Studiebarometeret 2025

Disse spørsmålene skal ikke å avdekke om et studieprogram er relevant for arbeidslivet, men hvordan studentene opplever at institusjonen jobber med å informere om mulighetene i arbeidslivet, og hvordan arbeidslivet blir trukket inn i undervisningen. Dette er gjort for å unngå at svarene blir påvirket av forhold utenfor studiet og institusjonen, som konjunkturer innenfor ulike bransjer. Studentene fikk følgende informasjon før spørsmålene skulle besvares:

«Her ønsker vi at du tenker på den informasjonen og de mulighetene du får via både studieprogrammet ditt og andre aktører på institusjonen, som for eksempel karrieresenter og studentforeninger.»

I hvilken grad opplever du det følgende:
Jeg får god informasjon om hvordan kompetansen min kan brukes i arbeidslivet.

• Jeg får god informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for meg.
• Jeg får innføring i hvordan jeg kan formidle min egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere.
• Representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen (f.eks. som gjesteforelesere/kursholdere).
• Det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet.

Påstanden om muligheter for å jobbe med prosjekter i samarbeid med arbeidslivet, har en høy andel «Vet ikke/ikke relevant», på 14 prosent. Dette skyldes antagelig at en del studenter ikke opplever dette som relevant i sitt studieprogram.

I figur 11-1 ser vi at over halvparten av studentene svarer 4 eller 5 på to av påstandene. Det gjelder om de får god informasjon henholdsvis om hvordan kompetansen deres kan brukes i arbeidslivet og om hvilke yrker/bransjer som er relevante for dem. De er altså mest fornøyde med påstandene om informasjon. Litt færre, men likevel 46 prosent, svarer tilsvarende på om representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen. 38 prosent, er godt fornøyde med arbeidslivstilknytningen når det gjelder muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet. 30 prosent svarer tilsvarende om innføring de har fått i hvordan de kan formidle egen kompetanse til mulige arbeidsgivere. En mulig forklaring på den lave andelen godt fornøyde på de to sistnevnte påstandene, kan være at dette i større grad skjer i løpet av det tredje studieåret for bachelorstudenter.

Figur 11‑1 Svarfordeling påstander om tilknytning til arbeidslivet. Studiebarometeret 2025. Prosent.

Gjennomsnittsverdier for påstandene og indeksen for påstandene samlet, er vist i tabell 11-1. Samtlige påstander har i 2025 lik eller økt gjennomsnittsverdi sammenlignet med 2024. Det er kun en påstand som har en lavere verdi i 2025 enn 2019, før koronapandemien. Verdien for flere av påstandene har ikke vært høyere i perioden. Det gjelder «Representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen», «Det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet» og «Jeg får god informasjon om hvordan kompetansen min kan brukes i arbeidslivet». Vi kan se dette mot, tidligere års tilbakemeldinger om at flere miljøer har arbeidet med å forbedre informasjon om arbeidslivet og å styrke samarbeidet med arbeidslivet. Og blant annet meldinger om økt bruk av gjesteforelesere, praksis og muligheter for prosjekter i samarbeid med arbeidslivet. Det er mulig dette begynner å gi noe resultat, selv om indeksen for alle påstandene har likt nivå de siste tre årene.

Tabell ‑ Gjennomsnittsverdier og indeksverdi for påstandene om tilknytning til arbeidslivet. Studiebarometeret 2019–2025.

I figur 11-2 vises verdien for de fem utdanningstypene med høyest og lavest gjennomsnittsverdi på indeksen for arbeidslivstilknytning. Verdien varierer stort fra medisin på 3,8 til filosofi nede på 2,2. Filosofi har hatt lavest snitt på denne indeksen i alle år, mens medisin og odontologi har delt topplasseringen. Denne indeksen har størst variasjon mellom utdanningstypene. Generelt opplever studenter på profesjonsutdanninger i større grad at arbeidslivet bidrar inn i studiet, enn det studentene på disiplinbaserte fag gjør. Dette vises ved at de fem høyeste verdiene er profesjonsrettede utdanninger, med verdier over 3,5, mens de fem laveste er disiplinbaserte fag, med verdier fra 2,5.

Figur 11‑2 De fem utdanningstypene med høyest og lavest verdi på indeksen for arbeidslivstilknytning. Studiebarometeret 2025. Gjennomsnittsverdi.