Test av figurer uten tittel

Et rekordhøyt antall studenter reiste på utveksling til og fra Norge i 2023. Dette kommer fram av Figur 4.1 nedenfor. Nær 8 000 studenter reiste på utveksling fra Norge, en økning på 12 prosent fra 2022. Samtidig kom 10 500 studenter på utveksling til Norge i 2023. Dette utgjør 3 prosent flere innreisende studenter enn i 2022. Det er nå om lag 500 flere som reiser fra Norge på utveksling enn det var i toppåret 2019. Utvekslingen fikk et kraftig fall under pandemien, men har i årene etter 2021 vært i god vekst. For de siste ti årene sett under ett, er det antallet innreisende som har økt mest. Det var 51 prosent flere innkomne studenter i 2023 enn i 2014. Antallet studenter som har utvekslet fra Norge i samme periode har økt med 37 prosent.

Figur 4.1 Utvekslingsstudenter til og fra Norge 2014–23. Antall

Merk: Figuren viser utvekslingsopphold over tre måneder

Kilde: DBH

I Figur 4.1 er kun utvekslingsopphold over tre måneder inkludert. I tillegg til de nær 8 000 studentene som reiste på slike opphold i 2023, var om lag 900 studenter på mobilitetsopphold av én til tre måneders varighet. Dette tilsvarer en økning i korte utvekslingsopphold på hele 50 prosent fra året før.^[25] Korte mobilitetsopphold under tre måneder er mest vanlig innen rammeplanstyrte utdanninger. Dette skyldes at mye obligatorisk undervisning og pålagte emner i slike utdanninger kan gjøre det krevende å legge til rette for utenlandsopphold av et helt semesters varighet. Halvparten av alle som har reist på korte opphold i 2023 er da også studenter innen helse- og sosialfag, mens 29 prosent tar lærerutdanning og pedagogikk.

Fra et myndighetsperspektiv er det ikke likegyldig hvilke land norske studenter utveksler til. Nordiske og europeiske land er viktige, og i tillegg har åtte land utenfor EU status som prioriterte samarbeidspartnere for Norge på kunnskapsfeltet. Dette gjelder USA, Canada, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Figur 4.2 viser noen av de mest populære studiedestinasjonene for norske utvekslingsstudenter de siste ti årene. I 2023 reiste flest utvekslingsstudenter fra Norge til Australia (1350), Italia (700) og USA (660). På tross av at Australia ikke er blant de prioriterte landene for norsk utdanningssamarbeid, mottok landet dobbelt så mange utvekslingsstudenter fra Norge i 2023 sammenlignet med året før. Australia ligger nå over nivået fra 2019, før pandemien.

I årene 2020-2022 bidro stengte grenser, strenge innreisekrav og vedvarende usikkerhet rundt pandemisituasjonen til å gjøre oversjøiske studiedestinasjoner mindre attraktive og tilgjengelige for utvekslingsstudentene. Europeiske studieland, derimot, styrket seg blant de norske studentene i denne perioden. Særlig Italia har blitt et mer attraktivt studiemål siden før pandemien, med mer enn fordobling av antallet utvekslingsstudenter fra Norge.

Flere av de prioriterte landene for kunnskapssamarbeid er også blant Norges viktigste handelspartnere. Disse inkluderer Tyskland, Sverige, Storbritannia, Kina og USA.^[26] Av disse er kun USA med på listen over de fem mest populære utvekslingsdestinasjoner for norske studenter i 2023. USA går dessuten tilbake i popularitet siste år med 27 prosent. Mens utvekslingen til Tyskland er nokså stabil siste år, går Sverige tilbake med 20 prosent og Storbritannia 36 prosent. Storbritannia avsluttet sin deltakelse i Erasmus+ etter studieåret 2022/23 som følge av Brexit. Årets tall inkluderer derfor siste rest av utveksling mellom Norge og Storbritannia innenfor det europeiske utvekslingsprogrammet. Neste år forventer vi derfor å se en ytterligere nedgang i utvekslingen til og fra Storbritannia.

Figur 4.2 Utreisende utvekslingsstudenter 2014–23, fem land med flest studenter. Antall

Merk: Fem mest populære destinasjonsland per 2023. Utvekslingsopphold på tre måneder og over. Individbaserte avtaler, samt studenter på forskerutdanning er ikke tatt med.

Kilde: DBH

Vedleggstabell V4.3 gir en detaljert framstilling av utreisende utvekslingsstudenter per land i perioden 2014–23. Totalt for den siste tiårsperioden har utvekslingen til Europa nesten doblet seg, mens utvekslingen til land utenfor EU har gått ned i samme periode. Dette gjelder også de prioriterte landene for norsk utdanningssamarbeid utenfor EU, som har hatt en samlet nedgang på 21 prosent de siste ti årene. Gjennom ordningen med tilleggsstipend i Lånekassen for utvekslingsopphold i noen av disse landene, søker myndighetene nå å stimulere til økt mobilitet til prioriterte land utenfor Europa.^[27]

Flertallet av norske utvekslingsstudenter reiser nå ut av Europa, men innreisende utvekslingsstudenter kommer i hovedsak fra europeiske land, se vedleggstabell V4.5. Mens kun 4 prosent av norske studenter på utveksling reiser til Tyskland, utgjør tyske studenter den største gruppen av innreisende utvekslingsstudenter (21 prosent), med Frankrike på andreplass (14 prosent). Blant andre land Norge har mye handel med, øker antall utvekslingsstudenter fra Sverige med 45 prosent siste år, USA 22 prosent og Kina hele 80 prosent.^[28] Antallet britiske studenter til Norge går ned med 11 prosent siste år, i tråd med forventningene i kjølvannet av Brexit og utmeldingen fra Erasmus+.

Langt unna utvekslingsmålet

Utveksling har høy politisk prioritet, og det er et langsiktig mål at 50 prosent av studentene i høyere utdanning skal ha et utenlandsopphold i løpet av sin studietid. Det kortsiktige målet er 20 prosent (Meld. St. 16. (2016-2017)). Fram til pandemien i 2020 hadde om lag 16,5 prosent av de uteksaminerte i høyere utdanning hatt et studieopphold i utlandet over tre måneder. Tilsvarende tall i 2023 er 13,7 prosent. Dette går fram av vedleggstabell V4.8. Andelen ville vært noe høyere om vi hadde regnet med opphold under 3 måneder.

Andelen uteksaminerte med utvekslingserfaring har gått opp siste år, etter en nedgang under pandemien. Mange av de som ble uteksaminert fra universiteter og høyskoler i 2021 og 2022 gikk glipp av muligheten for utveksling i studieløpet sitt. Til dels gjelder dette også for kandidater uteksaminert i 2023, noe som forklarer hvorfor andelen uteksaminerte med utvekslingserfaring fortsatt er lavere enn før pandemien. Selv med stadig økende utvekslingstall kan vi forvente at denne forsinkede pandemieffekten vedvarer inntil gruppen av uteksaminerte hovedsakelig består av personer som begynte studieløpet etter pandemien.

Størst andel utvekslede er det innenfor integrert mastergrad / profesjonsstudier, 20 prosent. Blant disse er imidlertid prosentandelen med utveksling fortsatt lav i forhold til nivået slik det var ett år inn i pandemien (2020). Andelen er 15 prosentpoeng lavere i 2023 enn tre år tidligere. Dette må blant annet ses i sammenheng med at antallet uteksaminerte på dette utdanningsnivået økte med 53 prosent i samme periode. Verdt å nevne i denne sammenhengen er omleggingen fra fireårig grunnskolelærerutdanning (GLU) til femårig integrert master høsten 2017.

Mesteparten av denne nedgangen i andelen utvekslede kandidater fra integrert master/profesjon skjedde i løpet av ett år: I 2022 droppet andelen i uteksaminerte med utvekslingserfaring med hele 13 prosentpoeng i forhold til året før. De første studentkullene på grunnskolelærerutdanningene ble uteksaminert nettopp i 2022. Lærerutdanningene har tradisjonelt hatt lavere utvekslingsandel enn mange av de femårige masterutdanningene. Når de store kullene av femårige lærerstudenter regnes med, går altså andelen utvekslede ned, samtidig som det totale antallet uteksaminerte studenter øker. Dette er en faktor som stadig bidrar til å holde andelen uteksaminerte studenter med utvekslingserfaring fra femårige utdanningsløp lavere i 2023 enn det som har vært normalt tidligere.

De fleste som reiser på utveksling, gjør dette i løpet av bachelorstudiet. I 2023 var over halvparten av de som reiste på utveksling registrert på lavere grad. På bachelorutdanningene er da også andelen uteksaminerte med utvekslingserfaring nesten tilbake på nivået før pandemien. I 2023 var det 11,2 prosent i 2023, dette er kun 1,5 prosentpoeng lavere enn tre år tidligere.

Bergen på utvekslingstoppen

Selv om pandemien delvis lukket utvekslingsvinduet for flere kull av studenter, har enkelte institusjoner likevel prioritert å holde utvekslingsandelen høy. Oversikt over for uteksaminerte studenter med utveksling per institusjon ligger i vedleggstabell V4.9. I tillegg inneholder vedleggstabellene V4.4 og V4.5 tall for henholdsvis utreisende og innreisende utvekslingsstudenter per institusjon de siste ti årene.

Tre læresteder i Bergen har et særlig høyt utvekslingsvolum, både blant ut- og innreisende. I fremste rekke gjelder dette NHH, som over mange år har utmerket seg med en høy utvekslingsandel. Av de som ble uteksaminert ved NHH i 2023, hadde over halvparten (55 prosent) vært på utveksling i løpet av studiene. Dette er hele 41,5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i sektoren (13.5 prosent). I tillegg utgjorde innreisende utvekslingsstudenter 15 prosent av alle registrerte studenter i 2023. Enda høyere ligger BAS, med 17 prosent innreisende utvekslingsstudenter i 2023. Her har 36 prosent av de uteksaminerte i 2023 utvekslingserfaring. Blant de store institusjonene står UiB fram med en utvekslingsandel på 22 prosent blant alle uteksaminerte samtidig som innreisende utvekslingsstudenter utgjorde 8 prosent av studentene i 2023.

Fortsatt høy mobilitet gjennom Erasmus+

Erasmus+ (2021–2027) er verdens største program for utdanningssamarbeid. Mobilitet er det største og mest brukte virkemiddelet innenfor programmet og som vi straks skal se, er dette en arena hvor norske studenter deltar i økende grad.

Figur 4.3 viser utreisende utvekslingsstudenter fra Norge på Erasmus+ som andel av alle studenter. Etter et historisk sterkt resultat for Erasmus i Norge i 2022, peker andelen utreisende fra Norge svakt nedover i 2023 med 335 færre Erasmus-studenter enn året før. Dette er som forventet, etter en plutselig oppgang året før. Programmet ble i 2022 en betydelig katalysator for å få studentmobiliteten i gang igjen etter pandemien, i en tid med fortsatte reiserestriksjoner og usikkerhet begrenset mobiliteten til land utenfor Europa. I tillegg så man en viss «ketchup-effekt» av at mobilitetsopphold som hadde blitt satt på vent under pandemien nå ble gjennomført, og institusjoner som satt på ubenyttede midler fra tildelinger for pandemiårene 2020 og 2021 har hatt anledning til å bruke disse fram til 2023 (HK-dir, 2022b). Dette gjør at bruken av Erasmus+ i 2022 og til dels i 2023 trolig har vært kunstig høy. Det kan derfor ventes en ytterligere nedgang i Erasmus-mobiliteten neste år, når utestående midler fra pandemiårene er oppbrukt.

Figur 4.3 Utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ 2014–23 av totalt antall studenter. Prosent

Kilde: DBH

Det er nå 30 prosent flere studenter på utveksling fra Norge gjennom Erasmus+ enn i siste normalår før pandemien (2019). Dette går fram av vedleggstabell V4.1, som viser institusjonenes antall og andel utvekslingsstudenter i Erasmus-programmet i årene 2014–22. Antallet utvekslede gjennom programmet gikk ned med 8 prosent siste år. Den nasjonale strategien for Erasmus+ har som mål at 30 000 studenter reiser på utvekslingsopphold i løpet av inneværende programperiode, 2021–27 (Kunnskapsdepartementet, 2021). For å nå dette målet, må antallet utvekslede i programmet øke med over 30 prosent fra nivået i 2023. Med en forventet nedgang i utvekslingen gjennom programmet framover blir det enda lenger fram til det nasjonale målet.

Siste års nedgang er markert høyere blant de private lærestedene med 29 prosent, mot en nedgang på 5 prosent ved de statlige. Samlet har de statlige institusjonene en høyere andel studenter på utveksling i Erasmus+ (1,5 prosent) enn de private (0,7 prosent). De siste ti årene har imidlertid de private institusjonene tredoblet antallet studenter de sender ut gjennom programmet. Også de statlige institusjonene har hatt betydelig økt bruk av utmobilitet gjennom Erasmus de siste ti årene og har doblet antallet de sender ut.

Det store omfanget av utveksling ved NHH kommer igjen til syne i statistikken (se kapittel 4.1.2). Ved NHH reiste 8,2 prosent på utveksling gjennom Erasmus+ i 2023, noe som er langt over den nasjonale andelen på 1,4 prosent vist i Figur 4.3. Blant de private høyskolene ligger igjen BAS høyt med 8,8 prosent. Ikke overraskende er det derimot de største institusjonene som sender ut flest hoder. I 2023 sender NTNU ut om lag 1 000, UiB 500 og UiO 470 Erasmus-studenter.

Det er over dobbelt så mange Erasmus-studenter på utveksling til Norge (8 400) som fra Norge (3 800). Dette kommer fram av vedleggstabell V4.7, som viser utreisende og innreisende Erasmus-studenter per institusjon i 2023. Med unntak av enkelte mindre institusjoner med svært lave Erasmus-tall, mottar samtlige institusjoner flere tilreisende studenter i programmet enn de sender ut. Til sammen har de private institusjonene bedre balanse i Erasmus-mobiliteten enn de offentlige, men de private høyskolene deltar også i mindre grad i programmet enn de offentlige.

Erasmus+ (2021–2027) er også en hovedarena for norske institusjoners internasjonale samarbeid om høyere utdanning. Programmet gir støtte til internasjonal mobilitet, prosjektsamarbeid og politikkutvikling. Selv om mobilitet er det største og mest brukte virkemiddelet, men programmet rommer også mange andre samarbeidsformer, der samarbeidspartnerskap^[29] er mest brukt. De såkalt sentraliserte tiltakene forvaltes av EU sentralt, og det er sterk internasjonal konkurranse om midlene. Blant tiltakene er Europeiske universiteter, Europeiske lærerakademier, Innovasjonsallianser, Erasmus Mundus fellesgrader og Jean Monnet tiltak for europastudier.

HK-dir utarbeidet i 2022 en rapport om norsk deltakelse i Erasmus+ og hvordan norske institusjoner hadde tatt i bruk det nye programmet (HK-dir, 2022b). Rapporten viste at så godt som alle norske institusjoner deltar i Erasmus+, men i ulikt omfang. Noen er med i enklere tiltak, som mobilitet, mens andre og mer erfare institusjoner deltar i så godt som alle deler av programmet og bruker programmet sammen med andre EU-tiltak, framfor alt Horisont Europa. Nest etter mobilitet fant rapporten at samarbeidspartnerskap (tidligere «strategiske partnerskap») er det mest brukte tiltaket for norske institusjoner.

Figur 4.4 viser den norske deltakelsen i samarbeidspartnerskap fordelt på institusjon for årene 2021–2024. I denne perioden har i alt 18 universiteter og høyskoler vært med i samarbeidspartnerskap som har fått støtte. En gjennomgang av den første programperioden slo fast at NTNU skilte seg ut med høy deltakelse, også sett i forhold til institusjonens størrelse (HK-dir, 2022b). Også i Figur 4.4 skiller NTNU seg ut, og står for 24 av i alt 111 innvilgede samarbeidspartnerskap med norsk deltakelse. Samlet står disse partnerskapene for nesten 25 prosent av beløpet de 111 partnerskapene totalt er tildelt. UiS og HVL er med i henholdsvis 14 og 13 av partnerskapene innvilget 2021–2024. Ser vi antall prosjekter i forhold til tallet på studenter ved institusjonene, kommer både UiS og HVL høyere ut enn NTNU. Seks andre institusjoner er med i mellom fem og ti partnerskap, mens ti institusjoner er med i mellom ett og fire partnerskap.

Figur 4.4 Deltakelse i Erasmus+ samarbeidspartnerskap. Partnerskapenes tildelte beløp (euro) og antall partnerskap

Merk: Tildelt beløp for partnerskapene er totalt beløp for alle deltakende institusjoner. Tallene gjelder hele perioden 2021–2024.

Kilde: Europakommisjonen

Ved begynnelsen av forrige programperiode var den norske deltakelsen i sentraliserte tiltak beskjeden, men økte betydelig fram mot 2021 (HK-dir, 2022b). Figur 4.5 viser norske institusjoners deltakelse i sentraliserte tiltak i tildelinger gjort fra og med 2021 fram mot 2024. Samlet sett er det norsk deltakelse i 73 prosjekter. I 61 av prosjektene er den norske institusjonen med som partner, og i 12 prosjekter som koordinator. Det store flertallet (52) av de 73 prosjektene sorterer under delprogrammet KA2 som omfatter blant annet samarbeid for kapasitetsbygging (8 prosjekter) og ordningene Europeiske universitet (9 prosjekter), Erasmus+ Lærerakademier (8 prosjekter) og Erasmus Mundus felles mastergrader (11 prosjekter). Også for de sentraliserte tiltakene skiller NTNU seg ut med særlig stor deltakelse, men også her skyldes avstanden til andre institusjoner i stor grad NTNUs størrelse.

Figur 4.5 Norske institusjoners deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+ etter rolle i prosjekt. Tildelinger fra og med 2021. Antall prosjekt

Kilde: Europakommisjonen

I studieåret 2022-23 var det i overkant av 13 600 norske gradsstudenter i utlandet. Tallet har vært nedadgående hvert år siden toppåret 2015 og er nå på det laveste i hele den siste tiårsperioden. Nedgangen siden 2015 er på 22 prosent, det utgjør 3 800 studenter. Den markante endringen har skjedd samtidig som studentkullene i Norge har økt. I 2015 utgjorde norske gradsstudenter i utlandet 7 prosent av tallet på alle studenter i Norge, i 2023 i underkant av 5 prosent.

Nedgangen er ikke helt uventet. Allerede i 2009 (Meld. St. 14. (2008-2009)) spurte regjeringen seg om Kvalitetsreformen, gjennom nye studietilbud og økt markedsføring fra norske institusjoner, ville gjøre utenlandsstudier mindre attraktivt, relativt sett. De første tolv årene etter innføringen av Kvalitetsreformen skjedde snarere det motsatte; gradsstudier i utlandet styrket seg i popularitet. Likevel kan ikke en slik langtidseffekt som stortingsmeldingen peker på utelukkes, iallfall når man ser på hvilke utdanninger utenlandsstudentene velger. En stor andel av de norske gradsstudentene tar helseutdanninger som har høye opptakskrav i Norge og dermed er vanskelige å komme inn på. Flest, 22 prosent tar medisinstudier. Mange tar også psykologi, veterinærmedisin og odontologi, til sammen 11 prosent.

Videre studerer en av fem norske helgradsstudenter i utlandet økonomi og administrasjon. Det er nettopp økonomi som har hatt størst nedgang i antall gradsstudenter i utlandet, med 1 000 færre i 2022 enn i 2014. Dette er et fagområde som har vært i stor vekst hjemme i samme periode, se vedleggstabell V1.5. Det være grunn til å anta at det stadig økende fagtilbudet i Norge har dempet lysten kan og behovet for å tilsvarende utdanning utenfor landets grenser.

Relativt sett har nedgangen blant utenlandsstudentene de siste ni årene vært særlig merkbar innenfor humanistiske fag (42 prosent) og bildende kunst (38 prosent). Derimot har IKT hatt en nær dobling i antall helgradsstudenter utenlands i tiårsperioden, men antallet her er lavt med noe over 300 studenter i 2022.

De norske gradsstudentene i utlandet speiler sammensetningen av studentpopulasjonen hjemme relativt godt når det gjelder kjønn og akademisk nivå, som presentert i kapittel Feil! Fant ikke referansekilden. og 2.2.

Tabell 4.1 Norske gradsstudenter i utlandet 2014-2022, fordelt på fagområde

Merk: Tabellen viser norske gradsstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen per studieår

Kilde: Lånekassen

Figur 4.6 viser antall norske gradsstudenter i de mest populære landene over en tiårsperiode. I 2022 er det Storbritannia, Danmark og USA som har de største andelene av de norske gradsstudentene, med henholdsvis 20, 15 og 12 prosent. I en spørreundersøkelse blant norske gradsstudenter i utlandet gjennomført av NIFU (Hovdhaugen & Wiers-Jenssen, 2017), svarte mer enn halvparten av studentene at gode forkunnskaper i språk hadde avgjørende eller stor betydning for valg av studieland.^[30] Statistikken tyder på at dette fortsatt er tilfellet, gitt at nordiske og engelskspråklige land er så populære. Mange nordmenn tar også utdanningen sin i Polen (11 prosent), noe som henger sammen med at polske universiteter tilbyr et stort volum av engelskspråklige medisinstudier.

Storbritannia har ligget på topp i hele perioden og er fortsatt det mest ettertraktede studielandet for helgradsstudenter. Likevel er tallet på nordmenn som tar en akademisk grad i Storbritannia nær halvert de siste ti årene, fra 5 000 i 2013 til i underkant av 2 800 i 2022. Også Australia har opplevd bortimot en halvering i antall norske gradsstudenter, fra nær 1 100 i 2013 til nær 600 ti år senere. Et interessant unntak er Spania, som nå har tre og en halv gang så mange norske gradsstudenter som for ti år siden. Dette er ikke overraskende, gitt at spansk i flere år har vært det mest populære fremmedspråket både i ungdomsskole og videregående.^[31]

Figur 4.6 Norske gradsstudenter i utlandet, fordelt på land. Antall

Merk: Figuren viser norske gradsstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen per studieår

Kilde: Lånekassen

I 2023 var det nær 9 000 internasjonale gradsstudenter i Norge, ifølge SSB. Halvparten av disse studentene kom fra ulike land i Europa og 35 prosent kom fra Asia. Av de europeiske studentene kommer de aller fleste fra land innenfor EU/EØS, inkludert Sveits. Dette går fram av Figur 4.7, som viser landbakgrunnen til de internasjonale gradsstudentene i Norge fordelt på ulike verdensdeler.

Figur 4.7 Gruppert landbakgrunn for internasjonale studenter i Norge. Andel

Kilde: SSB

Årets tall representerer en reduksjon i antall internasjonale gradsstudenter på 22 prosent fra året før. I årene forut, steg antallet internasjonale studenter i Norge fra 10 800 i 2014 til 11 500 i 2022. Dette tilsvarer en samlet vekst på 6 prosent, eller nærmere 700 personer i årene før 2023. Tilstandsrapporten har tidligere rapportert høyere tall for hvert av disse årene. Dette skyldes at datagrunnlaget har inkludert kandidater på ph.d.-nivå, mens disse i år er tatt ut for samtlige årstall i tidsserien.

Figur 4.8 viser utviklingen i perioden 2014–2023 for de sju landene som hadde flest studenter i Norge. I 2023 er det flest internasjonale studenter fra Pakistan, Danmark, Tyskland, Iran og Sverige i Norge. Hvert av disse landene er registrert med i underkant av 500 studenter i Norge. Rundt 400 studenter kommer fra Bangladesh og Kina. Et tilsvarende antall av de internasjonale studentene er registrert med Norge som opphavsland. Dette er i stor grad personer som har norsk landbakgrunn, men som har tatt videregående utdanning i utlandet. At en norsk statsborger, født og oppvokst i Norge kan telle som internasjonal student i Norge, illustrer noe av utfordringen med datagrunnlaget om internasjonale studenter. Se faktaboks for mer informasjon om problematikken.

Figur 4.8 Internasjonale studenter i Norge 2014–23, land med flest studenter

Kilde: SSB

Nesten samtlige av landene i Figur 4.8 har hatt en nedgang siste år.Nedgangen er ikke overraskende. Høsten 2023 innførte regjeringen studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits.^[32] Både Kunnskapsdepartementet og sektoren forventet at innføringen ville medføre en betydelig nedgang i antall nye internasjonale studenter fra land utenfor Europa (Regjeringen, 2022). Figur 4.9 viser antall gradsstudenter fra betalingspliktige land og land unntatt studieavgift i Norge. Figuren viser en tydelig nedgang blant den betalingspliktige studentgruppen siste år på 28 prosent. I årene forut (2014-2022) har derimot denne gruppen økt betydelig, 27 prosent. Sammenlignet med for ti år siden er det nå nær 500 færre internasjonale studenter fra såkalte tredjeland i Norge, en nedgang på 8 prosent.

Figuren nedenfor viser imidlertid også en nedgang på om lag 10 prosent blant gradsstudenter fra EØS-området siste år. Blant disse landene har utviklingen gått gradvis nedover de siste ti årene, og det siste årets nedgang kan ses som en forlengelse av denne trenden. Det er nå 28 prosent færre gradsstudenter i Norge fra EØS enn for ti år siden. Relativt sett utgjør studenter fra det europeiske økonomiske samarbeidsområdet likevel en større andel av de internasjonale studentene i Norge nå enn på seks år. Mens studenter fra EØS i 2022 utgjorde 34 prosent av den totale massen av internasjonale gradsstudenter i Norge, utgjør de 39 prosent i 2023. Vedleggstabell V4.10 gir ytterligere detaljer om hvilke land de internasjonale studentene i Norge kommer fra.

Figur 4.9 Fordeling av internasjonale gradsstudenter i Norge på landbakgrunn fra EU/EØS og øvrige land

Kilde: SSB

Tall fra DBH over studenter med utenlandsk statsborgerskap viser et lignende mønster. Sammenliknet med høstsemesteret 2022, er antallet opptatte gradsstudenter fra tredjeland nesten halvert i 2023. Med en nedgang på i overkant av 1 500 opptatte studenter (59 prosent) er det programmer på masternivå som har blitt mest påvirket. Utviklingen går i motsatt retning for studenter fra EØS og Sveits, med 18 prosent flere opptatte studenter etter innføringen av studieavgift enn året før.

Totalt er det i 2023 nær 5 500 registrerte gradsstudenter fra land utenfor det europeiske samarbeidsområdet i Norge. De fleste av disse betaler ikke skolepenger av ulike årsaker. Noen har oppholdsgrunnlag som gir fritak for studieavgift, andre har påbegynt studiene sine før studiegebyret ble innført. Vel så interessant som å se på alle studenter fra land utenfor EØS, er det derfor å se på hvor mange betalende studenter institusjonene selv rapporterer til DBH. Høsten 2023 er det ifølge DBH registrert 461 betalende tredjelandsstudenter i Norge. Om lag to tredeler av disse kommer fra Asia. Flest betalingsstudenter kommer fra Filipinene og Kina, som hver har 12 prosent av betalingsstudentene i Norge. Ytterligere 11 prosent av studentene kommer fra USA og 10 prosent fra Iran. Totalt kommer 37 prosent av de betalende tredjelandsstudentene fra Norges prioriterte samarbeidsland utenfor Europa.^[33]

Usikkert datagrunnlag overestimerer antallet internasjonale studenter

Tallene for internasjonale studenter som presenteres i denne rapporten er levert av SSB. Tallene er utarbeidet på grunnlag av OECDs definisjon av internasjonale studenter og omfatter alle individer som har krysset landegrenser for å studere, unntatt utvekslingsstudenter. Gruppen av internasjonale studenter vil dermed inkludere både helgradsstudenter og studenter på enkeltemner og årsenheter som ikke er på utveksling.

SSB har operasjonalisert OECDs definisjon som «studenter som har sin videregående opplæring fra utlandet og som har flyttet til Norge for mindre enn fem år siden». Imidlertid er opplysninger om land for videregående opplæring ofte ukjent. I slike tilfeller bruker SSB statsborgerskap, samt opphold i Norge i mindre enn fem år, som utvalgskriterier.

I praksis gir denne operasjonaliseringen langt flere internasjonale studenter enn de som krysser grensen for å studere i Norge og som dermed skal regnes som internasjonale studenter i OECDs forstand. Tellingen kan for eksempel omfatte personer som kommer for å arbeide og deres familiemedlemmer, eller flyktninger og asylsøkere med oppholdstillatelse.

Populære fagområder og institusjoner

Hvilke fagområder kommer internasjonale studenter til Norge for å studere? Svaret er hovedsakelig naturvitenskapelige og tekniske fag og humanistiske og estetiske fag. Til sammen har disse fagområdene halvparten av alle internasjonale gradsstudenter i Norge i 2023, se vedleggstabell V4.11 for en mer detaljert oversikt. Samtlige fagområder opplever nedgang i internasjonale gradsstudenter siste år. Størst er nedgangen innen naturvitenskapelige og tekniske fag og økonomiske og administrative fag. Begge disse fagområdene har en nedgang på 29 prosent fra året før.

Hvilke studier tar så de internasjonale studentene som må betale for utdanningen? Her finner vi flest innen økonomiske og administrative fag og, igjen, humanistiske og estetiske fag. Hvert av disse fagområdene huser 27 prosent av betalingsstudentene. Innenfor humanistiske og estetiske fag er nær hver tredje student fra Filipinene. De aller fleste av disse tar bachelorstudier ved private, kristne høyskoler. Innen økonomiske og administrative fag er det flest studenter fra Kina, 17 prosent. Nesten fire av fem betalingsstudenter i økonomiske og administrative fag er registrert ved BI.

Hver femte betalingsstudent tar naturvitenskapelige og tekniske fag. Her kommer studentene særlig fra Iran (24 prosent), Pakistan (15 prosent) og India (12 prosent). En stor andel av studentene innenfor dette fagområdet er registrert ved Universitetet i Stavanger, 35 prosent. Totalt er det BI som rapporterer om flest betalende tredjelandsstudenter (98 studenter) i 2023, etterfulgt av Universitetet i Stavanger (66 studenter) og Universitetet i Oslo (63 studenter).

Ved BI og andre private læresteder innebærer overgangen til studiegebyr en mindre endring enn ved de offentlig finansierte institusjonene, siden disse allerede finansierer mye av driften gjennom skolepenger. For tredjelandsstudentene ved private læresteder innebærer innføringen av studiegebyr kun et påslag på 30% i studieavgiften i forhold til tidligere. Påslaget skyldes at private høyskoler ikke lenger kan bruke statlige tilskudd til å dekke driftskostnader til utdanning for studenter som er pliktige å betale studiegebyr.

Figur 4.10 Utenlandske studenter som betaler studieavgift per fagområde, 2023

Kilde: DBH

Vedleggstabell V4.12 viser hvilke institusjoner de internasjonale studentene er fordelt på. Her er både de som betaler studieavgift og de som er fritatt inkludert. Ikke overraskende er det de største lærestedene som har flest internasjonale studenter; NTNU (1 200), UiO (1 100) og UiB (750) i 2023. Disse har hatt en nedgang på henholdsvis 29 prosent, 24 prosent og 19 prosent siste år. Blant andre store institusjoner har særlig NMBU og HVL hatt nedgang, hver med en reduksjon i antallet internasjonale studenter på 38 prosent siden 2022. Blant de mindre institusjonene er nedgangen (23 prosent) særlig merkbar for KhiO, hvor om lag hver femte student er internasjonal.

Ifølge OECDs statistikk, var Norge allerede før innføringen av studiegebyr blant OECD-landene med lavest andel internasjonale studenter. OECD oppgir at Norge i 2019 hadde i overkant av 4 prosent internasjonale studenter. I samme statistikk hadde Sverige 7 prosent, Finland 8 prosent og Danmark 11 prosent internasjonale studenter (OECD, 2023). Det er likevel verdt å merke seg at tallene ikke nødvendigvis er utregnet på samme måte i alle landene. Etter hvert som gruppen av tredjelandsstudenter som påbegynte studier i Norge før høsten 2023 uteksamineres, er det grunn til å forvente ytterligere nedgang blant studenter fra tredjeland. For å motvirke noe av nedgangen har Utenriksdepartementet etablert en stipendordning, NORSTIP, som retter seg mot studenter fra utvalgte samarbeidsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Ordningen legger opp til finansiering av inntil 200 studenter på toårige engelskspråklige masterprogrammer totalt, for begge opptakene høsten 2024 og 2025.