Forord - Sammendrag
- Summary
- 1. Innledning
- 2. Overordnet tilfredshet
- 3. Undervisning
- 4. Tilbakemelding og veiledning
- 5. Sosialt og faglig læringsmiljø
- 6. Fysisk læringsmiljø og infrastruktur
- 7. Organisering av studieprogrammet
- 8. Vurderingsformer (tidligere eksamen og vurdering)
- 9. Læringsutbytte
- 10. Eget engasjement
- 11. Tilknytning til arbeidslivet
- 12. Praksis
- 13. Tidsbruk
- 14. Bruk av kunstig intelligens
- 15. Oppmøte ved lærested
- 16. Valgbare spørsmålsbatteri
- 17. Figurliste
- 18. Tabelliste
Studiebarometeret 2025
12. Praksis
Praksis er en sentral del av profesjonsutdanninger, men også flere disiplinutdanninger tilbyr ulike former for praksis. Kun studenter som oppga å ha hatt praksis fikk spørsmål om praksis. 41 prosent av studentene svarte «Ja» på spørsmålet «Har du hatt praksis som en del av studieprogrammet ditt?», 59 prosent svarte «Nei». Det finnes mange måter å forstå praksis på. For å tydeliggjøre hva vi mener i undersøkelsen fikk studentene fikk følgende hjelpetekst i undersøkelsen:
«Praksis foregår ofte på en ekstern arbeidsplass, for eksempel på sykehus, skole, bedrift (ekstern praksis). Praksis kan også være internt på høyskolen/universitetet, for eksempel på internklinikk ved institusjonen (intern praksis). Praksis kan være valgfri eller obligatorisk».
Figur 12-1 viser andelen av studenter som har oppgitt å ha hatt praksis i ulike fagområder. Andelen er høy i de mange tradisjonelle profesjonsutdanningene. At andelen er noe lavere i profesjonsutdanninger som odontologi og medisin kan henge sammen med tidspunkt for undersøkelsen, ettersom disse studiene ofte har lengre praksisperioder mot slutten av studiet. Disiplinfag som religion har en relativt høy andel studenter som har hatt praksis sammenlignet med flere andre fag innen humaniora.
12-1 Andel studenter som har hatt praksis etter fagområde. Studiebarometeret 2025. Prosent.
I undersøkelsen presiserte vi følgende: «Har du hatt mer enn en praksisperiode i løpet av studieprogrammet, ber vi deg svare for den praksisperioden du hadde sist. Dersom du er i praksis nå, ber vi deg svare for nåværende praksisperiode.» Denne avgrensningen ble gjort for å tydeliggjøre for studentene hvilken praksis de skal vurdere, vi tar også utgangspunkt i at studentene husker sist praksisperiode best.
12-2
12-3
12-4
12.1 Studentenes vurdering av praksis
Vi har undersøkt organisering av og læring i praksis, se figur 12-2. Gjennomgående er studentene tilfreds med praksis. Fordelingen viser at 77 prosent av studentene er tilfreds med læringsutbyttet fra praksisperioden (oppgir 4-5 tilfredshet). Kun 8 prosent oppgir 1-2 tilfredshet, mens 15 prosent oppgir 3. Tilfredsheten med læringsutbyttet er stabil, 75 % oppga at de var tilfredse (4-5) i studiebarometeret i 2024. Studentene er minst tilfreds med forberedelsene til praksis, 18% av studentene er mindre tilfreds på dette området (svarte 1-2).
12-2 Svarfordeling tilfredshet med praksis. Studiebarometeret 2025. Prosent.
[Indekstabell med utvikling over tid kan vurderes, men viser stabilitet, kan det være verdt å se på noen utvalgte studieprogram over tid? 2020 – 2025 Eks utdanningene der flest oppgir å ha praksis]
12.2 Ulikheter mellom fagområder
Ulike utdanningsprogram har også ulik organisering og omfang av praksis. Figur 12-3 viser de fem fagområdene med høyest gjennomsnittlig vurdering av praksis og de fem fagområdene med lavest vurdering av tilfredshet. Fagområdene som skårer høyest og lavest er på tvers av både disiplin, profesjonsutdanninger og fagretninger. Vi ser med andre ord ingen klare mønstre på overordnet nivå som kan forklare hvorfor enkelte fagområder skårer høyt og lavt. Grunnskolelærer har for eksempel lang erfaring med å gjennomføre praksis, men skårer lavt, det samme gjelder sosiologi som skårer høyt på tilfredshet. Fagområdene «språk» og «fysiske og kjemiske fag» omfatter begge brede disipliner, mens studentenes vurdering av praksis er svært ulik.
12-3 Fagområder med høyest og lavest tilfredshet med praksis. Studiebarometeret 2025. Gjennomsnittlig indeks.