forventet ytterligere nedgang i denne gruppen de neste par årene, etter hvert som internasjonale studenter som allerede er i gang med en akademisk grad i Norge, uteksamineres. Relativt sett utgjør dermed studenter fra EØS nå en større andel (5 prosentpoeng) av de internasjonale studentene i Norge enn de gjorde ett år tidligere. For studenter og ansatte ved lærestedene, betyr reduksjonen av studenter fra det globale sør at campus har blitt mindre flerkulturell og mangfoldig, og at særlig studenter som ikke reiser på utveksling får færre internasjonale impulser og et mindre internasjonalt læringsmiljø.

Samtidig utgjør innvandrere en stadig større andel av studentmassen i Norge. Nær en av fem studenter er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, og andelen unge som studerer, er høyere blant norskfødte med innvandrerforeldre enn nordmenn uten innvandrerbakgrunn.

Gjennomføring – lavere vekst enn før antatt

Ulike rapporter har tidligere omtalt en sterk vekst i gjennomføring i høyere utdanning de siste årene. Årets tilstandsrapport viser at lav datakvalitet i deler av den historiske statistikken har gitt inntrykk av en høyere økning enn det som har vært tilfellet. Andelen som gjennomfører bachelorgrad på normert tid, økte fra 47 prosent i 2014 til 54 prosent i 2023. I 2023 gikk andelen som gjennomførte bachelorgrad på normert tid ned for første gang i den siste tiårsperioden. Dette gjelder det kullet som begynte å studere i begynnelsen av pandemien, et kull som talte ekstraordinært mange studenter. Blant utdanningene på bachelornivå peker ingeniørutdanningene seg ut med en mer negativ trend de siste årene. Fram mot 2019 var gjennomføringen på ingeniørutdanningen omtrent den samme som for alle bachelorutdanninger samlet, men i 2023 er ingeniørutdanningen en av de store utdanningene som har lavest gjennomføring på normert tid (46 prosent). Høyest er gjennomføringen på normert tid i profesjonsutdanninger innen helse- og sosialfag. Her har flere utdanninger en gjennomføringsandel på om lag 70 prosent.

For toårige mastere har gjennomføringen på normert tid endret seg nokså lite siste ti år, fra 51 til 54 prosent. For femårige integrerte mastere har økningen i tiårsperioden vært stor. Fra 2020 til 2023 økte andelen gjennomført på normert tid fra 39 til 50 prosent. Her er grunnskolelærerutdanningene holdt utenom, fordi første store kull hadde normert gjennomføring i 2022. Økt gjennomføring gjelder for alle de tre store integrerte masterutdanningene; teknologi, lektorutdanning og rettsvitenskap.

Årets rapport har benyttet registerdata for analyser av sysselsetting og yrkesdeltakelse blant uteksaminerte. Hovedbildet er at arbeidsledighet i liten grad rammer dem som tar høyere utdanning, men uteksaminerte fra humanistiske fag skiller seg kraftig ut. Av dem som fullførte masterutdanning i humanistiske fag våren 2022, var kun halvparten fullt sysselsatt året etter. Det er langt lavere tall

Stadig flere med førstestillingskompetanse

Et sentralt trekk i utviklingen av høyere utdanningen det siste tiåret er økt vekt på forskning i deler av sektoren som historisk har hatt lav forskningsaktivitet. Dette har lagt grunnlaget for mer forskningsbasert utdanning på mange fagområder. Ett uttrykk for denne endringen er økningen i andel faglig ansatte med førstestillingskompetanse ved institusjoner der relativt få hadde slik kompetanse i utgangspunktet. Ser vi tiårsperioden over ett, har HVL, USN, OsloMet, HNN og NU hatt den største økningen i andel faglig ansatte med førstestillingskompetanse. Også for sektoren samlet var det imidlertid en økning i andelen ansatte med førstestillingskompetanse fra 2022 til 2023, etter at andelen hadde vært tilnærmet uendret fra 2020.

Vekst i avlagte doktorgrader etter pandemien

I 2023 ble det avlagt 1612 doktorgrader ved norske universiteter og høyskoler, en økning fra året før. Til tross for vekst i opptak til doktorgradsprogram i årene forut, sank tallet på avlagte doktorgrader i 2021 og 2022 fra det foreløpige toppåret 2020. Nedgangen skyldtes sannsynligvis pandemien Med tanke på veksten i nye doktorgradsavtaler i årene etter 2016, må vi forvente at antallet avlagte doktorgrader vil øke merkbart de nærmeste årene. De siste tiårene har gjennomføringen for sektoren samlet vært relativt stabil, om lag tre av fire kandidater fullfører i løpet av seks år.

Utviklingen i antall stipendiater og avlagte doktorgrader viser også hvordan de historiske skillene i sektoren mykes noe opp over tid. I 2014 sto NTNU, UiB, UiO og UiT for 73 prosent av alle stipendiatårsverk, i 2023 var andelen redusert til 66 prosent. Samtidig er det store forskjeller i den plassen doktorgradsutdanning har i fagmiljøene ved institusjonene. Ser vi på antall stipendiater per 100 studenter, var tallet ved UiO fem ganger høyere enn ved HINN, HVL og USN. I antall avlagte doktorgrader 2023 er dominansen til de opprinnelig forskningstunge institusjonene sterkere enn i antall stipendiater, selv om tendensen mot noe utjevning er den samme. I 2023 stod NTNU, UiB, UiO og UiT for 74 prosent av alle avlagte doktorgrader, mot hele 83 prosent i 2014.

Fordeling av doktorgrader på fagområder har vært relativt stabil i Norge over tid, men samfunnsvitenskapenes andel har økt siste ti år. Sammenliknet med våre nordiske naboland skiller norsk forskerutdanning seg nokså klart ut når det gjelder fagområder. Norge har en klart høyere andel av doktorgradene innenfor samfunnsvitenskap og humaniora og en lavere andel innenfor naturvitenskap og teknologi.

Vitenskapelig publisering – status quo i 2023

Vitenskapelig publisering var blant områdene som ble påvirket av pandemien. Flere år med vekst i antall publiseringspoeng per faglig årsverk for sektoren samlet ble snudd til nedgang i 2022. For 2023 er tallet uendret fra året før, og er dermed fortsatt lavere enn før pandemien. Fra 2025 skal publisering ikke lenger inngå i systemet for finansiering av universiteter og høyskoler, men på forskernivå vil insentivene for publisering fortsatt være sterke.

Publiseringsstatistikken viser de samme utviklingstrekkene vi har sett tidligere, det vil si at forskjellene mellom institusjoner har blitt gradvis mindre. I 2014 representerte NTNU, UiB, UiO og UiT 71 prosent av alle publiseringspoeng for sektoren, i 2023 var andelen 62 prosent. Av de store institusjonene har UiO klart flest publiseringspoeng per faglig årsverk i 2023, mens UiA og UiS og peker seg ut blant de nyere universitetene.

Reduserte inntekter

I 2023 rapporterte universiteter og høyskoler samlede driftsinntekter på 60,6 milliarder kroner. Dette markerer et skifte etter en periode med kontinuerlig vekst, både i nominelle tall og etter justering for prisstigning. Også målt som andel av statsbudsjettet gikk tilskuddene til universiteter og høyskoler ned i 2023. De prisjusterte driftsinntektene til institusjonene har, etter å ha steget jevnt fra 2014 til 2021, gått ned to siste årene. I både 2022 og 2023 utgjorde statlige bevilgninger 77 prosent av driftsinntektene til statlige institusjoner, men over tiårsperioden ser vi en svak nedgang i statlige bevilgningers andel av samlet finansiering.

Andre viktige inntektskilder er de konkurransebaserte arenaene for forskningsfinansiering i Forskningsrådet og EU. I 2023 utgjorde finansiering derfra henholdsvis 7 og 2 prosent av institusjonenes samlede inntekter i 2023, mens tallene i 2014 var henholdsvis 6 og 1 prosent. Ser vi hvordan den eksterne forskningsfinansieringen er fordelt på institusjonene, har dette endret seg lite over tid. De fire institusjonene med høyeste tildelinger fra Forskningsrådet per faglig årsverk i 2014 (NMBU, UiO, UiB og NTNU) mottok mest også i 2023, og forskjellen til andre institusjoner var den samme som ti år tidligere. Tildelingene til norske institusjoner fra EU har økt gjennom perioden, også korrigert for prisstigning. Det handler blant annet om at flere norske institusjoner nå deltar på den europeiske arenaen enn for ti år siden.

Annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet kan ses som en indikator på institusjonenes samspill med samfunnet omkring, både offentlige aktører, næringsliv og organisasjonslivet. I en tid med nedgang i statlige overføringer kan slik finansiering blir viktigere for institusjonene. Av de totale inntektene til universiteter og høyskoler utgjorde denne inntektsposten 9 prosent i 2023. Nesten to tredeler av inntektene til annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet kom i 2023 fra ulike offentlige kilder. Inntektene fra næringslivet utgjorde 13 prosent av disse inntektene i 2023, og denne andelen har sunket nokså jevnt siste ti år, fra 22 prosent i 2014. Som andel av alle inntekter har posten annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet vokst noe siden 2014, men det har ikke gitt inntekter som har kompensert for nedgangene i de statlige overføringene.