Forord - Sammendrag
- Summary
- 1. Innledning
- 2. Overordnet tilfredshet
- 3. Undervisning
- 4. Tilbakemelding og veiledning
- 5. Sosialt og faglig læringsmiljø
- 6. Fysisk læringsmiljø og infrastruktur
- 7. Organisering av studieprogrammet
- 8. Vurderingsformer (tidligere eksamen og vurdering)
- 9. Læringsutbytte
- 10. Eget engasjement
- 11. Tilknytning til arbeidslivet
- 12. Praksis
- 13. Tidsbruk
- 14. Bruk av kunstig intelligens
- 15. Oppmøte ved lærested
- 16. Valgbare spørsmålsbatteri
- 17. Figurliste
- 18. Tabelliste
Studiebarometeret 2025
9. Læringsutbytte
Læringsutbytte handler om studentenes opplevelse av hva de lærer gjennom studiet sitt, både faglig og personlig. Studentene svarte på «Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder»:
- teoretisk kunnskap
- kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning
- egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid
- yrkes- og fagspesifikke ferdigheter
- evne til refleksjon og kritisk tenking
- samarbeidsevne
- muntlig kommunikasjonsevne
- skriftlig kommunikasjonsevne
- evne til å tenke nytt
- evne til å arbeide selvstendig
Indeksverdi blir ikke regnet ut for læringsutbytte. Dette egner seg ikke til å samle i én indeks. Flere underliggende dimensjon er dekket, og studieprogrammene vektlegger ulike typer læringsutbytte på forskjellige tidspunkt i studieløpet.
Spørsmålet om «egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid» har høy andel «Vet ikke», med 9 prosent, mens det var på 6 prosent når det gjaldt yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Dette har sannsynligvis å gjøre med lav relevans for noen nivå og studieprogram.
Svarene for læringsutbytte i 2025 fordeler seg i hovedsak likt med hvordan det var i 2024. Figur 9-1 gir oversikten og viser at studentene i 2025 er mest tilfredse med læringsutbyttet sitt når det gjelder evne til å arbeide selvstendig, samarbeidsevne, evne til refleksjon og kritisk tenking og skriftlig kommunikasjonsevne. De er minst tilfredse med læringsutbyttet sitt knyttet til egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid, kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning og yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Grunnen til lave resultatet på disse spørsmålene kan være at denne typen læring og erfaring ofte kommer senere i studieløpet. Mange av de som svarer på Studiebarometeret, er bachelorstudenter på 2. studieår, og under ser vi på hvordan disse svarer sammenliknet med studenter på toårige mastere. Disse studentene er i sitt andre studieår og har dermed kun litt over ett semester igjen av masterstudiet på tidspunktet for undersøkelsen.
Figur 9‑1 Svarfordeling på spørsmålene om studentenes læringsutbytte. Studiebarometeret 2025. Prosent.
Figur 9-2 og figur 9-3 gjengir resultater fordelt på treårige bachelorprogrammer og toårige masterprogrammer. Det gjelder henholdsvis spørsmålet om egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid og om kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning. Forskjellen i resultatene vises klart mellom disse to studienivåene. 60 prosent på toårig master svarer 4 eller 5 på spørsmålet om hvor tilfredse de er med læringsutbytte når det gjelder egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid. 38 prosent på treårig bachelor svarer det samme. 64 prosent av studentene på toårig master er tilfredse med læringsutbyttet sitt om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning. Tilsvarende for treårig bachelor er 46 prosent. Samtidig kunne man kanskje forvente at resultatet for studentene på toårige masterprogrammer skulle vært noe høyere. Disse studentene er i sitt andre studieår og har dermed kun litt over ett semester igjen av masterstudiet på tidspunktet for undersøkelsen.
Figur 9‑2 Svarfordeling om egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid, for treårige bachelor- og toårige masterprogrammer. Studiebarometeret 2025. Prosent.
Figur 9‑3 Svarfordeling om kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning, for treårige bachelor- og toårige masterprogrammer. Studiebarometeret 2025. Prosent.
Figur 9-4 viser resultatene for spørsmålet om yrkes- og fagspesifikke ferdigheter fordelt på ulike studienivåer og typer i 2025. Erfaringsbaserte mastere har den høyeste andelen tilfredse på 70 prosent, tilsvarende som for 2024. Det er mindre variasjoner mellom de andre, treårig bachelor og toårig master på henholdsvis 54 til 51 prosent. Profesjonsstudiene og femårige mastere har laveste andel med tilfredse med de yrkes- og fagspesifikke ferdighetene, på henholdsvis 45 og 41 prosent.
Figur 9‑4 Svarfordeling om yrkes- og fagspesifikke ferdigheter, for treårige bachelor-, toårige og femårige masterprogrammer, profesjonsstudier og erfaringsbaserte masterprogrammer. Studiebarometeret 2025. Prosent.
Tabell 9-1 viser gjennomsnittsverdier for alle spørsmålene om læringsutbytte med oversikt for alle årene spørsmålene har vært inkluderte. Hovedbildet er stabilitet over tid. Det gjelder også for årene 2013–2018, som vises samlet. De små endringene fra år til år kan oftest tilskrives marginale endringer, som gjør at tallet rundes ned eller opp. Tre påstander hadde sin høyeste gjennomsnittsverdi i 2024, siden 2013, og dette gjentar seg i 2025. I tillegg til disse resultatene kommer høyeste gjennomsnittverdi i perioden i 2025 om kunnskap om vitenskapelige arbeidsmetode og forskning (3,5).
Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: | 2013–2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Teoretisk kunnskap | 3,8 | 3,8 | 3,7 | 3,7 | 3,7 | 3,8 | 3,8 | 3,8 |
Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning | 3,4 | 3,4 | 3,3 | 3,3 | 3,3 | 3,4 | 3,4 | 3,5 |
Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid | 3,1 | 3,2 | 3,1 | 3,1 | 3,1 | 3,2 | 3,3 | 3,3 |
Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter | 3,5 | 3,4 | 3,3 | 3,3 | 3,3 | 3,4 | 3,4 | 3,5 |
Evne til refleksjon og kritisk tenking | 3,9 | 3,9 | 3,9 | 3,8 | 3,9 | 3,9 | 4,0 | 4,0 |
Samarbeidsevne | 4,0 | 4,0 | 3,9 | 3,9 | 4,0 | 4,0 | 4,0 | 4,0 |
Muntlig kommunikasjonsevne | 3,7 | 3,7 | 3,6 | 3,6 | 3,7 | 3,7 | 3,8 | 3,8 |
Skriftlig kommunikasjonsevne | 3,9 | 3,8 | 3,8 | 3,8 | 3,8 | 3,8 | 3,9 | 3,9 |
Evne til å tenke nytt | 3,6 | 3,7 | 3,6 | 3,6 | 3,6 | 3,7 | 3,7 | 3,7 |
Evne til å arbeide selvstendig | 4,1 | 4,1 | 4,1 | 4,1 | 4,1 | 4,2 | 4,2 | 4,2 |
Tabell 9-2 gir oversikt over gjennomsnittsverdier for ulike utdanningstyper i 2025. Utdanninger vektlegger ulike læringsutbytter på ulike stadier i utdanningsløpet. Derfor er det kun inkludert femteårsstudenter på profesjonsstudier og femårige mastere. Disse studentene har gått lenge på samme studium og bør ha størst forutsetninger for å svare på spørsmål om læringsutbytte. Tabellen viser kun utdanningstyper med 40 eller fler respondenter. Resultatene for 2025 omfatter åtte fagområder, som er flere enn i 2024. Det betyr at flere av fagområdene kan være basert på relativt få svar.
Læringsutbyttet varierer basert på fagområdene, med ulike faglige prioriteringer og tilnærminger til yrker. Evne til refleksjon og kritisk tenkning, 3,8 til 4,2, og evne til å arbeide selvstendig, 4,0 til 4,4, gir minst spredning i verdi på tvers av studieområdene. Disse ligger generelt høyest i læringsutbytte. Det er også generelt høye verdier for samarbeidsevne, mellom 4,3 og 3,9, med unntak for, juridiske fag. Det er tydelige skiller mellom fag i læringsutbytte i muntlig og skriftlig kommunikasjon, hvor arkitektur og juridiske fag ser ut til å ha omtrent motsatt prioritering. Jevnt over er de laveste verdiene på læringsutbytte knyttet til yrkes- og fagspesifikke ferdigheter, mellom 3,1 og 3,6, til kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning, 2,9 til 3,5 med unntak for psykologi, og med lavest fordeling av gjennomsnittverdier egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid, 2,5 til 3,3.
Tabell ‑ Gjennomsnittsverdi for spørsmålene om læringsutbytte for femteårsstudenter på profesjonsstudier og femårige mastere. Studiebarometeret 2025.
Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: | Arkitektur | Grunn-skole-lærer | Juridiske fag | Lektor | Medisin | Odont-ologi | Psyk-ologi | Sivil-ingeniør |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Teoretisk kunnskap | 3,4 | 3,5 | 4,0 | 3,7 | 3,9 | 3,9 | 3,8 | 4,0 |
Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning | 2,9 | 3,2 | 3,1 | 3,5 | 3,3 | 3,2 | 3,9 | 3,4 |
Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid | 3,3 | 3,1 | 2,5 | 3,3 | 2,9 | 2,9 | 3,1 | 3,2 |
Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter | 3,6 | 3,4 | 3,1 | 3,4 | 3,4 | 3,5 | 3,4 | 3,1 |
Evne til refleksjon og kritisk tenking | 4,2 | 3,9 | 4,2 | 4,0 | 3,8 | 4,0 | 4,0 | 3,8 |
Samarbeidsevne | 4,3 | 4,1 | 3,6 | 3,9 | 4,0 | 4,1 | 4,0 | 4,0 |
Muntlig kommunikasjonsevne | 4,2 | 4,0 | 3,4 | 3,8 | 4,0 | 4,0 | 3,7 | 3,5 |
Skriftlig kommunikasjonsevne | 3,4 | 3,8 | 4,3 | 3,9 | 3,6 | 3,8 | 3,8 | 3,8 |
Evne til å tenke nytt | 4,2 | 3,5 | 3,4 | 3,5 | 3,3 | 3,4 | 3,3 | 4,0 |
Evne til å arbeide selvstendig | 4,4 | 4,0 | 4,4 | 4,1 | 4,1 | 4,2 | 4,1 | 4,3 |
Figur 9-5BA
Figur 9-5MA