TESTDATA

TESTDATA

TESTDATA

Hopp til hovedinnhold

Studiebarometeret 2025

13. Tidsbruk

Tilstrekkelig høy studieinnsats er én forutsetning for at studentene skal sitte igjen med et godt læringsutbytte. Derfor spør vi om studentenes tidsbruk. Studentene oppgir antall timer per uke, gjennomsnitt hittil i studiet (ikke medregnet ferie), de bruker på:

  • læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant)
  • egenstudier (lese pensum, gjøre oppgaver, delta på kollokvier og annet gruppearbeid etc.)
  • betalt arbeid

Studentene svarer med ett tall fra 0 til 80 når det gjelder læringsaktiviteter og egenstudier. På spørsmålet om betalt arbeid oppgir de et tall fra 0 til 50.

Figur 13-1 viser gjennomsnittlig antall timer brukt per uke på organiserte læringsaktiviteter, egenstudier og betalt arbeid samt total faglig tidsbruk, for årene 2014–2025. Tallene i figuren er kun basert på studenter som er registrert på heltidsprogrammer.

Total faglig tidsbruk blant heltidsstudenter har gått litt ned i 2025 sammenliknet med 2024 og er det laveste vi har målt i hele tidsperioden. Det har vært en nedadgående trend fra 2017 til 2025. I 2025 er den totale faglige tidsbruken tre timer lavere enn den var i 2017. Tid brukt på organiserte læringsaktiviteter har gått mest ned sammenliknet med tiden før pandemien. Tidsbruken i 2025 er på nivå med det laveste under pandemien.

Svarene fra studentene i 2025 viser en klar økning, på 0,9, i timer bruk til betalt arbeid fra 2024. Tid brukt på betalt arbeid er på et historisk høyt nivå med et gjennomsnitt på 10,2 timer i 2025. Fram til 2020 lå tidsbruken på rundt 8 timer, for så å øke i perioden etter. Vi antar at økningen kan skyldes økte utgifter på grunn av stigende priser. Flere studenter kan ha behov for å jobbe, eventuelt jobbe mer, og lav arbeidsledighet kan ha gitt flere studenter mulighet til å jobbe ved siden av studiene.

Figur 13‑1 Gjennomsnittlig tidsbruk i Studiebarometeret 2014–2025. Kun studenter på heltidsprogrammer. Timer per uke.

I figur 13-2 ser vi utviklingen fra 2019 til 2025 i andelen som henholdsvis arbeider ved siden av studiene og andelen som ikke gjør det. Andelen som ikke arbeider er her definert som andelen som har skrevet inn verdien «0» på spørsmålet om antall timer betalt arbeid i uka, delt på det totale antallet studenter som har skrevet en verdi på spørsmålet. De som ikke har fylt det ut er tatt ut og satt til «missing», og disse utgjør en andel på xx.

I 2025 var det 68 prosent av studentene som svarte på spørsmålet, som oppga at de arbeider ved siden av studiene. Det er den høyeste andelen oppgitt, og en økning på fire prosentpoeng fra 2024.

Figur 13‑2 Andel som arbeider ved siden av studiene og andelen som ikke gjør det. Kun studenter på heltidsprogrammer. Studiebarometeret 2019–2025. Prosent.

Figur 13-3 viser tidsbruk på betalt arbeid blant studentene som arbeider, sett opp mot tallene for alle studenter som ble presentert i figur 13-1. Andelen har økt fra 2024. Heltidsstudentene i arbeid ved siden av studiene, oppgir i 2025 et snitt på 14,9 timer i arbeidsuka. I perioden etter 2020 er det dermed flere heltidsstudenter som arbeider og de jobber flere timer per uke. Vi antar grunnen er økte kostnader kombinert med lav arbeidsledighet de senere årene, og dermed økt behov og enklere tilgang på jobb.

Figur 13‑3 Antall timer betalt arbeid i uken fordelt på alle studenter og alle studenter som rapporterer at de arbeider. Kun studenter på heltidsprogrammer. Studiebarometeret 2019–2025. Antall.

Figur 13‑4

Total faglig tidsbruk beregnes ved å addere hver students oppgitte verdi (i antall timer) på de to spørsmålene om tidsbruk på henholdsvis organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. Dersom en student kun har svart på ett av spørsmålene, er det denne tiden som vil utgjøre total faglig tidsbruk. Det betyr at verdien på det ubesvarte spørsmålet settes til null i stedet for «missing». Dersom en student ikke har svart på noen av spørsmålene, utføres det ingen beregning (verdien på total faglig tidsbruk settes til «missing»). Denne beregningen utføres på individnivå. Deretter kan det for eksempel beregnes gjennomsnittlig total faglig tidsbruk på et studieprogram eller innenfor en utdanningstype. I beregningen av henholdsvis egenstudier og organiserte læringsaktiviteter vil imidlertid et manglende svar tolkes som «missing». Derfor vil ikke alltid summen av aggregerte verdier av egenstudier og organiserte læringsaktiviteter bli lik total faglig tidsbruk på samme nivå. Forskjellene som oppstår på grunn av valg av utregningsmetode, er uansett marginale.